Four internets (and a funeral)

For omkring tre år siden deltok jeg, som representant for regjeringen, på et OECD-møte i Paris om digitalisering (Going Digital Summit). Det var diskusjoner om digitalisering av offentlige tjenester, plattformøknonomi, sosiale medier, datadeling, digital kompetanse, kunstig intelligens, og andre temaer vi kjenner godt fra debatten. 

Slike møteplasser er viktige arenaer for inspirasjon og læring, og noen ganger blir det også debatter med litt temperatur, som for eksempel når det gjaldt hvordan man vil forholde seg til aktører som AirBnB og Uber.

Men det store høydepunktet på dette digitale toppmøtet i Paris, og som jeg burde blogget om for tre år siden, var et foredrag Wendy Hall holdt under en middag for delegasjonslederne om internettets fremtid. Det var basert på et forskningsnotat med tittelen "Four Internets - The Geopolitics of Digital Governance", men som hun for anledningen spøkefullt døpte om til "Four Internets and a funeral" med den begrunnelsen at Russland ser ut til å ønske å skade og til å med ødelegge alle modeller for et fungerende internett. Det har definitivt ikke endret seg etter 2019, tvert imot.

Internett, også i world wide web-utgaven fra midten av 90-tallet, som åpnet opp for vanlige innbyggere verden over kunne kommunisere fritt, var et slags idealistisk nerdeprosjekt uten noen klar eier og leder. Standarder (for ting som adresser og filformater) og spilleregler måtte lages, men de ble ikke laget av land eller mellomstatlige organisasjoner, men av komiteer av mer eller mindre selvoppnevnte frivillige. Og det har fungert. Men Wendy Halls poeng er at den modellen er i ferd med å møte konkurranse fra tre andre, og svært ulike, konkurrenter som vil definere spillereglene på internett. De beskrives slik i omtalen av notatet:

"The first, the Silicon Valley open internet, reflects the idealism of the internet’s creators, who engineered it to be open, with transparent standards and portable, extensible and interoperable data and software, and also to scale as it grew. European nations, and the European Commission, champion a second model — a “bourgeois” internet, where trolling and bad behaviour are minimized and privacy protected, possibly at the cost of innovation. China and many other nations see a third, authoritarian internet, where surveillance and identification technologies help ensure social cohesion and security. The fourth and more commercial view, characteristic of the US Republicans in Washington, DC, understands online resources as private property, whose owners can monetize them and seek market rates for their use."

Og i følge Dame Wendy Hall, som også har vært sentral i Web Science Research Initiative sammen med Tim Berners Lee, er det mange områder i verden, som India, Latin Amerika og store deler av Asia, som ikke er definitivt plassert i noen av disse fire leirene, og som vil avgjøre hvilket internett som vinner. Og, igjen i følge Wendy Hall, er det den europiske modellen, GDPR-internettet, som må vinne denne kampen om fremtiden. Da kan vi ha den riktig balansen mellom personvern, sikkerhet, åpenhet og ytringsfrihet.

Jeg ser nå at tematikken i dette notatet fra Wendy Hall og Kieron O'Hara, begge knyttet til Universitetet i Southampton, nå også er blitt til en bok som heter "Four Internets: Data, Geopolitics, and the Governance of Cyberspace". Den må jeg få lest snart, kanskje i sommerferien, og så kommer jeg tilbake her på bloggen med en omtale.