SSBs oversikt over utgifter til forskning og utvikling (FoU) i 2024 viser noe svært uvanlig. De samlede utgiftene til FoU gikk ned i 2024. Disse tallene viser at FoU i offentlig sektor gikk ned, FoU i næringslivet gikk ned og FoU i instituttsektoren gikk ned. Antallet årsverk som brukes på FoU i Norge gikk ned, og det samme gjorde norsk FoU som andel av BNP.
SSB skriver i nyhetssaken de har laget om de nye forskningstallene at dette er uvanlig:
"Så lenge målingene av FoU i Norge har pågått har vi for nesten alle år hatt realvekst i de samlede FoU-utgiftene. Kun i 2004, under finanskrisen og under koronapandemien har det vært realnedgang. Reduksjonen har imidlertid aldri vært så stor som i 2024 med 5,4 prosent. De foreløpige tallene viser at de forskningsutførende miljøene utførte 52 400 FoU-årsverk i 2024. Dette var 2 200 færre enn i 2023.
– For første gang siden FoU-statistikken ble etablert på 1960-tallet, viser de foreløpige 2024-tallene en nedgang i FoU-aktiviteten ved at antall FoU-årsverk går ned, sier Erik Fjærli, leder av seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling. De foreløpige 2024-tallene viser størst nedgang i næringslivet med 1 200 færre FoU-årsverk. I instituttsektoren var det en nedgang i FoU-årsverkene på vel 500, mens universitets- og høgskolesektoren hadde en nedgang på om lag 400 FoU-årsverk."
93 milliarder kroner = 1,8 prosent av BNP
Litt mer om hva tallene viser: Det ble brukt drøyt 93 milliarder kroner på FoU i 2024, i følge det som fortsatt er foreløpige tall. Nominelt er dette en nedgang på 1 prosent fra 2023, og på 5,4 prosent justert for lønns- og prisvekst.
På grunn av denne store nedgangen er det også slik at forskningen målt som andel av BNP går nedover, og er enda lenger fra det offisielle målet om at det skal forskes for 3 prosent av Norges BNP. SSB skriver at:"Det er et mål for norsk forskningspolitikk at FoU-utgiftene skal utgjøre tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), se regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (regjeringen.no). I 2024 er FoU-utgiftene beregnet å utgjøre 1,80 prosent av BNP, dette innebærer nedgang fra 1,85 prosent i 2023. Tidligere endringer i FoU-andel av BNP har gjerne hengt sammen med store endringer i BNP-nivået. I 2024 var det imidlertid liten vekst i BNP. Årets nedgang i FoU-andel av BNP har dermed mest å gjøre med nedgangen i FoU-aktiviteten."
Målt som andel av BNP var det i 2024 nedgang, både i offentlige FoU-utgifter, i instituttsektorens FoU-utgifter og i næringslivets FoU-utgifter. For noen år siden frem mot 2020, kunne det, som grafen over viser se ut vi ikke bare hadde passer 2 prosent av BNP til FoU, men hvis trenden fortsatte ville vi være på god vei mot 3 prosent. Alle sektorer viste vekst, og ekstra oppmuntrende var det at næringlivets forskning viste en jevn stigning.
Behov for et FoU-løft
Slik er det ikke lenger. Selv om mange offentlige utgifter vokser i Norge, gjelder ikke dette utgifter til forskning og utvikling. Den positive utviklingen i næringlivets forskning er brutt, som grafen over også viser tydelig. Sett i lys av EUs Draghi-rapport, NHOs "Draghi på norsk" og Abelias omstillingsbaromenter, er dette svært dårlige nyheter. I en tid der vi trenger forskningsbasert og kunnskapsbasert omstilling mer enn noen gang, er det veldig urovekkende at det går nedover.
Europa faller bak USA og Kina i innovasjonshastighet og i satsning på høyteknoloigsk næringsliv, og Norge faller bak vår naboland. Dette er definitivt ikke tidspunktet å redusere innsatsen. Vi trenger mer kraftfulle og bedre systemiske virkemidler for å drive frem en forsterket FoU-innsats, spesielt i næringslivet og i den kunnskaps- og forskningsvirksomheten som er leverandører til næringslivets transformasjon. Den teknologiske utviklingen har ikke akkurat tatt pause, så dette er et veldig dårlig tidspunkt å investere mindre på forsknings og utvikling.

Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar