onsdag 31. desember 2008

2008 - et år vi kommer til å bruke som målestokk

Det er ikke alle år man umiddelbart husker for noe spesielt, Jeg er helt sikker på at vi kommer til å ha et forhold til 2008 ganske lenge. Og ikke bare fordi Obama ble valgt til president i USA. 

Men kanskje mest fordi 2008 i likhet med 1929 og 1987 var et år der en langvarig vekst og optimisme brått snudde og ble til en dyp krise i aksjemarkedet, boligmarkedet og i realøkonomien. Er vi heldige blir de langvarige effektene mindre enn "krisen i 30-årene" eller "slutten på jappetiden". Jeg tilhører nok de som mener dagens globalisering, utdanningsnivå, teknologi og arbeidsmarkeder vil hjelpe oss komme ut av denne krisen med mindre skade.

Men alvorlig er det. Vi nå kan nå slå fast at Oslo Børs falt 54 % og dermed falt 1233 milliarder i verdi i 2008. Det er et beløp som er litt større enn den norske stats samlede inntekter i løpet av et år. Oljeprisen falt 57 % fra starten av året, men mye mer siden toppen i sommer. FTSE 100 indeksen i London falt 30,9 %, Dax-indeksen i Tyskland falt 40 % og S&P 500 i New York falt 39 %. Fallet i USA er det største siden depresjonsåret 1931.

Vi får håpe vi kan lære av det som har skjedd. The Economist har en tankevekkende sak om hvordan "Generasjon Y", de som er født på 80- og 90-tallet og aldri har opplevd en slik nedgang før, forandrer atferd når de ikke lenger opplever at det er kø for å ansette dem.

Og Washington Post har hatt en veldig bra serie de siste dagene om årsakene til finanskrisen. Bra forklaringer om hvordan ompakkingen av boliggjeld foregikk. Og så er det en serie i tre deler om AIGs helt sentrale rolle som forsikrer av disse gjeldspostene. Røttene til denne avdelingen i AIG går helt tilbake til 80-tallet og er omtalt i "The Beautiful Machine".