NOU om bærekraftsrapportering

Fra regnskapsåret 2024 vil det være nye krav til bedrifter om rapportering av bærekraftsresultater. -planer og -aktiviteter. Regnskapsloven skal få et nytt kapittel om hva en bedrifts årsberetning må inneholde av redegjørelser,  data og informasjon og en revisor må attestere rapporteringen. Allerede i årsberetningen for regnskapsåret 2024 må noterte bedrifter og konserner med over 500 ansatte rapportere om bærekraft. I årene som kommer vil kravene utvides til å gjelde flere bedrifter.

Jeg skrev nylig på bloggen om hvordan Norge har forpliktet seg til ambisiøse klimamål for 2030 og 2050 og at store deler av denne oppfølgingen skjer gjennom felles mekanismer for klimakvoter i EU, som Norge er blitt en del av gjennom EØS-avtalen. Men det er ikke bare for nasjonale klimamål Norge er tilsluttet EUs felles poltikk. Ny lovgivning om bedrifters bærekraftsrapportering kommer også som en konsekvens av et nytt EU-direktiv, som Norge blir tilsluttet.

Og i juni i år kom det en offentlig utredning (NOU) som beskriver hva dette betyr i praksis for norske bedrifter fremover, og hvordan de nye EU-reglene skal innføres som en del av norsk lov. NOUen heter "Bærekraftsrapportering - Gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (GSRD)".Og kanskje er denne NOUen også et slags symbol på hvordan de grønne ambisjonene nå tas over av blårussen, av finansdirektører, regnskapsfolk og revisorer. Bærekraftsindikatorer og fremtidsutsikter i møte med strengere klima- og miljøkrav sidestilles med rapportering av finansiell informasjon som belyser økonomiske fremtidsutsikter. Og det er jo helt riktig. Dersom samfunnet og virksomhetene skal nå krevende klima- og miljømål må det bevege seg fra å være noe som er drevet frem av idealister og miljøvernere til å være en sentral del av det av det styrer og ledelser redegjør for i markedet. 

Utvalget som har levert denne NOUen er nedsatt av Finansdepartementet i 2015, Verdipapirlovutvalget. Det er omtrent så tørt og finansielt som det høres ut. De har levert 8 tidligere utredninger, men i 2021 fikk de som nytt mandat å utrede innføringen av EU-direktivet om bærekraftsrapportering. i norsk lov. De norske lovene det er snakk om er regnskapsloven, som vil få et helt nytt kapittel, revisorloven, verdipapirhandelloven, finanstilsynsloven, aksjeloven, allmennaksjeloven, finansforetaksloven, åpenhetsloven og noen flere lover. 

Hensikten er at bærekraftsresultater og -ambisjoner skal måles og redegjøres for, i de samme dokumentene og med krav til standardisering for å sikre åpenhet, sammenlignbarhet og etterrettelighet, på samme måte som annen vesentlig selskapsinformason. Og da handler det både om hvordan bedriftens virksomhet påvirker bærekraftsforhold, men også motsatt: Hvordan bærekraftsforhold. for eksempel ny lovgivning eller nye kostnader, endrer bedriftens fremtidige lønnsomhet og fremtidsutsikter. Utvalget beskriver det slik:

"For å kunne vurdere og sammenligne selskaper, trenger finansmarkedsaktører og andre interessenter både informasjon om hvilken påvirkning selskapers virksomhet har på bærekraftsforhold, og hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapers mulighet til langsiktig verdiskapning. Rapporteringskrav som dekker begge disse perspektivene kalles gjerne rapporteringskrav etter prinsippet om dobbel vesentlighet. CSRD bygger på dette prinsippet. Mens eldre regler trakk et skille mellom finansiell og ikke-finansiell rapportering, erstattes begrepet ikke-finansiell rapportering med bærekraftsrapportering i CSRD. I fortalen til direktivet understrekes det at all informasjon må sees i sammenheng og at opplysninger om bærekraft også har økonomisk relevans."

Hva er det bedriftene så blir pålagt å rapportere, og som de første allerede fra regnskapsåret 2024, som begynner ganske snart. må ha inn i årsberetningen. Det er ganske mye. Sammendraget i NOU beskriver det slik (litt langt sitat, men det er dette rapporteringen vil handle om fremover):

"Bærekraftsrapporteringen skal være tydelig identifiserbar og plasseres i en egen del av årsberetningen. Utvalget foreslår også en ny definisjon av bærekraftsforhold. Kravene til innholdet i bærekraftsrapporteringen blir mer detaljerte. Den regnskapspliktige skal gi informasjon i årsberetningen som er nødvendig for å forstå foretakets innvirkning på bærekraftsforhold, og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets utvikling, stilling og resultat. 

Overordnet skal det gis beskrivelser av: 

– foretakets forretningsmodell og strategi 

– foretakets egne tidsbestemte mål knyttet til bærekraftsforhold 

– rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold og kompetanse for å ivareta denne rollen 

– foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold 

– insentivordninger for medlemmer av styrende organer knyttet til bærekraftsforhold 

– aktsomhetsvurderinger knyttet til bærekraftsforhold 

– de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold 

– indikatorer som er relevante for ovennevnte opplysninger. 

Beskrivelsen av forretningsmodell og strategi skal inkludere informasjon om både muligheter knyttet til bærekraftsforhold og motstandsdyktighet mot bærekraftsrisiko. Det skal også informeres om foretakets planer for å sikre at forretningsmodellen og strategien er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi, med begrensning av global oppvarming til 1,5°C i tråd med Parisavtalen og målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Videre skal foretakene gi informasjon om hvordan forretningsmodellen og strategien tar hensyn til foretakets interessenter, innvirkningen foretaket har på bærekraftsforhold og hvordan strategien har blitt implementert når det gjelder bærekraftsforhold. 

Reglene legger opp til at foretakene bør inkludere kvalitative og kvantitative opplysninger, fremadrettete og retrospektive opplysninger, samt opplysninger som dekker korte, mellomlange og langsiktige tidshorisonter."

Det sies helt eksplisitt at rapporteringen bør inneholde både kvantitativ og kvalitativ informasjon, at det både skal rappores data om det som har vært, men også redegjøres for fremadrettede forhold, både på kort og lang sikt når det gjelder virksomhetens virksomhetens strategier, planer og forretningsmodeller, og hvor godt disse lar seg forene med konsekvensene av Pariavtalens klimakrav eller med andre myndighetskrav som kan slå inn, for eksempel den nye  konvensjonen om naturmangfold.

Mange bedrifter har gitt ut CSR-rapporter eller ESG-rapporter lenge, som en del av eller parallelt med årsrapporten, og burde være godt rigget for å håndtere de nye EU-rapporteringskravene. Men for mange er det dette sannsynligvis nytt og noe man ikke er så godt forberedt på å gjøre. Og kanskje en del av de som har laget miljørapporter eller CSR-rapporter tidligere må legge om måten man gjør det på. Det er jo ikke reklamebrosjyrer om klima og miljø som etterspørres i regnskapsloven. Revisorer skal godkjenne dette og de vil være opptatt av om informasjon og data bidrar til å belyse  og dokumentere bedriftens tilstand og fremtidsutsikter, og risikobildet er godt opplyst, på samme måte som økonomiske data skal opplyse om det økonomiske risikobildet.

Dette innebærer utvilsomt en ny kostnad for virksomhetene. Mange vil trenge hjelp til å sortere, prioritere og formulere på en slik måte at de oppfyller de nye rapporteringskravet. På den annen side vil investorer, kunder og myndigheter kunne ha stor nytte, også økonomisk, av å bli bedre opplyst. Derfor blir det viktig for virksomheten å spørre seg: Hva er det som er viktig og vesentlig å få frem av informasjon i en slik sammenheng? Hvordan redegjør man for fremtidsutsikter på kort, mellomlang og lang sikt? Hvor langt kan man gå i å beskrive pågående arbeid med å utforske nye strategier og forretningsmodeller? Det blir spennende å se hvordan dette blir gjort og hvordan arbeid med nye rapporteringskrav i realiteten blir arbeid med nødvendig omstilling og reposisjonering som må skje uansett i møte med nye rammebetingelser og omstillingsbehov.

Hvem er det så disse nye kravene skal gjelde  for, og når? Fra og med regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025) innføres det for store foretak av allmenn interesse med flere enn 500 ansatte. Fra og med regnskapsåret 2025 for alle store foretak, både noterte og unoterte, Store foretak har en sammensatt definisjon, men en av dem er over 250 ansatte. Fra og med regnskapsåret 2026 gjelder det for små og mellomstore noterte foretak, men noen unntak. Her blir det også viktig at de norske kategoriene og fristene er de samme som i EU, bedrifter skal fungere på tvers av landegrenser, og at disse bærekraftsrapporeringskravene så langt som mulig følger de samme inndelingene som andre rapporeringskrav bedriftene er pålagt, slik at det ikke blir et unødvendig komplekst lappeteppe av ulike kategorier og krav.