Disruptiv innovasjon i helsesektoren

I Tromsø finnes det noe som heter Nasjonalt Senter for Telemedisin. Engasjerte og flinke folk som har som mål å forbedre og effektivisere sykehus og helsetilbud nasjonalt og internasjonalt ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Hvert år arrangerer de en internasjonal konferanse om e-helse der folk fra hele verden kommer for å høre foredrag og diskutere. I juni i år var temaet innovasjon. Hele første dag var en såkalt "Innovation Jam" med flere spennende internasjonale foredragsholdere.

Arrangørene av Tromsø Telemedicine and E-Health Conference 08 har lagt ut foredrag og bilder fra konferansen på nettstedet sitt.

Den store stjernen i år var Clayton Christensen, professor ved Harvard Business School, bestselgende forfatter og ekspert på såkalt disruptiv innovasjon. Han har for øvrig også samarbeidet med Espen Andersen og Øystein Fjelstad på BI. Jeg kommer nok tilbake på denne bloggen med mer om Clayton Christensen og hans forskning. Jeg tror den er viktig for vår forståelse av hvorfor og hvordan innovasjon skjer i ulike bransjer. I det siste har Christensen interessert seg spesielt for disruptiv innovasjon i helsesektoren og utdanningssektoren.

Akkurat nå leser jeg Christensens siste bok "Disrupting Class" som kom i juni i år. Den handler om hvordan skolen vil bli gjenstand for disruptiv innovasjon. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om dette senere når jeg har lest hele boken.

Sarah Palin

Ganske morsomt hvordan det politiske landskapet kan snu trill rundt i løpet av noen dager.

Valget av Sarah Palin som visepresidentkandidat har plutselig ført til at det er demokrater som sier de er dypt bekymret for at USA vil få en ung og uerfaren Commander in Cheif. De regner kanskje med at McCain vil dø snart. Og kan en fembarnsmor fra Alaska som spiser elgburgere og går på jakt forstå de store spørsmålene i verden? New York Times oser av elitistisk skepsis.

Demokratene gjør nok lurt i å ikke overdrive undringen over at en kvinne kan styre USA. Det vil fort slå tilbake. Tore Sandvik har skrevet en bra kommentar om effekten på bloggen sin.

Og i samme gate: New York Post har en herlig teori om at McCain rett og slett har lurt demokratene i en felle for å få dem til å framstå som mannssjåvinister som ikke tror en kvinne kan styre landet.

"Predicting the next 5000 days of the web"

Et utrolig morsomt nettsted jeg fikk et tips om nylig er "TED - Ideas worth spreading". Et videonettsted der målet er å bygge opp en samling av verdens beste foredrag med verdens beste foredragsholdere. Og det er faktisk veldig morsomt å lete rundt her.

Dette er et godt eksempel på hvor utrolig raskt internett har utviklet seg både i omfang, i båndbredde og i kvalitet på tjenestene. For det er bare 5000 dager siden world wide web ble tatt i bruk. Til å begynne med hadde vi analoge telefonmodemer som flyttet noe sånt som 14 kilobits i sekundet. I dag går et typisk hjemmeabonnement 1000 ganger raskere og lar oss streame video og tv-programmer. Og ikke minst kan vi gjøre stadig flere ting interaktivt og i sanntid.

Ting har skjedd utfolig fort. Men hva vil skje de neste 5000 dagene? Kevin Kelly, tidligere redaktør i Wired har noen spennende synspunkter. Jeg synes særlig synspunktene hans på hvordan informasjon etter hvert vil kobles sammen på tvers av maskiner og applikasjoner i et "semantisk web" spennende. Det gir grunn til å tro at utviklingen av kan gå enda fortere de neste 5000 dagene.

Blogg

Jeg skal prøve meg som blogger. Fordi jeg ikke akkurat er noen "first-mover" på dette området er det ikke veldig nødvendig med en redegjørelse for hva poenget er. Faktisk har hele fire av mine kolleger i Abelia på ulike tidspunkter vært bloggere: Rune, Gro-Anett, Peter og Kyrre.

Man påtar seg et visst ansvar. Ikke noe er som så trist som å se for eksempel politikere lansere en blogg med hornmusikk og full pressedekning i tradisjonelle medier rett før et valg - og så sliter med å produsere noe som helst. Hva skjedde egentlig med Kristins Blogg?

Nå er det vel likevel tettere mellom bloggerne i politikken enn blant for eksempel næringslivsledere. Noen politikere har vært veldig flinke til å ta bloggmediet i bruk. For eksempel Tore O. Sandvik som er fylkesordfører for AP i Sør Trøndelag, Audun Lysbakken fra SV og Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre (han ser riktignok ut til å ha tatt seg en pause fra bloggen og konsentrerer seg om å lage Minerva).

Derfor - og også inspirert av ting glimrende bloggere som Nicholas Carr, Heidi Nordby Lunde og Espen Andersen gjør - skal jeg prøve meg. Ambisjonen er for det første å skrive litt om saker som opptar meg. Både dagsaktuelle hendelser og mer overordnede samfunnsmessige forhold. Som globalisering, innovasjon, teknologi, eldrebølge, migrasjon, næringsliv, politikk og fotball.

For det andre gir dette formatet mulighet til å dele nettlenker og annen informasjon jeg tror kan være nyttig for andre. Enten det er arrangementer og kurs, ting vi gjør og mener i Abelia, andre blogger eller spennende artikler, podcasts og foredrag på andre nettsteder.

Siden jeg ikke har gjort dette før er jeg litt i tvil om i hvor stor grad man må moderere kommentarer før de publiseres. Jeg synes jo det er hyggelig om noen kommer med synspunkter. En nettside full av spam er ikke like hyggelig. Heller ikke anonyme personangrep slik noen avisnettsteder nå ser ut til å dyrke fram. Jeg har derfor tenkt å lese kommentarene før de blir publisert. Og jeg mener det er naturlig at folk identifiserer seg, selv om det kan bli færre innspill da.