- We just shorted Merril Lynch

Oliver Stones film "Wall Street" fra 1987 med Gordon Gekkos (Michael Douglas) tale om at "Greed is good" er kanskje den mest kjente oppsummeringen av tidsånden og eksessene på 80-tallet. To andre slike tidsbilder er "The Bonfire of the Vanities", film og bok av Tom Wolfe og "Barbarians at the Gate", en bok om raidet på RJR Nabisco.

Og så var det "Liars Poker" av Michael Lewis fra 1989 som beskriver tiden hans som selger i Salomon Brothers i London. Thomas Friedman har i sin siste spalte i New York Times gjort oppmerksom på at Michael Lewis fortsatt skriver godt og at han nå har skrevet en helt glitrende sak om røttene til finanskrisen.

Artikkelen som er i et tidsskrift som heter Portfolio.com er den mest pedagogiske gjennomgangen jeg har sett av hvordan noen råtne boliglån i USA kan true hele verdens finansmarked. For det er jo litt mystisk at regjeringer over hele verden må trå til med finansielle redningspakker som er mange ganger større enn selve boliggjelden som startet problemet. Eller?

Lewis forteller om investoren Steve Eisman og en liten gruppe investorer som så at subprimesektoren var i alvorlige problemer og begynte å shortselge boliglån, og gradvis oppdaget at problemet var blitt mye større enn de råtne lånene. Så begynte de å nøste og oppdaget at boliglånene ble pakket om og ble innmat i mye større og mer kompliserte pakker. Men der man hele tiden var avhengig at boligprisene måtte gå opp for at korthuset ikke skulle kollapse.

"Hintz wanted to know what Eisman was up to. “We just shorted Merrill Lynch,” Eisman told him. “Why?” asked Hintz. “We have a simple thesis,” Eisman explained. “There is going to be a calamity, and whenever there is a calamity, Merrill is there.” When it came time to bankrupt Orange County with bad advice, Merrill was there. When the internet went bust, Merrill was there. Way back in the 1980s, when the first bond trader was let off his leash and lost hundreds of millions of dollars, Merrill was there to take the hit. That was Eisman’s logic—the logic of Wall Street’s pecking order. Goldman Sachs was the big kid who ran the games in this neighborhood. Merrill Lynch was the little fat kid assigned the least pleasant roles, just happy to be a part of things.".

Hele artikkelen kan som sagt anbefales (Obs! Den er på ni sider).

Lite innovasjon i Innovasjon Norge

Riksrevisjonen har laget en gjennomgang av om Innovasjon Norge oppnår målene. I dagens pressemelding skriver Riksrevisjonen:

"Undersøkelsen viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling."

Det er jo en usedvanlig saftig kritikk. De tar også et oppgjør med styringsstrukturen i Innovasjon Norge der 40 ulike eiere skriver 40 ulike oppdragsbrev, noe som gjør det ganske umulig å gjennemføre en enhetlig strategi. Hele rapporten finnes her. Og den har fått ganske bred presseomtale i blant annet Aftenposten, E24, og Dagens Næringsliv.

Aftenposten minner prisverdig nok også om at Abelia i en egen rapport fra i sommer pekte på akkurat de samme svakhetene ved Innovasjon Norges virkemidler som Riksrevisjonen kritiserer. Hyggelig å få støtte fra en slik autoritet på statlig virksomhetsstyring. Det blir interessant å se om Næringsministeren gjør noe med dette problemet i innovasjonsmeldingen hun snart skal legge fram.

Mer forskning i næringslivet i 2007

I følge helt nye tall fra Statistisk Sentralbyrå har næringslivets utgifter til forskning økt ganske kraftig fra 2006 til 2007. I 2007 forsket næringlivet for til sammen 17,5 milliarder kroner. 

I tjenestenæringene var økning på hele 16 prosent fra 2006 til 2007. Næringslivet kjøpte FoU-tjenester for 4,9 milliarder kroner i 2007, en økning på 29 %.

Nå skal man nok ikke overtolke resultatene av slike målinger. Det skjer dessuten mye innovasjonsaktiviteter i norsk næringsliv som ikke fanges opp av statistikkene, spesielt i et land som Norge som har mye innovasjon i ulike råvarebaserte prosessindustrier, men en svakere stilling innenfor noen av de mer grunnforskningsnære teknologiområdene. 

Men tallene kan i hvert fall tyde på at veksten i FoU i norsk næringsliv er høyere enn tilsvarende vekst i EU generelt akkurat nå. Vi får håpe den pågående finanskrisen ikke legger en alt for sterk demper på 2008 og 2009-tallene.  

Vi vil jo gjerne ha forskningens andel av BNP opp fordi det forskes mer og ikke fordi BNP synker.

74 ganger større på nett enn på papir

Ting skjer raskt i mediebransjen og finanskrisen vil nok øke omstillingstakten ytterligere. I England regner man med at avisenes annonseinntekter vil falle hele 21 % i 2009. Nettmedienes annonseinntekter vil vokse med to prosent i 2009 (også det er en kraftig nedgang fra i år hvor inntekten fra nettannonsering har økt med 20 %). TV-reklame i England vil falle med 10 % neste år.

I et par interessante saker i NA24/Propaganda og MediaWeek kan vi lese om utviklingen i forholdet mellom papir- og nettaviser i England. I oktober måned ble The Guardian Online den første nettavisen med 25 milloner unike månedlige brukere. Det betyr at det er 74 ganger så

mange lesere på nettet som det er papiropplag. Topplisten ser for øvrig slik ut:

1. Guardian.co.uk: 25,976,046 - opp 41.11 % fra året før

2. Telegraph.co.uk: 23,208,902 - opp 108.94 % fra året før

3. Mail Online: 21,195,062 - opp 56.64 % fra året før

4. Times Online: 20,474,001 - opp 64.56 % fra året før

5. Sun Online: 17,127,539 - opp 86.29% fra året før

Det er flere interessante trekk ved det britiske nettbaserte mediemarkedet. For det første er nettmedier i UK eksportindustri. Av leserne til de største nettavisene bor en tredjedel av leserne i UK, mens to tredeler bor i andre land. I motsetning til de fleste papirmedier som i all hovedsak selges sine aviser innenlands. Den grundige dekningen av valgkampen i USA får æren for at de britiske nettavisene også har vokst mye mer utenfor UK enn i UK de siste månedene.

For det andre kan det se ut som de engelske tabloidenes klare dominans på papir ikke finnes på nett. På nett er The Guardian og The Telegraph størst. På papir er The Sun og de andre "Red tops" klart størst, men i en klart nedadgående trend. The Sun har omtrent tre millioner i opplag på papir. Det kan virke som noe av det samme skjer i Norge. Selv om Aftenpostens opplag også går ned så faller VG og Dagbladet så mye mer at Aftenposten kan bli Norges største papiravis om to år.

For det tredje er det viktig å huske at det å være største nettavis i et land ikke er det samme som å være største nettsted i et land. I UK er the Guardian Online helt nede på 25. plass i følge Alexas måling av trafikk (dette er ikke helt det samme som unike brukere). Øverst på Alexas liste i UK er Google.co.uk, Facebook, Windows Live, Yahoo,YouTube og Google.com. 

Utviklingen i Norge viser omtrent den samme utviklingen. Sosiale nettverkstjenester, aggregatorer og søketjenester vokser mye mer enn nettaviser med redaksjonelt innhold. Alexas tall plasserer VG.no på 6. plass og Dagbladet.no på 11. plass på listen over Norges mest besøkte nettsteder. Størst i Norge akkurat nå er Google.no foran YouTube, Facebook, Windows Live, Google.com, VG, Yahoo, Finn.no, Nettby og MSN.

Halvfull eller halvtom?

Er nordmenn blitt opptatt av å ha HDTV? Canal Digital (deres nyeste HD-PVR dekoder på bildet) mener ja. De har solgt 150 000 HD-bokser til kabel og parabol til norske kunder. 

RiksTV (som ikke kan tilby HDTV før om mange år) derimot mener nei og "hevder at konkurrentens HD-haussing er et tegn på frustrasjon". Men Svein Ove Søreide i Riks TV har kanskje en noe underlig begrunnelse:

- Teknologimediene skaper ofte inntrykk av at så å si hele befolkningen sitter med en ny flatskjerm på veggen og venter utålmodig på HDTV. Realiteten er at bare drøyt halve befolkningen har skaffet seg flatskjerm så langt. Slike teknologiskifter tar lang tid. Det er overgangen til digital-tv som er det store teknologiskiftet nå, avslutter han.

Bare halve befolkningen? Er ikke det veldig mye? Særlig når det nesten ikke har vært programmer i HD-kvalitet? Tror Riks TV at folk som har flatskjermer (og enda flere vil nok kjøpe til jul i år) og nå også har mulighet til å ta inn flere HD-kanaler heller vil se TV-programmer av lavere kvalitet?

Jeg har stor sans for både det digitale bakenettet og Riks TVs tilbud til alle de som før bare har hatt et par analoge kanaler  å se på. Men det blir ikke lett å konkurrere med Canal Digital, Get og Viasats HDTV satsinger hvis man tror folk ikke er opptatt av TV i HD-kvalitet.

Ny og kraftig nedtur på børsene

Et par ganske skremmende symbolske milepæler ble nådd på børsene i Oslo og New York i dag. Oslo Børs hovedindeks gikk under 200 poeng for første gang siden august 2004. Så sent som i sommer var hovedindeksen i Oslo over 500.

Men situasjonen på børsene i USA er vel så alvorlig. Dow Jones Industrial average falt under 8000 poeng. Et nivå som første gang ble passert fra nedsiden allerede i 1997. Utviklingen de siste fem årene kan man se på grafen til venstre. Stemningen er ekstremt pessimistisk. Selv i dot-com kriseåret 2000 holdt denne indeksen seg stort sett over 10 000 poeng. Og selv i dagene etter 11. september 2001 var Dow Jones aldri under 8200 poeng på sitt laveste.

Hvor ille kan det bli? I hvert fall så ille at NHOs forslag om to prosent lavere skatt til alle er veldig fornuftig. Skal bedrifter og privatpersoner bidra til å øke etterspørselen etter varer og tjenester igjen trengs det noen kraftige virkemidler som treffer mange. Hvis ikke risikerer vi at enda mer egenkapital trekkes ut av markedet og at krisen forsterkes ytterligere.

Det var veldig interessant å høre Kjell Inge Røkkes tanker om finanskrisen på Fafos konferanse om den norske modellen i går. Røkke la stor vekt på å vise hvordan tidligere kriser av denne typen har vart et sted mellom 8 og 24 måneder og at den store utfordringen er å legge grunnlaget nå for å komme styrket ut på den andre siden. I gode tider er det lett å gjøre det godt. Men det er i krisetider det skapes store muligheter for den som er villig til å gjøre modige valg. Røkke ga klart uttrykk for at han ikke hadde tenkt å sitte stille gjennom finanskrisen, men at det er noen nye store muligheter der for en som har ryddet seg handlefrihet. 

- Mange er opptatt av hvor store papirformer som er tapt de siste ukene. Men midt i en krise er ikke det viktigste hva flyet ditt er verdt, men at det har nok drivstoff til å lande trygt der det skal, sa Kjell Inge Røkke. Veldig godt poeng.

EU til tjeneste

Jeg har siden oktober hatt en fast spalte i Dagsavisen hver fjerde mandag. Under vignetten "Blåmandag" er vi et lite knippe skribenter som skriver korte kommentarer om aktuelle saker, med en litt annen innfallsvinkel enn den som stort sett preger Dagsavisen ellers.

Min spalte i dag handler om hvorfor EUs tjenestedirektiv er viktig for både næringsliv og velferd i Norge. Og særlig viktig for det kunnskapsbaserte tjenesteytende næringslivet.  Her er også en link til forrige innlegg for fire uker siden. Da skrev jeg om finanskrisen betyr slutten på kapitalismen, eller om målet er å redde den.

NRK tuller om tjenestedirektivet - Jens raser

Videoen (etter litt reklame først) viser Jens Stoltenberg reagere på NRK Dagsrevyens helt tullete innslag om EUs tjenestedirektiv på onsdag. Der presterte NRK blant annet å påstå at de ansatte i Oslo Sporveier risikerer å bli erstattet av rumenske t-baneførere med rumenske lønninger. Det er mange grunner til at dette ikke kan skje. Den mest åpenbare er at drift av kollektivtransport ikke er en del av tjenestedirektivet i det hele tatt.

Innslaget var så fullt av feil at det reiser en hel del spørsmål både ved NRKs generelle kunnskap om politikk og ikke minst kunnskapen om EU. Sjekk selv her. Helt riktig av Jens å reagere.

- The return of the curvy cucumber

Gladnyhet i pressemelding fra EU-kommisjonen. EU skal ikke lenger blande seg opp i hvordan frukt og grønnsaker ser ut. Og et av de mest berømte argumentene mot norsk medlemskap er borte. Fra kommisjonens pressemelding: 

"This marks a new dawn for the curvy cucumber and the knobbly carrot," said Mariann Fischer Boel, Commissioner for Agriculture and Rural Development. "It's a concrete example of our drive to cut unnecessary red tape. We simply don't need to regulate this sort of thing at EU level. It is far better to leave it to market operators. And in these days of high food prices and general economic difficulties, consumers should be able to choose from the widest range of products possible. It makes no sense to throw perfectly good products away, just because they are the 'wrong' shape."

VG har også skrevet om denne historiske begivenheten.

Obama: Great Expectations

Det har vært en helt eksepsjonell politisk mobilisering. En hel verden har latt seg engasjere av en amerikansk valgkamp i en grad jeg tror at få trodde var mulig. Norske politikere har dratt på pilgrimsreiser til USA i et antall vi aldri har sett før, ikke engang på Kennedys tid.

Hva skjer nå når Obama - det store håpet - faktisk vant? Har han noen sjanse til å leve opp til alle forventningene om store forandringer? Noen refleksjoner:

For det første handler oppsiktsvekkende mange av de norske kommentarene til USAs valg om at Obama er svart. Erik Solheim nevner stort sett bare hudfarge - og Obamas talegaver - i hver eneste kommentar. Det virker ikke som om amerikanerne selv synes dette er hovedpoenget. Og Obama selv er mer opptatt av å bygge broer enn å snakke om hudfarge. Poenget er vel heller at USA har et politisk og økonomisk system som gjør det mulig for en person med Obamas ganske sammensatte kulturelle bakgrunn å både studere juss på Harvard og å bli amerikansk president, og de fleste amerikanere synes dette er selve poenget med USA.

For det andre har jeg aldri opplevd at så mange mennesker fra ytterste venstre til topposisjoner i norsk næringsliv og samfunnsliv støtter samme politiske prosjekt. Det rare er at folk med så ulike oppfatninger i norsk politikk alle tror at Obama er på deres side. Valgvaken på Grand Hotell tirsdag var full av norske politikere og synsere som holdt med Obama nesten alle sammen. Nå er selvsagt gleden over å bli kvitt George Bush stor nesten over alt. Men hva slags "change" blir det som er så bra at alt fra SVere til høyrefolk kan stille seg bak?

Mange må bli skuffet. Blant annet fordi det blir så vanskelig for Obama å leve opp til retorikken. The Economist (som ga Obama sin støtte på forsiden av forrige nummer) skriver på lederplass om Obamas muligheter og begrensninger. Hvis noen lurer på hvor alvorlig økonomiske krisen i USA er og hvor store begrensninger den legger på Obamas handlefrihet vil jeg sterk anbefale denne samlingen av grafer. Kanskje finanskrisen bidro til å avgjøre valget. Den vil i hvert fall legge begrensninger på hva som kan gjøres etterpå.

Så må man huske på at USA fremdeles er USA. Et land med globale sikkerhetspolitiske og økonomiske interesser som skal forsvares. Obama møter noen enorme utfordringer i utenrikspolitikken. Kort oppsummert:

"If the 200,000 Germans who turned out to cheer Mr Obama in Berlin this summer are anything to go by, he will enjoy terrific global goodwill. But cheering Germans will not send more troops to help in Afghanistan. The world will applaud if Mr Obama closes Guantánamo, the prison that has come to symbolise everything that was wrong with Mr Bush’s “war on terror”. But even if he does, al-Qaeda will not dissolve itself".

Oppdatering søndag kveld: Thomas Freidman har skrevet en glimrende kommentar i NY Times der han spør om hvordan alle i resten av verden som har støttet Obama så sterkt i valgkampen vil stille opp for å hjelpe USA når det virkelig gjelder. Han avslutter slik:

"So to everyone overseas I say: thanks for your applause for our new president. I’m glad you all feel that America “is back.” If you want Obama to succeed, though, don’t just show us the love, show us the money. Show us the troops. Show us the diplomatic effort. Show us the economic partnership. Show us something more than a fresh smile. Because freedom is not free and your excuse for doing less than you could is leaving town in January."

Jeg har for øvrig snakket med Teknisk Ukeblad om Obamas rolle når det gjelder forskning, teknologi og kunnskapsbasert næringsliv, og hvorfor han ikke må innføre nye handelshindringer.

Blogging blir mainstream

"Blogging has entered the mainstream, which—as with every new medium in history—looks to its pioneers suspiciously like death" (The Economist).

The Economist har noen bra refleksjoner om hva som skjer når en medieteknologi blir moden. Noen av pionerene blir litt gretne og synes naturligvis at den gamle frie og idealistiske ånden blir ødelagt. Samtalen mellom de innvidde blir liksom ikke helt som før. Men slik har det alltid vært når nye medieplattformer har suksess. De tas i bruk av flere og de migrerer videre til noe annet enn pionerene trodde.

Nicholas Carr (bildet) har tatt tak i artikkelen i The Economist og gjør sine egne tanker om fremtiden for blogging (Who killed the blogosphere?).

Den økonomiske inngangsterskelen er forholdsvis lav for blogging. Alle med pc og tilgang til internett kan prøve. Men kanskje ikke alle har tid til å skrive eller har noe de vil fortelle. Og kanskje er det slik at mikroblogging fra mobiltelefon til f.eks Twitter vil passe bedre for flere. I følge data fra Technokrati er det startet 133 millioner blogger siden 2002. 94 % av disse er helt borte. 1,5 milloner blogger har vært oppdatert i løpet av den siste uken. Det er jo tross alt ganske mange.

Hvis Larry og Sergey trengte et lån...

Tenk om to nyutdannede Stanford-studenter - Larry og Sergey - kom til banken med en ide om å skape et selskap som skulle hete Google og skulle tjene penger på reklame på internett. Og ba om lån i en bank som nettopp var overtatt av staten.

Ville de få lån? Thomas Freidman tviler sterkt. Og han mener at:

The banks that are surviving the best today, the ones that are buying others and not being bought — like JPMorgan Chase or Banco Santander, based in Spain — are not surviving because they were better regulated than the banks across the street but because they were better run. Their leaders were more vigilant about their risk exposure than any regulator required them to be.

Bottom line: We must not overshoot in regulating the markets just because they overshot in their risk-taking. That’s what markets do. We need to fix capitalism, not install socialism. Because, ultimately, we can’t bail our way out of this crisis. We can only grow our way out — with more innovation and entrepreneurship, which create new businesses and better jobs.

So let’s keep our eyes on the prize. Save the system, install smart regulations and get the government out of the banking business as soon as possible so that the surviving banks can freely and unabashedly get back into their business: risk-taking without recklessness.

Drudge større enn NY Times

Et tema det stadig er grunn til å vende tilbake til er hvor radikalt internett har endret mediebildet. Uten at denne endringen i hva folk faktisk gjør har forandret debatten i media om media så mye. 

Hvor er det folk i USA går for å finne nyheter om politikk på internett? Denne rapporten fra Hitwise viser at i forrige uke - midt i innspurten i den amerikanske valgkampen - var Yahoo News i tet foran cnn.com og msnbc.com.

Hva med avisene? Hvor mange aviser er det på listen over de ti største nyhetsmediene på nett? Bare New York Times som ligger på 7. plass. Det er plassen bak Drudge Report, den retrodesignede linksamlingen som Matt Drudge startet som et nyhetsbrev på mail i 1994 og som en webside i 1997. Det var for øvrig Drudge som avslørte Lewinsky-skandalen i sin tid.

Nå har jeg en mistanke om at målemetoden til Hitwise favoriserer Drudge. Drudge er ikke like høyt opp på andre målinger (kanskje er det færre unike brukere, men flere lojale brukere som stadig kommer tilbake på disse nyhetsbloggene?) Det som i hvert fall er helt sikkert er at politiske linksamlinger og blogger som Huffington Post, Politico, RealclearPolitics og Drudge Report alle har en eksplosiv vekst det siste året. 

Det bør være ganske bekymringsfullt for tradisjonelle medier at det er uavhengige politiske nettsteder som ser ut til å vinne i en tid der interessen for nyheter om politikk er historisk stor.

Og hovedoppslaget hos Drudge akkurat nå? At McCain tar kraftig innpå Obama og ligger såvidt foran den siste dagen i siste tre dagers "tracking poll" fra Zogby/Reuters/C-Span.