Helgens The Economist har viet forsiden og hovedlederen til Kinas nye covid-rise, og hvordan landet nå har malt seg inn i et hjørne det det ikke er noen gode alternativer. Enten opprettholder de en nedstenging som skader både mennesker og økonomi, og har ført til åpne politiske protester. Eller så risikerer de hundretusener av døde. The Economist skriver:
"But our modelling, based on predictions of the rate at which people become infected and recover or die, suggests that, if the virus spread unencumbered, infections would peak at 45m a day. Around 680,000 people would die, even if vaccines remained potent and all of them received care. In reality vaccines wane and many would go untreated. The need for intensive-care beds would reach 410,000, almost seven times China’s capacity."Jeg vil også anbefale The Ecconomists mer omfattende briefing om covid-situasjonen i Kina. Det er store tall det er snakk om i modellene for eksponentiell virusspredning de presenterer. Og det vil få omfattende konsekvenser på innenlands og utenlands om de slår til. Men det å stramme ytterligere inn og fortsette med "null-covid"-linjen er heller ikke bærekraftig i lengden. Det bare utsetter problemet. Viruset blir ikke borte, som jo lenger nedstengning, jo høyere pris, uten lys i enden av tunellen. I følge The Economist er Kina i ferd med å få en stor økonomisk nedtur nå, tre år etter at pandemien først kom til Kina:'
"During the week of November 14th, as covid cases rose, the number of domestic flights fell by 45% year on year. The three biggest airlines lost a combined 74bn yuan in the first nine months of 2022. Subway traffic in the ten largest cities was down by 32% year on year, according to Macquarie, an Australian bank. A measure of road freight in the week to November 25th was 33% below its level the year before. Box-office revenues, a gauge of people’s willingness to go out and about, tumbled by 64%. Only 37% of cinemas were open on November 28th."
Og uviljen til å innrømme feil, ja ikke engang åpne for at det kan være litt tvil og usikkerhet i møte med det ukjente, gjør det ekstra urovekkende. Jeg tror noe av det vi gjorde best her i Norge og i mange av våre naboland var å være helt åpne og ærlige om at vi ikke hadde alle svar. At noen tiltak var et skudd i mørket. At noen tiltak måtte revurderes etter kort tid fordi det hele tiden kom ny kunnskap. Stengte vinmonopol varte for eksempel bare en dag, et av verdens mest kortvarige koronatiltak. Men ved å ikke la det gå for mye politisk prestisje i tiltakene kom vi også mye bedre igjennom krisen.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar