Hvordan skal offentlige virksomheter og ansatte i det offentlige forholde seg til kunstig intelligens (KI)? Stater er opptatt av å lage regler som regulerer hva andre kan gjøre og ikke gjøre, men hva med statens egen bruk av kunstig intelligens? Og hva skal man mene om statens ansattes bruk av generativ AI, og verktøy som Chat GPT, Google Bard. Microsofts Copilot, Dall-E og Midjourney? Er det slik at vi vil at statsansatte skal holde seg unna, være veldig varsomme eller vil vi at de skal omfavne og utforske mulighetene?
Nå er det ikke lenger uvanlig at ha retningslinjer og veiledere for bruk av KI i offentlige virksomheter. Jeg blogget for litt over en måned siden om at vi i Norge har fått en slik veiledning, laget av Digitaliseringsdirektoratet, om utvikling og bruk av generativ kunstig intelligens i offentlig sektor. Et pedagogisk og godt hjelpemiddel som også andre enn staten vil kunne ha nytte av å bruke. Det samme har flere andre land, blant annet Storbritannia som laget slike retningslinjer i 2019.
Men en ting er hvordan selve virksomheten skal forholde seg til bruk av kunstig intelligens. Hva skal vi mene om de ansattes bruk av KI-verktøy som genererer tekst, tale, video, bilder eller programkode? Er dette noe som bør oppmuntres eller noe som det må advares mot? Bør vi lage retningslinjer for ansattes bruk av kunstig intelligens på samme måte som det for ti år siden raste debatter om det burde være egne retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier? (mange har i dag slike retningslinjer). Og hva med de som jobber i staten, bør de vise en særlig varsomhet i sin omgang med slike verktøy?
Jeg har så langt sett et eksempel på at det er laget en egen veileder for statsansattes bruk av generativ kunstig intelligens. Det er Cabinet Office i Storbritannia, et slags britisk moderniseringsdepartement som støtter opp om statsministerens kontor og regjeringens tversektorielle arbeid og ulike innovasjonstiltak som har utarbeidet "Guidance to civil servants on use of generative AI". Den kom ut nå i slutten av juni og gir råd om bruk av verktøy som Chat GPT, Bard, DALL-E og Bloom (som lager programkode).
Veilederen har naturligvis mange råd om ting man må tenke på og passe på, og ting man som offentlig ansatt ikke får lov til gjøre. Slik er det når man er en statsansatt i et nøytralt byråkrat som skal basere beslutninger på lov og regelverk og fagkunnskap. Slike rammer er der enten man har støtte fra kunstig intelligens eller ikke. Så peker dokumentet på og eksemplifiserer hvordan bruk av KI-verktøy gjør at man må være ekstra årvåken og kritisk i en del sammenhenger, og vurdere kritisk om a) hvordan spørsmålet du stiller tas i bruk av verktøyet (Du har vel ikke avslørt intern eller sensitiv informasjon i spørsmålet?), b) om svarene fra KI kan være ufullstendige eller direkte villedende (Er faktaopplysninger kvalitetssikret?) og c) Hvordan virker egentlig KI-verktøyet du bruker (får det med seg hele bildet?). Viktige påminnelser.
Men det mest interessante i denne veilederen er ikke at den minner om rammer og begrensninger som er der på grunn av rettssikkerhet, forklarbarhet, personvern, opphavsrett, rikets sikkerhet og andre rammer som statsansatte opererer innenfor. Det mest interessante er at disse hensynene beskrives innenfor et overordnet handlingsrom der offentlig ansatte ikke bare får lov til å prøve ut nye verktøy, men aktivt oppmuntres til å være innovative og eksperimenterende i utøvelsen av jobben. For allerede i innledningen til denne veilederen skriver Cabinet Office at:
"As part of the Transforming for a Digital Future roadmap, all central government departments made a commitment to systematically identify and capture opportunities arising from emerging technologies. You are encouraged to be curious about this new technology, expand your understanding of how they can be used and how they work, and use them within the parameters set out within this guidance. For all new technologies, we must be both aware of risks, but alive to the opportunities they offer us."
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar