Thåström: Långtbort

Her er et annet fint klipp som nylig dukket opp i stømmen av anbefalinger jeg får fra det store YouTube-arkivet. Det er Joakim Thåstöms video med sangen "Långtbort" fra albumet "Kärlek är för dom" som kom i 2009. Fin og veldig trist sang.



For meg er dette videoklippet også nok en påminnelse om det nære musikalske slektskapet mellom Thåström og den australske veteranen Nick Cave. Det virker som de går i takt. Ikke bare er de to like gamle, begge er født i 1957, men de har også begge tatt reisen fra energisk punk på 70-tallet, hatt sine sære alternativ-eksperimenter og funnet seg godt til rette innenfor mer mainstream rock'n'roll. Begge har hentet frem og spilt inn fantastiske versjoner av andre artisters bidrag til den store historiske musikk-katalogen, og begge har etter hvert beveget seg i stadig mørkere, langsommere og mer melankolsk retning i det de gir ut. Såvidt jeg vet har de aldri samarbeidet. Det bare høres sånn ut.

The Rolling Stones: You Can't Always Get What You Want

YouTube er full av store og små perler fra musikkhistorien, og det blir stadig mer etterhvert som flere gamle filmklipp hentes frem, lastes opp og deles. Derfor kan det være lurt å besøke YouTube jevnlig for å se hva som har dukket opp av nye gamle ting. Her er en video jeg fant av et live studiopptak spilt inn i 1969. "You Can't Always Get What You Want":



Klippet er som sagt fra et live studiopptak  fra 1969, en del av et konsept de kalte "The Rolling Stones Rock and Roll Circus". en innspilling som også inkluderte flere andre kjente artister som The Who, John Lennon og Eric Clapton. Planen var å lage et TV-program som skulle sendes på BBC, men av ulike grunner, kanskje også at dette ble Brian Jones siste opptreden med Rolling Stones, ble programmet aldri laget ferdig. Først i 1996 ble den utgitt som film, og i 2004 på DVD.

Kunstig intelligens mot klimaendringer

I en tid der tingens internett, stordata, superdatamaskiner, 5G og ikke minst kunstig intelligens spås å bidra med en løsninger på en rekke viktige samfunnsområder, er det naturligvis også slik at disse teknologiene kan få en viktig rolle i å forhindre klimaendringer.

MIT Technology Review kommer med sine prognoser om hvordan maskinlæring kan hjelpe oss hindre klimaendringer i artikkelen "Here are 10 ways AI could help fight climate change". De 10 punktene er hentet fra et lengre forskningsnotat om maskinlæring og klimatiltak, der forskerne utforsker ulike samfunnsområder og sektorer i næringslivet på jakt etter tiltak som kan ha stor effekt.

Det er i alt 10 områder som trekkes frem i artikkelen. Den første er å utvikle bedre modeller for å predikere energitilbud og -etterspørsel og med utgangspunkt i dette lage bedre systemer for å styre et energisystem som også i stadig større grad vil har store innslag av vind- og solenergi som blant annet er mer avhengig av endringer i været. For det andre kan maskinlæring brukes innenfor materialteknologi for å forbedre og fremskynde arbeidet med å designe, utvikle og teste nye materialer, for eksempel materialer som reduserer miljøbelastningen i når de produseres og brukes.

Et tredje område er å bruke intelligens til å optimalisere utnyttelsen av transportlogistikken i verden, en sektor der det fortsatt er store muligheter for mer effektiv ressursbruk. For det fjerde kan algoritmer brukes til å fremskynde overgangen til el-biler blant annet ved å optimalisere batteriteknologien, slik at vi får mer effekt ut av batteriene og "rekkeviddeangsten" reduseres. Et femte område er smartere styring av energi- og kjølesystemer i bygg, blant annet ved at byggets styringssystem kommuniserer med det smarte strømnettet.

For det sjette kan maskinlæring brukes til å lage bedre prognoser for energibruk, ikke minst i deler av verden der det i dag er dårlig oversikt over energiforbruket. Område nummer syv er egentlig flere teknologier og tiltak i ulike sektorer og handler om å optimalisere forretningskjeder og logistikkjeder i en rekke ulike næringer hvor det er både miljømessige og økonomiske gevinster å hente på en mer effektiv ressursbruk. MIT Technology Review skriver:

"In the same way that machine learning can optimize shipping routes, it can also minimize inefficiencies and carbon emissions in the supply chains of the food, fashion, and consumer goods industries. Better predictions of supply and demand should significantly reduce production and transportation waste, while targeted recommendations for low-carbon products could encourage more environmentally friendly consumption."

For det åttende er det masse muligheter i landbruket og i matproduksjonen der algoritmer kan brukes til å utvikle et presisjonsjordbruk med en langt bedre ressursutnyttelse og lavere utslipp. Område nummer ni er bruk av satelittovervåkning, algoritmer og stordata til å holde bedre oversikt over verdens regnskoger. Og det tiende og siste området gjennomgangen peker på er bruk maskinlæring til å påvirke, eller såkalt "nudge", forbrukerne til å gjøre sunnere og mer miljøvennlige valg gjennom å teste ut ulike måter å påvirke kundenes valg.

Norge har verdens nest raskeste mobilnett

Norge er et land med mye fjorder og fjell, og derfor et dyrt land å bygge ut infrastruktur for kommunikasjon. Likevel snakker vi ofte om at vi i Norge er blant de fremste i verden når det gjelder overføringskapasitet og hastighet i mobilnettene våre. Kan det virkelig stemme?

Svaret er at det stemmer. Norge har i mange år hevdet seg i toppen, og noen gange vært helt på topp, i rangeringer av hvor godt mobilt bredbånd vi har. Det kom nettopp en ny bekreftelse av dette i Speedtest Global Index helt ferske rangering av hastighetene i mobilnettene. Der har Sør Korea rykket opp på en klar førsteplass etter at de som første land i verden lanserte 5G-tilbud i det kommersielle markedet, men Norge er på en relativt klar andreplass i denne kåringen. De skriver på bloggen at:

"As of May 2019, South Korea ranks first in the world for mobile download speed according to the Speedtest Global IndexTM. Norway previously held the number one spot, but with a mean download speed of 76.74 Mbps in May 2019, South Korea was 13.0% faster. While Norway has moved to second place, Telenor Norway maintains Ookla’s award for Fastest Network. South Korea’s May 2019 download speed is also a 79.7% increase over that in May 2018, when the country ranked 14th in the world. The Speedtest Global Index compares country-level averages of results from all providers on a monthly basis using data generated by consumer-initiated tests taken with Speedtest."

Levestandard og likestilling

Land med høy levestandard er mer likestilte enn fattige land. Men hvor sterk er sammenfallet mellom hvor velstående innbyggerne er og hvor mye likestilling det er mellom kvinner og menn? Og er det slik at noen land skiller seg ut ved å være rike og forbausende lite likestilte - eller omvendt?

Dette er blant temaene organisasjonen Equal Measures 2030 har studert og som er omtalt av The Economist i artikkelen: "The world is a long way from meeting its gender-equality target". Equal Measures 2030 har tatt utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og rangert 129 land etter hvor godt de gjør det på ulike bærekrafts-indikatorer, blant annet likestilling. Så har de koblet denne kunnskapen med data om hvor høy levestandarden er i ulike land. Ikke uventet er det slik at de nordiske landene er blant de som gjør det best på likestilling:

"On gender equality, the index shows that no country exceeds the 90-point threshold to be considered “excellent”, though Denmark, the top performer, comes close with a score of 89.3. It is closely followed by nearby Finland, Sweden, Norway and the Netherlands. Unsurprisingly, fragile and conflict-ridden states, such as Niger, Yemen and the Republic of Congo lag far behind. Chad, the lowest-ranked country on the list, scores just 33.4 points. The global average score of 65.7 is “poor”, according to the index’s scoring system. Just 8% of the world’s population of girls and women live in countries that received a “good” rating of 80-89 points."

Men ikke alle velstående land følger denne trenden like godt, men underpresterer sammenlignet med det man kunne forvente når det gjelder likestilling. The Economist skriver at:

"Overall, countries’ scores on the index seem to track national income levels. Notable exceptions are South Korea, Switzerland and the United States, which all have lower gender-equality scores than might be expected considering their wealth. In the United States, for example, this is caused by poor performance on indicators related to poverty and women’s participation in the economy"

Kraftig vekst i støtten til FoU i næringslivet

Det har de siste fem årene vært en historisk høy vekst i den offentlige støtten til forskning og innovasjon i næringslivet i Norge. Som grafen til venstre viser har summen av penger brukt til de ulike virkemidlene økt fra 5,4 milliarder kroner i 2012 til 10,8 milliarder kroner i 2017 - en fordobling på bare fem år.

Statistisk Sentralbyrå beskriver denne utviklingen i artikkelen "Dobling av offentlig støtte til FoU og innovasjon på fem år", og slår fast at:

"Realveksten i den offentlige finansieringen av næringslivets forskning og utvikling (FoU) og innovasjon har vært sterk i de siste årene. Mellom 2012 og 2017 økte den offentlige støtten fra 5,4 til 10,8 milliarder kroner i faste priser. Dette gjelder særlig finansieringen via SkatteFUNN, men også finansieringen via Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, EUs forskningsprogrammer og Enova, som har vært i jevnlig vekst siden 2012."

Aller sterkest har veksten vært i SkatteFUNN, et virkemiddel som gir bedrifter et skattefradrag for utgifter til forskning og innovasjon. SkatteFUNN er ikke forbeholdt spesielle sektorer eller tematiske satsinger, men overlater til bedriftenes selv å bestemme hva de vil forske på og utvikle av nye produkter og tjenester. Derfor er det bra at SkatteFUNN vokser mest. Verdien av av skatteletten har økt fra 1,6 milliarder kroner i 2012 til 5,3 milliarder i 2017. Også støtten via de næringslivsrettede forsknings- og innovasjonsprogrammene i Forskningsrådet og Innovasjon Norge har økt mye de siste de siste fem årene.

Blir det mer forskning i næringslivet av opptrappingen av støtten via offentlige kilder? Ja, som jeg har blogget om ved flere anledninger har det vært en kraftig økning i næringslivets forskningsinnsats de siste årene. Næringslivet forsker ikke for å få offentlig støtte, men først og fremst for å utvikle nye produkter, tjenester, teknologier og forretningsmodeller. Derfor kommer det meste av finansieringen fra næringslivet selv. Men offentlige virkemidler for å støtte opp om denne forskningen bidrar både til å øke nivået ytterligere og også til bedre spredning av forskningsresultater til kunder, leverandører og samarbeidspartnere. SSB skriver:

"Etter finanskrisen i 2008–2009 falt næringslivets FoU-investeringer, men siden 2012 har de igjen økt jevnt. Ifølge FoU-statistikken økte næringslivets kostnader til egenutført FoU fra 21,2 milliarder i 2012 til 32,0 milliarder kroner i 2017. Dette representerte en gjennomsnittlig, årlig nominell vekst på om lag 9 prosent og en årlig realvekst på 6,4 prosent. Samtidig økte den offentlige finansieringen i høyere tempo enn FoU-investeringene, slik at andelen av den offentlige finansieringen har økt fra et nivå på 7,3 prosent av totale FoU-utgifter i 2012 til i underkant av 11 prosent i 2017."

Verdens beste damer

Verdens beste damer het sangen det norske damelandslaget spilte inn på plate til VM i 1995. Da vant Norge verdensmesterskapet for første og hittil eneste gang, selv om laget slett ikke var favoritter på forhånd. Jeg har ikke klart å finne videoklipp fra finalen som var mot Tyskland og der Norge vant 2-0 etter mål av Hege Riise og Marianne Pettersen, to av norsk fotballs største stjerner gjennom tidene.

Videoklipp finnes det derimot fra det andre store globale mesterskapet de norske damene vant. Det var OL i Sydney i 2000 da Norge slo storfavoritt USA i finalen etter at det stod 2-2 etter full tid og Dagny Mellgren kom inn som innbytter og avgjorde på "golden goal". Den kampen fant jeg i en lang video på YouTube, med over 50 minutter fra kampen:

Så er det bare å gratulere det norske fotballandslaget med en fantastisk arbeidsseier mot Australia i kveld. Som i 1995 og 2000 er ikke Norge favoritter, men det kan virke som noe av den samme lagmoralen og innsatsviljen er der. Det blir spennende å følge fortsettelsen.

Verdens beste land å bo i: 1990 - 2018

FNs utviklingsprogram UNDP offentliggjør årlig sin Human Development Index, en utviklingsindeks som har som formål å måle og rangere land etter hvor godt det er å leve der, ikke bare etter økonomiske indikatorer. På nettstedet til UNDP skriver de dette om hvordan Human Development Index er satt sammen:

"The Human Development Index (HDI) is a summary measure of average achievement in key dimensions of human development: a long and healthy life, being knowledgeable and have a decent standard of living. The HDI is the geometric mean of normalized indices for each of the three dimensions. The health dimension is assessed by life expectancy at birth, the education dimension is measured by mean of years of schooling for adults aged 25 years and more and expected years of schooling for children of school entering age. The standard of living dimension is measured by gross national income per capita. The HDI uses the logarithm of income, to reflect the diminishing importance of income with increasing GNI. The scores for the three HDI dimension indices are then aggregated into a composite index using geometric mean".

Men hvilke land er det så som hevder seg øverst i indeksen over verdens beste land å bo i? Hvordan har rekkefølgen endret seg de siste to tiårene? Og hvordan er det Norge gjør det, landet vi ofte omtaler som verdens beste land å bo i? Som videoen under viser har Norge vært på toppen gjennom det meste av denne perioden, med Sveits som den sterkeste utfordreren de siste årene:

Lavest eiendomsskatt med Høyre

Dagbladet har sett på Statistisk Sentralbyrås statistikker over hvilke kommuner som krever inn mest og minst eiendomsskatt, og laget en oversikt over hvilket parti som styrer kommunen og hva dette betyr for nivået på eiendomsskatten.

Nå fant jeg ikke dagens Dagbladet-artikkelen på nettet i farten, men også Høyres nettsider skriver om samme sak, under overskriften: "Minst eiendomsskatt med Høyre". Forskjellene er ganske store. I artikkelen står det:

"Innbyggere og hytteeiere i kommuner med Høyre-ordfører betaler minst eiendomsskatt. Det viser, ifølge Dagbladet, ferske tall fra SSB. Av de 10 kommunene som krever inn mest eiendomsskatt styres seks av Ap, mens de fire øvrige har ordførere fra Frp, Sp, Venstre og fellesliste. Høyres Ove Trellevik, som sitter i Stortingets kommunalkomité, sier følgende til Dagbladet: - Landsoversikten for eiendomsskatten er gledelig lesning. Den viser at Høyre er det partiet som krever inn minst. Mitt inntrykk er at man i Høyre-styrte kommuner er villige til å prioritere og til å drive effektivt.

132 av landets 422 kommuner krevde ikke inn eiendomsskatt på bolig/fritidsbolig i 2018. I de 75 kommunene som er styrt av Høyre betaler innbyggerne og hytteeierne i gjennomsnitt 859 kroner i året i skatt for bolig og fritidseiendom. Deretter følger fem Frp-styrte kommuner med 1151 kroner, knepent foran 17 KrF-styrte kommuner med 1156 kroner og 99 Senterparti-styrte med 1406 kroner. I de 200 kommunene der Arbeiderpartiet har ordføreren koster det innbyggerne og hytteeierne i snitt 1810 kroner, mens sju Venstre-styrte kommuner krever inn 2058 kroner. I 18 kommuner styrt av felleslister utgjør eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom 2506 kr i gjennomsnitt i året."

I SSBs statistikkbank kan man for øvrig finne tallene for eiendomsskatt i alle landets kommuner, og hvordan denne har utviklet seg i ulike kommuner over tid.

Flere unge har null hull

Tannhelsen blant unge i Norge blir stadig bedre. I 1985 var det slik at bare en prosent av 18-åringene hadde null hull i tennene. I 1995 var dette økt til 11 prosten, og for ti år siden var det 16 prosent. I dag er det hele 26,8 prosent av 18-åringene som ikke har hull i tennene.

Dette kan vi lese i en ny tannhelsestatistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Den kan også fortelle at det blant 12-åringene var 19 prosent som ikke hadde hull i tennene i 1985, mens det i dag er 60 prosent.  Tallene forteller også at det er omkring 4500 tannlegeårsverk i Norge. Av disse er rundt 3200 i privat sektor,  mens 1300 er i det offentlige. Dere er i alt omkring 11 000 årsverk i sektoren dersom vi også inkluderer tannhelsesekretærer, tannteknikere og administrativt personell i tannbransjen.

Spice Girls: Wannabe (2019)

Det er ganske utrolig 23 år siden Spice Girls slo igjennom med et stort globalt brak da "Wannabe" sommeren 1996 toppet hitlistene verden over. Frem til 2000 hadde Spice Girls 10 singler på hitlistene i UK, 9 førsteplasser og en andreplass. Og nå har de funnet ut at de skal turnere sammen igjen, riktignok uten Victoria Adams (Beckham) , men med Geri Halliwell (Horner) som brått sluttet i 1988. Her er et klipp fra konserten i Manchester nettopp. Jeg synes de både høres og ser oppsiktsvekkende bra ut etter en så lang pause.

Joakim Thåström: Flicka Med Guld

Joakim Thåström holder det så vidt jeg vet fortsatt gående. Han var frontfigur i Ebba Grön på 70-tallet, i Imperiet på 80-tallet, og har siden, med ujevne mellomrom, gitt ut soloalbum helt siden Imperiet ble oppløst i 1988. Det første kom i 1989 og het rett og slett "Thåström". På CD-versjonen av det albumet finner vi sangen "Flicka med Guld", en litt bortgjemt perle av en sang:

Of Monsters and Men: Alligator

Det begynner å bli noen år siden sist vi hørte fra den islandske gruppen "Of Monsters and Men". Både det folk-rock inspirerte førstealbumet "My Head is an Animal" fra 2011 og den noe mer melankolske oppfølgeren "Beneath the Skin" fra 2015 gjorde det veldig godt på hitlistene. Nå kommer endelig album nummer tre senere i år, og førte singel er allerede sluppet. Her er "Alligator":

Gledelig skryt til digitaliseringsstrategien

I mitt forrige innlegg her på bloggen skrev jeg om den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor som nettopp er langt frem. Og om at denne strategien ikke er slutten på arbeidet, men begynnelsen på et stort digitaliseringsløft i hele offentlig sektor.

Da er det gledelig når innspillene og kommentarene både kommer veldig raskt og at de gir støtte til strategien, blant annet ved å peke på hvordan initiativer som allerede er tatt og arbeid som er i gang er med på å bygge opp under målsettingene.

På Forenklingsbloggen til Brønnøysundregistrene kan man i dag lese et  innlegg fra Hans Christian Holte (Skatteetaten), Idar Kreutzer (Finans Norge), Lars Peder Brekk (Brønnøysundregistrene), Eivind Gjemdal (Bits), Kjersti Monland (NAV) og Kristin Kvigne (Politiet), som sammen utgjør topplederne i det som heter DSOP-samarbeidet, som sammen har tatt ansvaret for å gjennomføre noen av de viktigste forenklingsprosjektene i grenseflaten mellom offentlig sektor og private virksomheter. De skriver på bloggen sin at:

"Digitalt Samarbeid Offentlig Privat (DSOP) trekker frem som et eksempel til etterfølgelse for flere deler av offentlig sektor og må sees på som en invitasjon til alle deler av næringslivet om å utvikle stadig nye digitaliseringsprosjekter i grenselandet mellom offentlig og privat virksomhet.

I meldingen skriver regjeringen: «DSOP dreier seg om å effektivisere utveksling av informasjon som en part har behov for. Samarbeidet bygger på en porteføljetankegang der innsats og nytte for partene skal balanseres over tid. I samarbeidet er det sentralt at gevinstene fra ulike samarbeidstiltak i DSOP over tid skal tilfalle finansnæringen, innbygger og statlig sektor.»

Topplederforumet i DSOP understreker viktigheten av nettopp porteføljetankegangen. På noen deler av porteføljen vil en part måtte ta investeringer uten gevinster, men dette får man igjen i andre prosjekter. Dermed kan man nå hovedmålet som er å gi borgerne bedre, sikrere og mer effektive tjenester og spare samfunnet for milliarder årlig.

Meldingen er tydelig på behovet for et klart og digitaliseringsvennlig regelverk. Det er flere eksempler i DSOP-porteføljen der vi har ventet lenge på lovavklaring for å dele data effektivt. Topplederforumet vil derfor understreke viktigheten av å ha politiske prosesser rundt lovgivning som muliggjør et fremtidig høyt tempo i digitaliseringen og at de statlige aktørene i samarbeidet får allokerte investeringsmidler."

I innlegget, med overskriften "Astrup: DSOP er et eksempel til etterfølgelse" er det tatt inn en flott oversikt over hvilke konkrete prosjekter som er igangsatt som en del av DSOP-samarbeidet, som samlet har en beregnet samfunnsøkonomisk gevinst på omkring 45 milliarder kroner. Prosjektene det handler om er blant annet deling av kontrollinformasjon for å avdekke økonomisk kriminalitet, samtykkebasert boliglånsøknad der banken får tilgang til data i AltInn, digital løsning for bostyrere ved konkursbehandling, samtykkebasert tilgang for forsikringsselskapene til syke- og uføreopplysninger, digitale selskapsetableringer og digital samhandling ved eiendomshandel. Bare for å nevne noe.

Ny digitaliseringsstrategi lansert

I regjeringens Granavolden-plattform lovet vi en ny digitaliseringsstrategi for offentlig sektor, og i dag på Difis digitaliseringskonferanse ble den lagt frem. Her er omtalen av strategien på KMDs nettsider, med lenke til selve dokumentet Én digital offentlig sektor.

Strategien er en nyskaping på flere måter. Jeg er nokså sikker på at det er første gang en regjering har presentert en slik helhetlig strategi for digitalisering for offentlig sektor. Og for å virkelig understreke at dette gjelder hele offentlig sektor, og ikke bare staten, er strategien blitt til i et nært samarbeid med KS og kommunesektoren, med et felles forord undertegnet av Gunn Marit Helgelsen, styreleder i KS og digitaliseringsminister Nikolai Astrup.

Nyskapende er også hvordan utfordringene skal angripes. Ikke ved å digitalisere skjema for skjema, slik tidligere strategier har hatt mål om, heller ikke ved å beskrive utfordringer departementsvis og etatsvis, men ved å ta utgangspunkt i det innbyggere og næringsliv faktisk trenger offentlig sektor for å få gjort. I nyhetssaken om strategien skriver vi:

"I strategien prioriteres syv viktige livshendelser. Hver av dem utløser en rekke rettigheter og tilbud i ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Strategien legger opp til at det skal utvikles sammenhengende tjenester innenfor hver livshendelse, uavhengig av hvilken sektor eller hvilket forvaltningsnivå som står bak. Strategien peker på hvilket fagdepartement som er ansvarlig for å utvikle sammenhengende tjenester på området.

• Å få barn (Arbeids- og sosialdepartementet)
• Å ha et alvorlig sykt barn (Helse- og omsorgsdepartementet)
• Miste og finne jobb, inkludert ta et utdanningsvalg (Arbeids- og sosialdepartementet)
• Ny i Norge (Kunnskapsdepartementet)
• Dødsfall og arv (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
• Starte og drive en bedrift (Nærings- og fiskeridepartementet)
• Starte og drive en frivillig organisasjon (Kulturdepartementet)

Den nye strategien legger opp til mer innbyggerorienterte løsninger der brukerne får enklere tilgang til egne data, og tilbud om tjenester som er skreddersydd den enkeltes behov."

Strategien omtaler også hvordan vi skal jobbe videre med deling av offentlige data, gjøre lover og regler digitaliseringsvennlige, bruke samarbeid med og innkjøp fra privat sektor til å bli mer innovative, skape et økosystem digital samhandling på tvers av sektorer og forvaltnigsnivåer, og tydeliggjøre ansvar, styring og roller slik at vi får gjennomført de ambisiøse målene.

Den nye strategien er ikke slutten på en prosess, men heller begynnelsen på et hardt arbeid som står foran oss, og der strategien skal gi retning og være en masjordre som vil gi konkrete resultater etter hvert som den blir gjennomført.

Flere tar toget

Flere personer tar toget og togene frakter  de reisende flere kilometer enn før. Det samme gjelder godstrafikk, I omtalen av den siste jernbanestatistikken skriver SSB, under overskriften "Mer aktivitet på norske skinner" at:

"Det var en økning både i person- og godstrafikken med jernbane fra 2017 til 2018. Antall passasjerer økte i denne perioden med 5,7 prosent, mens det ble fraktet 0,7 prosent mer gods på det norske jernbanenettet."

Denne endringen i løpet av det siste året er i og for seg gledelig, men enda mer interessant er det å sammenligne utviklingen over litt flere år. SSBs graf over viser hva som har skjedd fra 2004 og frem til i dag. Der ser vi at antall kunder som reiser med tog har økt med 50 prosent, antall passasjerkilometer har økt med 37 prosent, tonn gods fraktet på jernbane har økt med 52 prosent og antall tonnkilometer med gods har økt med 45 prosent.

Som grafen over viser at har det også mellom 2013 og 2018 har vært en kraftig vekst, noe SSBs tabeller over Jernbanetransport også kan bekrefte. Aller sterkest her er veksten i antall tonnkilometer fraktet gods, som har økt med 17,4 prosent på disse fem årene, menes antall passasjerkilometer har økt med 15,6 prosent og antall passasjerer med 14,2 prosent. 

Hvor er det så togene frakter flest folk? Målt i antall passasjerer, uavhengig av reiselengde, er 52 prosent av passasjerene på lokaltog rundt Oslo, 9 prosent på flytoget, omkring 12 prosent på andre lokalttog, 19 prosnet på Intercity-tog og 4,5 prosent på fjerntog. Målt i antall kilometer passasjerne reiser er 25 prosent av passasjerkilometerne lokaltogreiser rundt Oslo, 10 prosent på flytog, 8 prosent på andre lokaltog, 25 prosent på Intercity og 29 prosent på fjerntog og nattog.

Blondie: Sunday Girl

Det er aldri galt å høre mer på Blondie, og siden det er søndag og pinsedag må "Sunday Girl" være et godt valg. I 1979 og 1980 herjet Blondie verdens hitlister, spesielt i UK og resten av Europa. "Sunday Girl" kom ut som singel i 1979. Den var den fjerde singelen som kom ut av albumet "Parallel lines" fra 1978, ikke lenge etter at "Heart of Glass" toppet stort sett alle singellistene i Europa. I dette klippet er det Top of the Tops juleavslutning som feirer Blondie:

Bortgjemte musikalske perler (104)

Her er en virkelig perle, funnet i det store musikkarkivet på YouTube. Sangen er en av Bob Dylans gamle klassikere, "Forever Young" som kom på albumet "Planet Waves" i 1974. Ikke bare i en versjon, men i to versjon, en rask og en langsom. En live-versjon av sangen ble gitt ut på singel i 1978. Men her er det en halt annet konsert på 90-tallet det er snakk, i forbindelse med Rock'n roll Hall of Fame der Bob Dylan og Bruce Springsteen er sammen på scenen og spiller "Forever Young".

Steven Pinker i Norge

Oslo hadde i dag storfint besøk av Steven Pinker, professor, forfatter, foredragsholder og ofte med på rangeringer over verdens mest viktigste og mest innflytelsesrike tenkere. Vertskap var PRIO, et ledende forskningsinstitutt på internasjonal politikk, som også har hatt et tett samarbeid med Steven Pinker om å fremskaffe gode og pålitelige data om utviklingen i verden

Det som særlig kjennetegner Steven Pinkers bøker og foredrag er budskapet om at verden slett ikke beveger seg i feil retning, slik mange tror, men at det tvert imot er slik at de aller fleste meningsfulle indikatorer over hvor godt vi har det, og som omhandler viktige ting som krig-fred, menneskers levealder og helse, antall personer som lever i sult og fattigdom og hvor god utdanning vi har, viser at det aldri har vært så bra i verden som det er i dag.

Budskapet er ganske sammenfallende med det Hans Rosling var opptatt av å formidle, men Pinker er i enda større grad en Rosling opptatt å sette funnene inn i en idehistorisk og verdimessig kontekst, der det ikke bare er teknologisk utvikling som forklarer fremgangen, men at det er noen viktige årsaker til at fremskrittet skjer. Pinker mener at det er svært viktig å forstå at det er slik fordi vi ellers risikerer å komme i skade for å ønske å bytte ut institusjoner og systemer som virker med noe som ikke virker, eller virker langt dårligere.

Og han er opptatt av å formidle at det er noen viktige grunner til at ting går bra, som han oppsummerer i fire ord: "Reason, science, humanism and progress". Det finnes alternativer til disse måtene å beskrive, forklare og påvirke verden, Alle disse alternativene har det felles at de er langt dårligere.

PRIO la opp dagens forelesning slik at Steven Pinker holdt en forelesning, og så deltok han i et lite panel der han fikk noen utfordringer fra Camilla Stoltenberg og Kalle Moene, som begge ga han helt rett i hovedbudkapet, men samtidig var opptatt av å diskutere hvordan vår norske og nordiske modell kanskje også har noen viktige tilleggsforklaringer på hvorfor vi har oppnådd de enorme økonomiske og sosiale fremskrittene vi har.

Steven Pinkers bøker er absolutt verdt å lese. Den siste, som han snakket ut fra i dag, er "Enlightenment Now: The Case for Reason, Science, Humanism, and Progress", Men også boken "The Better Angels of our Nature" har mye av det samme optimistiske hovedbudskapet og slo blant annet fast av kriminalitet, vold og kriger i verden er i kraftig nedgang, der analysen av det siste temaet i stor grad er basert på data fra Prio.

Overraskende mange blir provosert når når noen fast at verden går i riktig retning. I januar i år skrev Steven Pinker en lengre artikkel, "Enlightenment Wars: Some Reflections on ‘Enlightenment Now,’ One Year Later", der han tar tak i og slår tilbake mot kritikken boken ble møtt med. mens han på andre områder erkjenner at det både finnes noen trender som går på tvers av hovedtrendene, og på noen områder er det uansett behov for mer og bedre data eller mer presise forklaringer på det tallene viser.

I dagens debattklima, med "alternative fakta" rop om "drain the swamp" og mange som hevder at verden var langt bedre før, er det veldig viktig at folk som Steven Pinker gjør denne jobben, der argumentene er tydelige og godt dokumentet med tall og fakta. Det ville jo være tragisk om vi skulle undergrave institusjoner og systemer som fungerer godt bare fordi vi ikke er klar over hvor gode resultater de bidrar til.

Livslang læring

Tirsdag ble en ny og viktig offentlig utredning overlevert Jan Tore Sanner og Kunnskapsdepartementet av det såkalte Markussen-utvlaget. NOUen deres har fått det flotte offisielle navnet  "Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne" og inneholder både grundige analyser, strategiske vurderinger og en rekke forslag til konkrete tiltak.

I et samfunn med mye omstilling og et stadig raskere tempo i måten vi tar i bruk ny teknologi i alle deler av arbeidslivet, er det nødvendig å tenke igjennom om vi har godt nok system for investere i økt kompetanse hos de som allerede er i arbeidslivet. Sist et offentlig utvalg ble satt ned for å komme med anbefalinger på dette området var Buerutvalget i 1997. Mye av det som ble forslått dengang ble gjennomført i årene etter, men siden har både arbeidslivet endret seg og det har vært endringer i både strukturer og finansieringssystemer i utdanningssystemet.

Arbeidslivet har blitt enda mer kunnskapsintensivt og teknologiintensivt på disse årene, og etterspørselen etter mer kompetanse har økt stadig mer i alle bransjer. Så er det viktig å legge til at deltagelsen i utdanning og opplæring blant norske arbeidstagere er relativt høy sammenlignet med andre land. Men det er noen skjevheter når vi ser på hvem som deltar. Utvalget skriver:

"Sammenlignet med de fleste andre land er deltagelsen i utdanning og opplæring i Norge høy. I 2018 deltok 63 prosent av norske arbeidstagere i en eller annen form for kompetansegivende aktivitet (SSB, 2019a). Klart flest, 48 prosent, deltar i ikke-formell opplæring av en eller annen sort, mens langt færre tar utdanning. Ser vi nærmere på hvem som deltar i utdanning eller ikke-formell opplæring, er det tydelig at de som allerede har mye formell kompetanse også deltar mer. I 2018 var det 34 prosent blant de sysselsatte med grunnskoleutdanning som deltok i ikke-formell opplæring, mens 59 prosent av dem med universitets- og høyskoleutdanning deltok. Da utvalget startet sitt arbeid var et bakteppe at deltagelsen i videreutdanning, etter SSBs definisjon, hadde gått ned over tid, fra noe over ti prosent av de sysselsatte pr. år til rundt åtte prosent. Dette var en bekymringsfull utvikling i en tid der mye tyder på at deltagelsen burde øke."

Jeg har ikke rukket å lese hele utredningen på 250 sider enda og har derfor ikke full oversikt over alle tiltakene som er foreslått. Den debatten regner jeg med vil komme ganske raskt. Og vi vil naturligivs ha en politisk prosess fremover, under ledelse av Kunnskapsdepartementet, men der mange andre også må bidra i arbeidet, der utvalgets arbeid skal være en viktig del av det kunnskapsgrunnlaget som skal omdannes til konkret politikk.

Jeg synes beskrivelsen utvalget gir av innfallsvinkelen de har brukt når de skulle identifiserer og konkretisere overordnede strategier og konkrete tiltak, som er formulert i sammendraget, er interessant. Det er oppsummert i tre punkter på side 14.  Det første handler om å identifisere "hindre, barrièrer og unødvendige kostnadsdrivere i dagens system", der de blant annet skriver:

"Der det lar seg gjøre, foreslås enkelte endringer, slik at systemet skal være bedre tilpasset livslang læring. Et illustrerende eksempel er forslagene til endring i forutsetningene for å få lån i Lånekassen. Studiestøtten er utformet med tanke på unge førstegangsstudenter og passer dårlig for å la personer lære hele livet. Vi foreslår derfor et sett med endringer som vil gjøre Lånekassens ordninger bedre egnet for en ny tid, uten at de har vesentlige konsekvenser for førstegangsstudentene. Vi har også fått innspill på innovative forretningsmodeller for utdanningstilbydere. Framfor å foreslå konkrete modeller, har vi vurdert om dagens system står i veien for slik innovasjon. I noen tilfeller finner vi at regelverket er til hinder for utvikling, og vi foreslår endringer for å fjerne disse."

Andre punkt handler om å identifisere "nye ordninger som kan stimulere til livslang læring", der utvalget skriver:

"På noen områder har utvalget vurdert det mest formålstjenlig å foreslå å opprette nye ordninger for å legge til rette for og stimulere til livslang læring, enten fordi forslagene angår noe som ikke finnes fra før eller fordi innretningen er såpass ulik det eksisterende at det bør ha en egen ramme. Vi foreslår blant annet at det startes et arbeid for å utvikle et godkjenningssystem for ikke-formell opplæring. Et slikt system finnes ikke i dag og det kreves relativt omfattende arbeid for å etablere et slikt. Vi foreslår også å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging, samt å forsterke regionale tiltak for å utvikle næringsmiljøer og øke tilgangen til kompetanse."

Mens tredje punkt er et tydelig ønske om i større grad få testet ut hva som virker og ikke virker på en mer systematisk måte: Utvalget skriver:

"På mange områder er kunnskapsgrunnlaget begrenset og det er vanskelig å forutsi hvordan de ulike tiltakene vil virke. Utvalget foreslår derfor at enkelte tiltak iverksettes som systematiske, forskningsbaserte utprøvinger, på en slik måte at det i etterkant er mulig å lære om tiltakenes virkning."

Jeg ser frem til å lese hele utredningen, alle forslagene og begrunnelsene, og ikke minst blir det spennende å følge det videre arbeidet med politikkutviklingen på et veldig viktig område.

Elbil-salget i USA

Norge er verdens i særklasse landet med høyest elbil-tetthet pr innbygger. Men er det slik at resten av verden følger etter? Og hvordan er det i USA, verdens fremste bilnasjon, er det egentlig noen synbar effekt av elbiler i det totale bilsalget der?

En fin visualisering av USAs salg av ulike elbil-modeller fra 2010 og fram til i dag er å finne på Visual Capitalists nettsider, med overskriften
Animation: U.S. Electric Vehicle Sales (2010-19). Litt nede på siden er den animerte graven som viser utviklingen over tid, hver måned fra januar 2010 til og med april 2019.

Mens klippet oppe til høyre her bare er øyeklikksbildet akkurat nå, viser den animerte grafen hvordan totalsalget stadig har økt og hvordan fordelingen er mellom ulike bilmerker og modeller. Og det kan se ut som veksten vil fortsette, også i antall biler og i antall modeller. Nettstedet skriver:

"While Tesla’s rise has been well-documented, it’s also unclear how long the company can maintain an EV leadership position in the North American market. (...) In the previous animation, you can already see there are multiple models from BMW, Volkswagen, Honda, Fiat, Ford, Toyota, Nissan, and Chevrolet that have accumulated over 10,000 sales – and as these manufacturers continue to pour capital in the sector, they are likely posturing to try and find how to create the next mass market EV. Of these, Volkswagen seems to be the most bullish on a global transition to EVs, and the company is expecting to have 50 fully electric models by 2025 while investing $40 billion into new EV technologies (such as batteries) along the way. However, the 800-lb gorilla could come from the other side of the Pacific as well. Chinese company BYD – which is backed by Warren Buffett – is currently the largest EV manufacturer in the world, selling 250,000 EVs in 2018."

Engelsk fotball tilbake på toppen

I UEFAs Champions League var det i år to engelske finalister. Det samme hadde den litt mindre prestisjetunge Europa League. Det viste at engelsk klubbfotball er tilbake i toppen etter omkring ti års opphold. Men det er ikke bare resultatene i noen få enkeltkamper som viser dette - kvartfinaler og semifinaler kan jo noen ganger ha et element av flaks og tilfeldigheter- men også mer systematiske ratingsystemer viser at engelsk klubbfotball er tilbake i toppen.

The Economist har interessert seg for disse rangeringene i artikkelen "How English clubs re-conquered European football" der de også skriver om hva årsaken kan være til at det går opp eller ned i klubbfotballen på toppnivå. De skriver dette om engelsk fotballs nedtur og opptur:

"A decade ago English clubs dominated in Europe. At least one appeared in five consecutive Champions League finals from 2005 to 2009. In 2008 the country could boast the world’s four best teams, according to ClubElo.com, a website which uses the Elo algorithm, originally devised for chess but now widely used in sports, to rank football clubs (see chart). However, the ensuing years were miserable for English clubs, who between them won the Champions League just once, as they tumbled down ClubElo’s rankings. None appeared in the top five in May 2017."

Det er ikke mindre pengebruk på fotball i England som forklarer nedturen. Tvert imot var det slik at denne nedgangperioden i resultater falt sammen med en historisk høy inntektsvekst. Forklaringen på at høyere inntekter ga dårligere resultater i denne perioden er, i følge The Economist, at pengene ble brukt på å kjøpe etablerte og dyre stjernespillere fra de største klubbene, i stedet for å satse på ungt og mer ukjent talent. The Economist skriver:

"English clubs squandered this wealth in the transfer market, by signing established stars rather than precocious youngsters from lesser teams. Some 15% of the Premier League’s transfers since 2016 have come from an elite group of the world’s top 14 clubs, according to 21st Club, a football consultancy, compared with an average of 9% for other major European leagues. Many of these purchases—such as Manchester United’s Alexis Sánchez, Chelsea’s Álvaro Morata and Arsenal’s Henrikh Mkhitaryan—have struggled to reproduce their previously stellar performances. European clubs also know that they can charge profligate English buyers higher fees. 21st Club calculates that Premier League clubs have spent 80% more than their foreign rivals for the same level of talent. However, three English teams have finally seen the error of their ways. Manchester City, Liverpool and Tottenham have recently spent their transfer dosh on callow players from unfashionable teams—such as Kevin de Bruyne from Wolfsburg, Roberto Firmino from Hoffenheim and Son Heung-min from Leverkusen—who have developed into world-beaters. ClubElo now ranks these three teams among Europe’s top five."

I Wanna Be Adored

Jeg er litt usikker på når dette live-opptaket er gjort, men jeg antar det er fra tidlig i dette tiåret. Bandet er i hvert fall Stone Roses fra Manchester, del av "Madchester"-bølgen fra slutten av 80-tallet. De skal ha noen av æren, sammen med The Smiths, for å legge et slags tidlig grunnlag for den senere brit-popen. Stone Roses fikk en kort og hektisk karrière, og ga opp å lage musikk sammen i 1996. Så fant de hverandre igjen i 2011, lenge etter både madchester og britpop. Og dette live-klippet er definitivt fra del to av fortellingen om Stone Roses. Sangen de spiller er den flotte "I Wanna Be Adored":