Slutten på iPod (for tredje gang)

iPoden er død, skriver Hans Petter Sjøli i VG. Og både han og andre medier som skriver om dette har på en måte rett, selv om det innlegget er skrevet to ganger før, blant annet av meg her på bloggen. iPodens død kan nemlig tidfestes til tre forskjellige tidspunkter, litt avhengig av hva man mener med iPod.

Men først kan det jo være grunn til å minne om betydningen av denne innretningen, den i særklasse mest vellykkede mp3-spilleren fra Apple som kom i sin første utgave i 2001. Ikke alle var imponert. Den kunne bare brukes sammen med Mac. Dessuten fantes det ikke noen iTunes-butikk å kjøpe musikk i. Den kom først to år senere, så man måtte rippe CD-samlingen sin og legge inn manuelt. Men da PC-tilkoblingen kom og iTunes Music Store åpnet i 2003 var det en suksess som ble så stor at den i løpet av noen år tok livet av både platebutikkene og de fysiske CDene. 

Første gang iPoden døde var i 2014 da den opprinnelige harddiskbaserte versjonen (etter hvert kalt iPod Classic) ikke ble laget lenger. Da hadde det ikke kommet en ny generasjon siden 6. generasjon, med formidable 160 GB lagringsplass ble lansert i 2007. Stor nok til å oppbevare hele musikksamlingen i lomma. Helt sensasjonelt. Men noen internettilkobling kom aldri på denne dingsen, så musikken måtte fylles på via en kablet tilkobling til en PC. En upraktisk fysisk omvei sett med dagens øyne. Jeg blogget om seks generasjoner med iPod her i 2014.

Så var det slutt igjen i 2017. Denne gangen var det iPod Nano og iPod shuffle som forsvant, etter flere generasjoner med nye versjoner fra 2005 og utover. Disse var også rene musikkspillere, eller mp3-spillere om man vil, uten noen apper eller andre bruksområder. Mindre lagringsplass enn den klassiske iPoden, men plass til noen hyllemeter med CDer likevel. Jeg blogget om Nano og Shuffle her i 2017. Og slo fast at det eneste gjenlevende med iPod-navnet, en iPod Touch, egentlig ikke var en musikkspiller, men en nettilkoblet dings med touch-skjerm som kan gjøre akkurat det samme som en smarttelefon, bortsett fra taletelefoni.

Og det er denne siste dingsen med iPod-navnet som forsvinner nå i 2022. For hva skal man med en smarttelefon uten taletelefoni når man kan ha en smarttelefon med taletelefoni, som samtidig også er musikkspiller. Og også har apper for alt det andre. Hans Petter Sjøli i VG skriver:

"Som overgangsteknologi var den uovertruffen. Men den levde på lånt tid. Apple selv var det som påførte iPoden det første banesåret, da iPhone ble lansert i 2007 (året etter i Norge), og smarttelefon-æraen var i gang. I dag vokser unger opp med smarttelefonen som en like selvsagt livsnødvendighet som vann og brød,,,"

Og så minner han om at "pod"-begrepet likevel ser ut til å leve videre, helt uavhengig av tilknytning til en fysisk dings:

"...men én ting direkterelatert til iPod lever og vokser videre – nemlig fenomenet som tidligere ble kalt radio, men som nå heter podkast, og som vi alle får kastet etter oss, nær sagt fra alle hold. «Podkast» er et såkalt portmanteu-ord, en sammentrekning av to ord – pod (fra iPod) og kringkasting. Så nå som podkast, tidligere kjent som radio (nå lager radioen podkaster), er blitt så populært, så består pod-ordet i språket og i offentligheten, som et siste stikk fra iPoden."