Høyere yrkesfaglig utdanning

Hvilken del av det norske utdanningssystemet har forandret seg mest de de siste 15-20 årene? Mens både grunnskolen, videregående utdanning og høyere utdanning gikk gjennom store reformer i tiårene før årtuseskiftet, er jeg nokså sikker på at det er fagskolene, den høyere yrkesfaglige utdanningen, som har endret seg mest i både størrelse, status og betyning de siste årene. 

To stortingsmeldinger

En ny Stortingsmelding med tittelen "Fagfolk for en ny tid - med høyere yrkesfaglig utdanning" kom nylig, og bekrefter denne reisen fra å være en liten og stort sett anonym del av utdanningssystemet, til å bli løftet frem som en sentral del av løsningen på samfunnets økende behov for kvalifisert arbeidskraft. Det store gjennombruddet politisk kom i 2017 med historiens første stortingsmelding om fagskolene som het "Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning". 

Men også mellom 2017 og 2025 har det skjedd riktig mye. Den nye stortingsmeldingen setter noen tall på dette:

"Høyere yrkesfaglig utdanning har utviklet seg mye de siste ti årene. Antallet fagskolestudenter er doblet fra 2017 til nesten 31 400 høsten 2023, og antallet utdanningstilbud har økt med 80 prosent.1 Dette er omtalt nærmere i kapittel 4. Fagskolene har i det vesentlige blitt større som resultat av både vekst og fusjoner. Fra 2017 til 2023 har antall studiesteder økt med 25 prosent, til totalt 175, samtidig som antall fagskoler har blitt redusert til fra 80 til 60.2 Nedgangen i antall fagskoler skyldes sammenslåinger av både offentlige og private fagskoler, samt at enkelte fagskoler er lagt ned.

 Samarbeidet med arbeidslivet står sterkt, og både studenter og arbeidslivet virker fornøyd med kvaliteten på utdanningene. Høyere yrkesfaglig utdanning har spisset seg enda mer inn mot å dekke arbeidslivets behov. Fagskoleutdanningene har fått flere læresteder, samarbeider med studiesentre og har mange fleksible utdanningstilbud. Det bidrar til at de når ut til studenter bosatt i hele landet."

Stortingsmeldingen understreker også noen andre viktige særtrekk ved fagsskoleutdanningen. Flertallet av fagskolestudentene er nå over 30 år, de studerer på deltid ved siden av jobb og har en yrkesfaglig kompetanse i bunn. Men bildet er sammensatt og blant heltidsstudentene ved fagskolene er to tredeler under 30 år og de fleste av disse har generell studiekompetanse som vanligste grunnlag for opptak. 

Forum for fagskoler - og andre gode krefter

For å komme dit vi er nå måtte en del ting komme på plass og noen gode krefter måtte samarbeide om å bygge troverdighet rundt fagskolene, steg for steg. De måtte også gjøre mer kjent både i arbeiedslivet, hos utdanningspolitikerne og blant potensielle studenter. Skrur vi klokken tilbake 20 år var fagskolene  en liten og ganske oversett del av utdanningssystemet. Det fantes noen fylkeskommunale fagskoler, som underviste i ulike tekniske fag, men som stort sett scoret lavt på omdømmeundersøkelser. Og så var det en fremvoksende og mangfoldig privat fagskolesektor som, helt uten offentlig støtte, som fylte behov i arbeidsmarkedet for tilgang på yrkesrettet fagkompetanse innenfor blant annet merkantile og kreative fag. 

Verken de offetnlige eller private fagskolene hadde spesielt høy prestisje, og de egnet seg dessuten dårlig som byggeklosser i et lengre poenggivende utdanningsløp. Det disse skolene tilbød var ett- og toårige arbeislivsrettede utdaninger som traff viktige behov i et arbeidsliv i endring, og som det tradisjonelle utdanningssyssystemet ikke var opptatt av. Det var private utdanningsaktører som NKS (senere Kristiania), NKI og Noroff som tok ledelsen i dekke denne etterspørselen etter kompetanse i arbeidslivet, og også bidro til å konsolidere skolestrukturen og profesjonalisere tilbudet. Det var ikke tilfeldig at noen disse hadde en lang tradisjon som leverandører av kurs og utdanning gjennom brevskoler til folk som ellers ikke ville hatt tilgang til ny kompetanse, og nå kunne de igjen ta rollen som disruptive og arbeidslivsnære utdanningsaktører.  

Da jeg var leder i Abelia fra 2001 organiserte disse private aktørene seg der og etablerte Forum for Fagskoler, med et aktivt styre, og arbeidet systematisk for et bedre samarbeid med myndigehtene for å sikre anerkjennelse og likebehandling med andre deler av utdanningsystemet. Det var viktig å godkjenninger som ga rett til studielån og et rammeverk for å offentlige godkjenninger av det faglige tilbudet og få luket vekk de userøse . Partene i arbeidslivet, og særlig LO og NHO, ble viktige pådrivere for å løfte frem fagskolenes betydning for arbeidslivet og samarbeide om å få politikerne til å bli interessert.

To løp som gir høyere utdanning

Norge er på ingen måte først ute med å definere høyere yrkesfalig utdanning som et parallelt løp til høyere akademisk utdanning, med grader som tilsvarer bachelor- og mastergrader. Stortingsmeldingen har et vedlegg som beskriver hvordan Danmark, Sverige og Tyskland har organiserert sine utdanningssystemer, og særlig Tyskland er et foregangsland når det gjelder å gjøre den høyere yrkesutdanningen til et konkurransefortrinn.

Nå er en etterlengtet formallisering av det høyere yrkesutdanningens betydning i ferd med å komme på plass. Det er bra av mange grunner, også fordi det nå er slik at de yrkesfaglige programmetne i videregådende skole har passert de studieforberedende programmene i antall studenter, og et stadig mer spesialisert arbeidsliv har behov for stadig mer spesialiserte utdanningstilbud, på toppen av videregående skole. 

Samtidig bærer fagskolesektoren fortsatt preg av at den kommet opp "nedenfra" og ikke som et resultat av en stor statlig politisk plan. Det er arbeidslivets etterspørsel etter masse forskjellig kompetanse og studenenes behov for å få denne kompetansen som har skapt sektoren. Noen fagskoler er fylkeskommunale og gratis å gå på, men med åpning for å kreve skolepenger. De fleste private skolene er uten offentlig støtte, men finansiert av skolepenger, men unntak for noen fagskoler innenfor dans og kunnstfag betalt at staten. Og helsesektoren valgt sin egen vei og betaler for studieplasser i både offentlige og private fagskole. Og på toppen har staten omgjort noen "etatsskoler" der de tildligere utdannet egne ansatte til en ny kategori statlige fagskoler.

Burde det vært mer likebehandling og mer konsistens på tvers av fagdisipliner og eierskap? Ideelt sett burde det helt sikkert være det, og kanskje blir det tatt noen skritt i den retningen etter hvert som kompetanseknappheten brer om seg i arbeidslivet, men det blir neppe enkelt å få til. Dessuten er det jo en fare for at når ting blir for strømlinjeformet og offfentlig regulert, så dukker det opp noen nye disruptive utdanningsaktører som er mer opptatt av å dekke en etterspørsel etter kompetanse i arbeidslivet, og gjøre det fleksibelt og brukervennlig, enn av å kopiere de som allerede er der.