Livslang læring

Tirsdag ble en ny og viktig offentlig utredning overlevert Jan Tore Sanner og Kunnskapsdepartementet av det såkalte Markussen-utvlaget. NOUen deres har fått det flotte offisielle navnet  "Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne" og inneholder både grundige analyser, strategiske vurderinger og en rekke forslag til konkrete tiltak.

I et samfunn med mye omstilling og et stadig raskere tempo i måten vi tar i bruk ny teknologi i alle deler av arbeidslivet, er det nødvendig å tenke igjennom om vi har godt nok system for investere i økt kompetanse hos de som allerede er i arbeidslivet. Sist et offentlig utvalg ble satt ned for å komme med anbefalinger på dette området var Buerutvalget i 1997. Mye av det som ble forslått dengang ble gjennomført i årene etter, men siden har både arbeidslivet endret seg og det har vært endringer i både strukturer og finansieringssystemer i utdanningssystemet.

Arbeidslivet har blitt enda mer kunnskapsintensivt og teknologiintensivt på disse årene, og etterspørselen etter mer kompetanse har økt stadig mer i alle bransjer. Så er det viktig å legge til at deltagelsen i utdanning og opplæring blant norske arbeidstagere er relativt høy sammenlignet med andre land. Men det er noen skjevheter når vi ser på hvem som deltar. Utvalget skriver:

"Sammenlignet med de fleste andre land er deltagelsen i utdanning og opplæring i Norge høy. I 2018 deltok 63 prosent av norske arbeidstagere i en eller annen form for kompetansegivende aktivitet (SSB, 2019a). Klart flest, 48 prosent, deltar i ikke-formell opplæring av en eller annen sort, mens langt færre tar utdanning. Ser vi nærmere på hvem som deltar i utdanning eller ikke-formell opplæring, er det tydelig at de som allerede har mye formell kompetanse også deltar mer. I 2018 var det 34 prosent blant de sysselsatte med grunnskoleutdanning som deltok i ikke-formell opplæring, mens 59 prosent av dem med universitets- og høyskoleutdanning deltok. Da utvalget startet sitt arbeid var et bakteppe at deltagelsen i videreutdanning, etter SSBs definisjon, hadde gått ned over tid, fra noe over ti prosent av de sysselsatte pr. år til rundt åtte prosent. Dette var en bekymringsfull utvikling i en tid der mye tyder på at deltagelsen burde øke."

Jeg har ikke rukket å lese hele utredningen på 250 sider enda og har derfor ikke full oversikt over alle tiltakene som er foreslått. Den debatten regner jeg med vil komme ganske raskt. Og vi vil naturligivs ha en politisk prosess fremover, under ledelse av Kunnskapsdepartementet, men der mange andre også må bidra i arbeidet, der utvalgets arbeid skal være en viktig del av det kunnskapsgrunnlaget som skal omdannes til konkret politikk.

Jeg synes beskrivelsen utvalget gir av innfallsvinkelen de har brukt når de skulle identifiserer og konkretisere overordnede strategier og konkrete tiltak, som er formulert i sammendraget, er interessant. Det er oppsummert i tre punkter på side 14.  Det første handler om å identifisere "hindre, barrièrer og unødvendige kostnadsdrivere i dagens system", der de blant annet skriver:

"Der det lar seg gjøre, foreslås enkelte endringer, slik at systemet skal være bedre tilpasset livslang læring. Et illustrerende eksempel er forslagene til endring i forutsetningene for å få lån i Lånekassen. Studiestøtten er utformet med tanke på unge førstegangsstudenter og passer dårlig for å la personer lære hele livet. Vi foreslår derfor et sett med endringer som vil gjøre Lånekassens ordninger bedre egnet for en ny tid, uten at de har vesentlige konsekvenser for førstegangsstudentene. Vi har også fått innspill på innovative forretningsmodeller for utdanningstilbydere. Framfor å foreslå konkrete modeller, har vi vurdert om dagens system står i veien for slik innovasjon. I noen tilfeller finner vi at regelverket er til hinder for utvikling, og vi foreslår endringer for å fjerne disse."

Andre punkt handler om å identifisere "nye ordninger som kan stimulere til livslang læring", der utvalget skriver:

"På noen områder har utvalget vurdert det mest formålstjenlig å foreslå å opprette nye ordninger for å legge til rette for og stimulere til livslang læring, enten fordi forslagene angår noe som ikke finnes fra før eller fordi innretningen er såpass ulik det eksisterende at det bør ha en egen ramme. Vi foreslår blant annet at det startes et arbeid for å utvikle et godkjenningssystem for ikke-formell opplæring. Et slikt system finnes ikke i dag og det kreves relativt omfattende arbeid for å etablere et slikt. Vi foreslår også å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging, samt å forsterke regionale tiltak for å utvikle næringsmiljøer og øke tilgangen til kompetanse."

Mens tredje punkt er et tydelig ønske om i større grad få testet ut hva som virker og ikke virker på en mer systematisk måte: Utvalget skriver:

"På mange områder er kunnskapsgrunnlaget begrenset og det er vanskelig å forutsi hvordan de ulike tiltakene vil virke. Utvalget foreslår derfor at enkelte tiltak iverksettes som systematiske, forskningsbaserte utprøvinger, på en slik måte at det i etterkant er mulig å lære om tiltakenes virkning."

Jeg ser frem til å lese hele utredningen, alle forslagene og begrunnelsene, og ikke minst blir det spennende å følge det videre arbeidet med politikkutviklingen på et veldig viktig område.