Lederutdanning som virker

Mange ting må forbedres dersom vi skal klare å løse helse- og omsorgssektorens utfordringer i årene som kommer. Noe av det viktigste blir å utdanne, utvikle og gi støtte til flere gode ledere i helsetjenestene, særlig i kommunene der de største utfordringene kommer. 

Men hvor gode er helselederutdanningene våre? Gir de faglig påfyll, inspirasjon og konkrete verktøy som kan brukes til ta tak i utfordringene når man kommer hjem til arbeidsplassen? Vet vi vilke satsinger på ledelse som virker, og hvorfor de virker? KPMG har skrevet en interessant evalueringsrapport av en helselederutdanning som virker.

Bakteppe

Både Perspektivmeldingen og Helsepersonellkommisjonen har beskrevet hvordan andelen eldre personer øker i Norge, og særlig antallet eldre over 80 og 90 år. Norge har allerede mange sykepleiere og leger pr innbygger sammenlignet med andre land, og fremover må vi anta at det grenser for hvor mye mer det kan øke. Vi vil ha flere pasienter for hver helseansatt. Kommunene opplever allerede at der er krevende å få ansatt nok sykepleiere. Og skal vi tro Perspektivmeldingens framskrivinger vil det være behov for 180 000 flere helsetjensteansatte i 2060.

Disse utfordringene med tiltrekke seg flere medarbeidere, ha fagmiljøer og arbeidsmiljøer som gjør at ansatte trives, og ikke slutter, og det å ha kompetanse og vilje til å drive omstilling og innovasjon har veldig mye med god ledelse å gjøre. Man driver ikke omstilling og innovasjon hver for seg, man gjør det sammen. Gode ledere evner å ivareta medarbeidere, pasienter og pårørende, sørger for at tjenestene oppfyller lovkrav, og de leder en utvikling som sørger for at tjenestene er tilpasset de økonomiske rammebetingelsene man har.

Helselederutdanning

For å møte disse utfordringene i kommunene er det etablert en nasjonal lederutdanning forprimærhelsetjenesten, i form av et masterprogram i regi av Handelshøyskolen BI, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten består i dag av to kurs – Helseledelse, som er gjennomført siden 2015 og ledelse av tjenesteutvikling som er kommet senere. Begge kursene gir 30 studiepoeng på masternivå. Totalt 11 kull har fullført utdanningen,  9 i Helseledelse og 2 i Ledelse av tjenesteutvikling.

Rapporten fra KPMG beskriver at en typisk deltager på Nasjonal lederutdanning er en kvinnelig sykepleier i alderen 40-49 år med tilleggsutdanning. 85% av deltakerne er kvinner. Deltagerne er ledere for mange ansatte, Og evalueringen viser at deltagerne er svært forøyde med lederutdanningen:

"Fra alle samtalene med deltakerne i Nasjonal lederutdanning kommer det klart fram at utdanningen treffer et sterkt følt behov. Deltakerne forteller at de kommer fra helse- og omsorgstjenester med sterk faglig kompetanse, men at ledelseskompetanse ikke har blitt vektlagt i samme grad. De opplever alle aspektene av utdanningen som positiv. Dette inkluderer temaene som dekkes, kvaliteten på forelesningene og ikke minst formatet av undervisningen med fysiske samlinger og nettverksbygging."

Et sentralt element i denne helselederutdanningen er at prosjektoppgaver detagerne får i løpet av utdanningen skal være forankret hos arbeidsgiver og kunne brukes direkte på utfordninger kommunene har i helsetjenestene. KPMG skriver at:

"De aller fleste deltakerne opplever at prosjektoppgaven har gitt merverdi for sin arbeidsgiver. I spørreundersøkelsen svarer 49% av deltakerne i Helseledelse at prosjektoppgaven har gitt merverdi for arbeidsgiver «i stor grad». (...) Hvis vi inkluderer de som har svart at oppgaven har gitt merverdi «i noen grad» er totalen for begge kursene godt over 90% (...) I tilfeller hvor arbeidsgiver har hatt et sterkt eierskap til prosjektoppgaven, har de langt oftere brukt den aktivt i det videre forbedringsarbeidet."

Andre ting som fremheves i denne rapporten som særlig verdifulle er nettverkene som etableres med andre deltakere. Dette framheves av deltakerne som like verdifullt som det faglige innholdet. Dessuten gir deltakelsen tilgang til jevnlige alumninettverkssamlinger, der deltakere fra tidligere fullførte kull blir invitert. På denne måten blir det over tid bygget opp ledernettverk og relasjoner som får verdi langt ut over selve lederprogrammets innhold.

Step Up

Et interessant og gledelig funn i rapporten er at innovasjonsverktøyet Step Up blir særlig trukket frem som em spesielt verdifull del av programmet av mange deltakere. Evaluteringen sier at:

"Flere deltakere forteller om å ha tatt i bruk verktøy fra utdanningene. En av de oftest nevnte er "Step Up"-metoden til Kari Kværner. En deltaker fra Ledelse av tjenesteutvikling forteller at metoden har blitt brukt «for å undersøke og iverksette innovasjonsarbeid, kartlegging av treffpunkter for å øke forståelsen av prioriteringer og verdier, samt gjennomføring av ulike aktiviteter og diskusjoner for å forbedre arbeidsmiljøet». En deltaker fra kurs Helseledelse har likeledes brukt metoden for «økonomiske beregninger, kartlegging av behov for forbedring og økt medarbeidermedvirkning»."

Step Up er en innføring i metoder og verktøy for innovasjon i helsetjenestene som i dag inngår i nasjonal lederutdanning, men som det også er mulig å bruke i kurs og opplæring i andre sammenhenger. På BIs nettsider kan kan lese om Step Up, og her er det også lenker til metodehåndbok og undervisningsmateriell. Jeg blogget om Step Up for litt over et år siden i forbindelse med at Halogen bidro til å utvikle dette undervisningsmatriellet og en metodehåndbok sammen med Kari Kværner, som ledet det daværende C3 - Senter for fremtidig helse, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) støttet av Forskingsrådet. 

Det er naturligvis synd om læring og erfaringer som kommer frem gjennom store satsinger på forskning og innovasjon ikke bringes videre på en bedre måte. Det som er litt underlig i dette tilfellet er at det ikke er mer tilrettelegging fra for eksempel Helsedirektoratet og KS for å få flere til å ta i bruk Step Up i opplæring og kurs for å styrke innovasjonsarbeidet i helsetjenestene. Det er laget, det finnes der ute og er tilgjengelig for alle. Og det har som nevnt i evalueringen fått strålende tilbakemeldinger fra de som har brukt det, blant annet fra deltagerne i nasjonal lederutdanning på BI. Da skulle man jo tro at det er godt nok til å brukes av andre også, og at man ikke trenger nye utredninger og utviklingsprosesser for å finne egnede vektøy.

For de som måtte interesseres seg for Step Up vil jeg anbefale å se på Metodehåndboken, som også er lagt ut på Kudos.