mandag 20. oktober 2014

Arkitektbransje i endring

The Economist om arkitekter
Det er ikke spesielt originalt å konstatere at mange bransjer og yrker opplever store endringer for tiden og må omstille seg. Noen opplever kraftig økt konkurranse fra lavkostland. Andre opplever teknologiske endringer som automatiserer vekk arbeidsoppgaver som tidligere måtte gjøres manuelt. Og noen opplever begge deler.

Men i noen tilfeller rammer slike endringer i rammebetingelsene bransjer som man kanskje har tenkt at befinner seg i deler av verdikjeden som ikke er så utsatt for verken automatisering eller konkurranse fra lavkostland. Så viser det seg at det likevel er noe som må endres. Et godt eksempel på dette er den analysen nettstedet til The Economist har gjort av europeisk arkitektbransje. De skriver at:

"But behind the glitz is an industry suffering from shrinking demand and rapid structural change. The market for architectural services in Britain and across Europe has been hit hard since the financial crisis. Between 2008 and 2012 the sector shrank by 28% according to the Architects Council of Europe (ACE), an industry body—much faster than falls in GDP or construction output."

Om årsaken til denne kombinasjonen av strukturendringer i bransjen og lavere etterspørsel etter arkitekttjenester skriver The Ecomomist at:

"Structural factors unrelated to construction volumes seem to explain the profession's relative decline. Other professionals offering similar services, such as engineers and surveyors, have continued to poach some of their workload since the recession. Worse still, their main business—designing new buildings—has come under threat from a shift towards cheaper system-building methods, minimising the need for their pricey bespoke design services. Many commercial buildings, (...) are now made of prefabricated containers in order to cut down on designers' fees. Governments are also promoting modular construction, which requires less input from architects, partly because of the technique's eco-friendly credentials."

Så, dersom noen trodde at arkitektbransjen kun består av kunstnersjeler som er resistente mot argumenter om at vi trenger lavere kostnader og billigere boliger, ja, så er dette nå i endring, skal vi tro The Economist. Også her standardiserer man arbeidsprosesser og tilpasser seg det kundene vil ha.

lørdag 18. oktober 2014

Bruk av IKT i næringslivet

Nye og gamle tidsserier fra SSB om IKT
Da jeg så den nye statistikken om "Bruk av IKT i næringslivet 2014" for noen dager siden ble jeg minnet om at det å lage relevant og god statistikk, som skal hjelpe beslutningstagere ta kloke og kunnskapsbaserte beslutninger, ikke alltid er en lett jobb.

Statistikk om slike ikt-trender fungerer også som indikatorer på velstand og utvikling - på samme måte som man i mellomkrigstiden målte veksten i andelen husholdninger med elektrisk komfyr og årlig salg av lyspærer som viktige utviklingsindikatorer. Men problemet er at når alle husholdninger har komfyr og alle bygninger har lyspærer, slutter det å være relevant å måle det. På samme måte som det ikke er et like relevant mål for velstanden å måle andelen i Norge med et mobilabonnement etter at antall abonnementer har passert 100 prosent av befolkningen

Noen av dagens mest interessante indikatorer (andel som bruker sosiale medier, bruk av nettsky) er så ferske at det knapt finnes tidsserier. Statistikkbanken til SSB, en flott tjeneste der man kan lage egne tabeller og grafer basert på offentlig statistikk, illustrerer dette problemet med IKT-statistikk. I statistikkbankens avdeling for IKT-statistikk for næringslivet, og under overskriften "avsluttede tidsserier", finner mange undersøkelser som ble satt i gang etter årtusenskiftet og ble gjennomført 4-5 år, før det man målte (bruk av internett, egen hjemmeside, bruk av mobiltelefon osv) var noe alle hadde.

Når det er sagt synes jeg SSB er flinke til å fornye indikatorene sine og flere av de nye tingene de måler er nyttige og viktige innspill. De har for eksempel sett på bruk av nettskytjenester i næringslivet og skriver at:

"Nesten halvdelen av føretaka med minst 100 sysselsette kjøper ei eller fleire nettskytenester. Til samanlikning kjøper 25 prosent av føretaka med 10-19 sysselsette slike tenester. Heile sju av ti føretak innanfor næringa ’informasjon og kommunikasjon’ kjøper ei eller fleire nettskytenester, og dette er dermed den næringa som er ivrigast brukar av tenestene. (...) Av tenestene i nettskya er det især lagring av filer og e-post som vert nytta. Høvesvis 66 og 63 prosent av føretaka som kjøper ei eller fleire nettskytenester, bruker slike tenester. 54 prosent av føretaka som kjøper nettskytenester, lagrar sine databasar i skya. Bruk av nettskytenester har fleire fordelar. 42 og 25 prosent av nettskybrukarane svara at dei nådde ein viss grad respektive høg grad av auka fleksibilitet ved skalering av nettskytenester etter bruksbehov."

SSB har også spurt de bedriftene som ikke har tatt i bruk tjenester i nettskyen hva årsaken til dette er, og det kommer noen interessante svar:

"Sju av ti føretak kjøper ikkje nettskytenester. Av desse opplyser 37 prosent at dette heng saman med utilstrekkelege kunnskapar om tenestene. Faren for tryggleiksbrot hindrar 24 prosent av føretaka frå å ta i bruk nettskya, medan 23 prosent er uvisse om plassering av data. 20 prosent oppgjev høge kostnader ved kjøp av tenestene som årsak til at dei ikkje nyttar nettskya. Omtrent like mange er uvisse på gjeldande lover og jurisdiksjon i tillegg til mekanismar for konfliktløysing. Av føretaka med minst 100 sysselsette oppgjev heile 37 prosent faren for tryggleiksbrot og uvisse om plassering av data som hindringar for å kjøpe tenestene."

Et annet interessant område som dekkes av disse statistikkene for ikt-bruk i næringslivet er overgangen til mer mobile og fleksible plattformer og utstyr. Mens vi for ti år siden var opptatt av å måle hvor mange bedrifter som hadde tilgang til bredbånd, handler det nå i mye større grad om bruk av mobilt bredbånd og andre indikatorer på fleksibilitet og mobilitet. Her går utviklingen veldig raskt:

"I 1. kvartal i år hadde 93 prosent av alle føretaka ei eller anna form for breiband. Prosentdelen som har fast breiband, har gått ned frå 89 i 2013 til 85 i 2014. Til gjengjeld var det ein kraftig auke i bruk av mobilt breiband. I 2013 hadde 53 prosent av føretaka mobilt breiband, medan denne delen steig til heile 75 prosent i 2014. Bruk av mobil tilknyting til Internett via smarttelefon gjekk opp frå 43 til 66 prosent, og tilknyting via berbar PC auka frå 44 til 62 prosent i den same perioden. Delen av føretaka med mobilt breiband, som ikkje har fast breiband i tillegg, auka frå 3 til 8 prosent i det same tidsrommet. Det er ein større del av dei minste føretaka som bruker mobil tilknyting til Internett i staden for fast breiband. (...) 42 prosent av alle føretaka tilbyr minst halvdelen av dei sysselsette ei berbar innretning med internettilknyting i jobbsamanheng. 66 prosent av alle føretaka tilbyr sysselsette fjerntilgang til føretaket sin e-post, dokument eller programvare."

Når det gjelder statistikken for netthandel er jeg litt mer i tvil om hva tallene egentlig viser. På tabellen på forsiden (og i statistikkbanken) kan de se ut som andelen av foretak som har utført elektronisk handel har gått kraftig ned siden 2011. Men når SSB beskriver utviklingen i transaksjonsvolumene de siste årene beskriver de en kraftig vekst. Og det er jo dette som virker mest sannsynlig:

"Samla verdi av elektronisk sal i 2013 er utrekna til 523 milliardar norske kroner, og utgjorde dermed nesten 20 prosent av total omsetning i næringane som er med i undersøkinga. Sal via EDI utgjorde 54 prosent av omsetninga frå elektronisk sal, medan nettsal utgjorde 46 prosent. Ein tredel, eller 79 milliardar, av alt nettsal var til private forbrukarar. Det er ein auke på 34 prosent frå 2012. Nettsal til andre føretak og offentlege styresmakter auka med 17 prosent til 161 milliardar kroner i 2013."

torsdag 16. oktober 2014

Bedre styring og ledelse i Oppland

Tirsdag var jeg invitert av Kristin Hille Valla, fylkesmann i Oppland, for å snakke til alle de statlige lederne i regionen om bedre styring og ledelse i offentlig sektor. Regional stat består av en rekke ulike etater og virksomheter, på tvers av sektorene, som høyskoler, forvaret, politiet, NAV og Mattilsynet.

Kristin Hille Valla er en meget energisk pådriver for at alle disse virksomhetene må ha en god møteplass slik at de kjenner til hverandres planer og aktiviteter, og dermed kan samordne seg bedre med hverandre. Dessuten er hun pådriver for at næringslivet trekkes inn i samarbeidet når det er naturlig, slik at bedriftene ikke trenger å forholde seg til et fullt så mangehodet statlig troll.

For min del er det utrolig nyttig å få innspill om ulike utfordringer og muligheter fra disse statlige lederne. Det gjelder naturligvis arbeidet vi er i gang med for å fjerne tidstyver i offentlig sektor som gjør at medarbeidere, innbyggere og næringsliv bruker unødvendig lang tid på ting som ikke er kjerneoppgaver, men det er også veldig nyttige tilbakemeldinger når det gjelder arbeidet med bedre styring og ledelse.

Møtet var på Jørstadmoen militærleir utenfor Lillehammer. Der har jeg aldri vært før, og det var både spennende og interessant å høre om Cyberforsvaret og om utdanningsvirksomheten i hærens ingeniørhøgskole.

onsdag 15. oktober 2014

Regjeringsbursdag og statsrådsquiz

Regjeringen har ettårsdag på torsdag. I anledning bursdagen er det både analyser, terningkast og popularitetsmålinger i avisene - og en egen statsrådsquiz i VG. Akkurat den var jo ikke spesielt vanskelig å svare på, men jeg må innrømme at det var litt morsomt å se på de alternative forslagene VG har kommet opp med under hvert bilde, for eksempel det til venstre.

I forbindelse med markeringen er nettsidene som presenter regjeringens åtte hovedsatsingsområder i Sundvolden-plattformen oppdatert. Her finner man alt regjeringen har gjennomført innenfor satsingsområdene i løpet av dette året og også tiltak som er i ferd med å bli gjennomført. Det er blitt en lang liste etter hvert, en liste som viser stor gjennomføringskraft.

Her kan man for eksempel under tiltak for å fornye, forenkle og forbedre se hva som er gjort for å fjerne tidstyver i staten, hvilke digitaliseringstiltak som er gjennomført i offentlig sektor og hvilke regelverk vi har forenklet. Tilsvarende oversikter og underkategorier, med lister over endringer som er igangsatt og politikk som gjennomført, er laget for alle hovedsatsingsområdene, for eksempel innenfor kunnskapspolitikk og samferdsel.

mandag 13. oktober 2014

Kolsåsbanen er tilbake

Nye Kolsås stasjon
For meg som har vokst opp i vestre Bærum var det en jubeldag på søndag da Kolsåsbanen endelig var tilbake. Jeg var dessverre ikke der fysisk, men fulgt litt med på nett-TV fra åpningsseremonien på Kolsås stasjon, med blant annet Bærums ordfører og Oslos byrådsleder som markerte med hornmusikk og snorklipping at oppgraderingen til metrostandard er fullført på hele strekningen.

I min barndom var det langt fra samme standard (og vi om omtalte det jo heller ikke som t-bane, men som trikken). Manglende vedlikehold og for dårlig sikkerhet var også en viktig grunn til at banen ble truet med nedlegging, og også stengt på strekningen fra Bekkestua en periode etter 2004. Men i stedet for å legge den ned permanent ble det tatt en politisk beslutning om å satse offensivt på Kolsåsbanen og siden den ble stengt i 2006 for å gjennomføre den store oppgraderingen i 2006 er det brukt brukt 2,9 milliarder kroner på det som er blitt en moderne og miljøvennlig baneløsning som vil flytte mange reisende fra bil til bane.

I tillegg til å markere åpningen av noe nytt var det også en markering av et 90-årsjubileum. For Kolsåsbanen er en av de eldste banene i Oslo. I 1924 åpnet banen fra Oslo til Bekkestua, og senere samme år til Haslum og Avløs stasjon. I 1930 åpnet en videreføring av banen helt til Kolsås. Den nye banen heter linje 2 på det nye t-banekartet og går fra Kolsås tvers gjennom Oslo til Ellingsrudåsen. Det var ikke mulig før i tiden, dels fordi de østgående t-banene ikke kom før mange år senere, men først og fremst fordi det ikke gikk noen t-bane gjennom Oslo før de østlige og vestlige banene møttes i 1987 på nye Stortinget stasjon.

Arbeidet med den nye Kolsåsbanen startet for fullt i 2008 på Oslo-siden av kommunegrensen. Jar stasjon i Bærum åpnet i 2010, Bekkestua i 2011, Haslum og Avløs i 2013 og Gjettum, Hauger og Kolsås i 2014. Litt forandringer er det blitt i løpet av banens 90-årige historie. Med lengre tog og plattformer har noen stasjoner blitt slått sammen. Volvat, Heggeli og  Sørbyhaugen på Oslo-siden forsvant allerede på 90-tallet. Lysakerelven er en del av nye Jar stasjon. På strekningen mellom Jar og Bekkestua har tre gamle stasjoner så lå svært tett, Tjernsrud, Ringstabekk og Egne Hjem blitt til nye Ringstabekk stasjon. Og så er min gamle stasjon, Gjettum, forsvunnet. Derimot ligger en ny Gjettum stasjon der Valler stasjon lå før. Alt dette er fornuftige moderniseringer for å få til den nødvendige effektiviseringer.

Mer om nye Kolsåsbanen kan man lese på Ruters nettsider. Og så er det jo verdt å minne om at det i det nye statsbudsjettet er satt av penger til å starte planleggingen av neste t-baneprosjekt i Oslo, den nye Fornebubanen.

søndag 12. oktober 2014

Boris Johnsons landsmøtetale

Det konservative partiet i Storbritannia har akkurat hatt landsmøte, sitt siste før det skal være valg til våren. Et valg som i følge meningsmålingene er nokså åpent, men der de konservative ser ut til å ha en bra sjanse til å vinne, til tross for at de har hatt belastningen av sitte i regjering gjennom en periode der det er gjennomført tøffe tiltak for å komme ut av den økonomiske krisen. Og en viktig grunn til optimismen nå er at Storbritannia, i motsetning til mye av Europa ellers, begynner å få god vekst i økonomien igjen.

Jeg har sett litt på noen av talene som ble holdt på landsmøtet og falt for dette innlegget til Londons borgermester Boris Johnson. Boris er en fargerik og morsom person, som tidligere var TV-programleder i britenes versjon av "Nytt på nytt", og som for tiden får veldig mye oppmerksomhet både fordi han har skrevet en ny bok om Winston Churchill, men aller mest fordi han skal tilbake til underhuset igjen ved valget og stadig blir nevnt som en mulig etterfølger som partileder etter David Cameron.

Boris Johnsons innlegg er også interessant fordi han beskriver en del sammenhenger i økonomien og forteller hvordan Londons vekst og suksess, særlig innenfor kunnskapsintensive og kreative vekstnæringer, er ikke er til hinder for andre deler av landet, men er en viktig motor for veksten i resten av landet.

lørdag 11. oktober 2014

Norges nasjonalformue

Kakediagrammet til venstre er mitt favorittdiagram i hele statsbudsjettet. Ja, det er en av de viktigste illustrasjonene som finnes når det gjelder å vise hva som er grunnlaget for verdiskaping i samfunnet vårt. Den viser hvordan Norges nasjonalformue er sammensatt og er på side 104 i Nasjonalbudsjettet, helt innledningsvis i kapittelet som heter "Tiltak for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi".

Diagrammet viser at verdien av oljen som fortsatt ligger i bakken er 3 prosent av den totale nasjonalformuen. Verdien av alle verdipapirer og penger i banken, inkludert oljefondet, er 5 prosent av totalen. Verdien av bygninger, eiendom og alt som er gjort av fysiske investeringer utgjør 10 prosent av totalen. Men den helt dominerende formuesposten er verdien av menneskers kompetanse og arbeidskraft, som utgjør hele 83 prosent av Norges nasjonalformue. Nasjonalbudsjettet forklarer det slik fra side 103:

"Den viktigste drivkraften bak veksten i verdiskapingen på lang sikt er økt arbeidskraftsproduktivitet. Dette illustreres av beregninger av Norges nasjonalformue, som viser at verdien av arbeidet som arbeidstakerne utfører utgjør om lag fire femdeler av den samlede formuen, jf. figur 5.2. Både det vi har hentet opp av olje- og gassreservene og plassert i Statens pensjonsfond utland og det som ligger igjen under havbunnen på kontinentalsokkelen, er i denne sammenheng relativt beskjedne størrelser. Olje og gass har satt Norge i en gunstigere situasjon enn de fleste andre land, men likevel er det arbeidskraften som er vår desidert viktigste ressurs. På lang sikt bestemmes velferdsutviklingen i Norge først og fremst av vår arbeidsinnsats og av hvor mye vi får ut av hver arbeidstime. Hvis vi fram til 2060 klarer å øke den årlige veksten i arbeidsproduktiviteten med 0,2 prosentenheter, betyr det mer for vår velstand i 2060 enn hva vi kan vente å få i avkastning fra Statens pensjonsfond utland på samme tidspunkt."

Eller for å si det på en annen måte: Dersom vi alle skulle slutte å jobbe, og heller ta sikte på å leve av oljeinntektene og oljefondet, ville pengene ta slutt ganske raskt. Petroleumsinntektene har naturligvis vært et viktig supplement som har muliggjort et ekstra høyt nivå på velferdsytelsene i Norge, men verdien av arbeidet vi gjør og kompetansen vår er langt større. Derfor er det å øke verdien av arbeidsinnsatsen gjennom å heve kompetansen hos de som er i arbeidslivet, eller snart skal ut i arbeidslivet, noe av det aller viktigste vi kan gjøre. Det er derfor det er så viktig å løfte kvaliteten i skolen ved å blant annet investere i videreutdanning for lærere. Og det er derfor vi må trappe opp satsingen på forskning og høyere utdanning, slik det er beskrevet i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Også andre forhold enn utdanning kan bidra til å øke produktiviteten og verdien av arbeidsinnsatsen. Blant annet reformer som bidrar til å utnytte kompetansen og ressursene bedre gjennom fjerning av byråkratiske hindringer og gjennom å sørge for avregulering og mer konkurranse der monopoler og innelåsing hindrer en riktig bruk av ressursene. Her har Norge også gjort bra ting tidligere, noe Nasjonalbudsjettet beskriver slik:

"Det er mange forhold som påvirker arbeidsproduktiviteten, herunder utdanning, kompetanseutvikling, evnen til å ta i bruk nye produksjonsprosesser og teknologi, samt evnen til å flytte ressurser fra sektorer med lav produktivitet til sektorer med høy produktivitet. På 1990-tallet ble det gjennomført en rekke strukturreformer som bedret konkurransen i næringslivet og produktiviteten i norsk økonomi. Økt konkurranse i tjenesteytende næringer har vært en viktig drivkraft for anvendelse av ny teknologi, for introduksjon av nye produkter og for forbedring av kvalitet og service. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og etablering av nye selskapsstrukturer med større konsern eller kjeder startet i 1980-årene og fikk et bredt gjennomslag i 1990-årene. Mer hensiktsmessige reguleringer med økt vekt på konkurranse og markedsmekanismer i bl.a. finansmarkedene, kraftmarkedet, markedet for flytransport, markedene for elektronisk kommunikasjon, betalingsformidling og i dagligvarehandelen bidro til disse omstillingene. (...) Videre trådte EØS-avtalen i kraft fra 1994, med den betydning den har hatt for å bidra til like konkurransevilkår og begrense statsstøtte til bedrifter og næringer."

Det er kloke ord om hva slags reformer og tiltak som virker, og en god påminnelse  om dette er den hovedretningen det er nødvendig å gå også i fortsettelsen.

fredag 10. oktober 2014

Hyrule Warriors

Om det nye spillet "Hyrule Warriors" egentlig hører hjemme i Zelda-serien (som for eksempel fantastiske Skyward Sword som jeg blogget om i 2012) er omdiskutert, men det inneholder de samme karakterene og stedene som Zelda-spill pleier. Dessuten er det et underholdende spill. Det mangler eventyret og all den morsomme oppgaveløsningen, som er så sentralt i de andre spillene, men til gjengjeld er det bane etter bane med monstre som skal bankes opp.

 Spillsiden IGN har gitt spillet karakteren 7 av 10 og beskriver det slik:

"Aside from its basic but entertainingly indulgent story that ties three Zelda games together with an interdimensional crossover, Hyrule Warriors is all about fighting. The process of killing your way through enemy armies is mostly simple and repetitive, but what keeps it from getting too boring too fast are devastating special attacks that launch enemies into the air. This was especially fun whenever a lot of enemies would appear on screen. It’s genuinely satisfying to make them fly and watch the number of simultaneous KOs flash on screen."

På den positive siden må jeg nevne at man kan velge mellom 13 ulike karakterer man kan spille med og hvilke våpen de skal bruke. Det er også mulig å spille sammen med noen andre, for eksempel barna, slik at man spiller på lag mot  tusenvis av slemminger som prøver å drepe dere. Det mest negative med dette spillet er at det til tross for valgmulighetene blir litt monotont. Det er brett etter brett med motstandere som skal hugges ned, og det skjer på samme måte hele veien. 

I forhold til andre Zelda-spill er dessuten kontrollene mindre avanserte, her handler stort sett om å være rask og å trykke på riktige knapper for å starte riktig spesialangrep gang etter gang, men uten å utnytte presisjonen i Wii-kontrolleren fullt ut som Skyward Sword gjorde så godt. Likevel er dette gøy å spille, og en bra avveksling fra dokumentbunkene.

onsdag 8. oktober 2014

Statsbudsjett for den som graver dypere

Det er alltid slik at de første kommentarene til et nytt statsbudsjett fra ulike organisasjoner kommer så raskt etter offentliggjøringen at det er litt vanskelig å tro at det har foregått veldig dype studier av dokumentene. Det har man rett og slett ikke hatt tid til. De raskeste har sannsynligvis bare rukket å lese pressemeldinger. Det er for så vidt ikke så dumt, i KMD har vi for eksempel skrevet mange gode pressemeldinger som gir en rask innføring i hovedinnholdet i vårt budsjett.

Pressemeldingene ligger på departementets budsjettportal og handler om styrket kommuneøkonomi i 2015, økt tilskudd til vekstkommuner, nye ikt-satsinger i statsbudsjettet på til sammen over 500 millioner kroner, bedre samordning av statlige innsigelser, arbeidet ned nytt regjeringskvartal, raskere utfasing av fossil energi i Statsbyggs bygninger, digitalisering av plan- og byggprosesser og mye annet bra. Det er i alt 13 pressemeldinger om ulike viktige temaer i budsjettet. I tillegge er det laget ytterligere 19 pressemeldinger som forteller hvor mye penger og hvor stor vekst alle fylkeskommunen og alle kommunene får i hvert fylke. Veldig nyttig for lokalaviser og andre som er opptatt av kommuneøkonomien i egen kommune.

For å få en mer fullstendig oversikt er det imidlertid lurt å lese selve budsjettdokumentene som skal behandles i Stortinget. Hvert departement legger frem sin egen budsjettproposisjon med både tall og tekst som forklarer hva som skal gjøres i 2015 og hva som er endret fra tidligere år. Kommunal og Moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon er for eksempel på 255 sider med mye nyttig informasjon om hva skattebetalernes penger brukes til, Sidetallet er for øvrig betydelig redusert sammenlignet med tilsvarende dokumenter (fra tre ulike departementer) i fjor og det er jobbet bra med å få tydelige og forståelige tekster, uten mange gjentagelser. De ivrigste vil naturligvis lese tilsvarende dokumenter fra flere andre departementer også.

Men det stopper ikke der. For å virkelig få med seg helheten, og ikke bare de enkelte sektorene, bør man lese tre ting til. For det første "Gul bok" som beskriver hovedtrekkene i hele statsbudsjettet og inneholder en samlet oversikt over alle forslagene fra alle departementene. Den er på 235 sider. For det andre er det lurt å få med se inntektssiden i statsbudsjettet og ikke bare utgiftene. Da må man lese proposisjonen om skatter, avgifter og toll 2015 som er på 350 sider og inneholder analyser, begrunnelser, tall og satser for skatte- og avgiftsopplegget. Disse inntektene er foreslått til totalt 1 093 milliarder kroner i 2015, så det er lurt å ikke ta for lett på den siden av saken.

Det tredje av disse helhetsdokumentene er kanskje det aller mest interessante å lese. Det heter Nasjonalbudsjettet 2015 og trekker opp perspektivene for norsk og internasjonal økonomi, beskriver hovedlinjene i den økonomiske politikken, beskriver tiltak for økt produktivitet på viktige samfunnsområder og omtaler viktige tiltak for å bedre den offentlige ressursbruken gjennom ulike igangsatte reformer. I en tid der antall eldre i forhold til antall yrkesaktive er på vei opp og oljeproduksjonen er på vei ned er dette noen av de aller viktigste politiske diskusjonene vi bør ta, men som dessverre pleier å drukne i diskusjoner om ulike utgiftsposter på budsjettet. Jeg kommer nok tilbake til noen temaer fra Nasjonalbudsjettet her på bloggen ganske snart.

For virkelige budsjettnerder er det naturligvis mulig å grave enda dypere på enkeltområder. Folk med en spesiell interesse for kommuneøkonomi vil for eksempel kaste seg over Grønt hefte, et dokument på 336 sider som både beskriver detaljene i det kommunale og fylkeskommunale inntektssystemet og som også inneholder tabeller som beskriver hvordan alle kriterier, utjevningsordninger og tilskuddsordninger slår ut for alle kommunene i landet. Andre vil kaste seg over samleoversikten over bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet. Eller Svalbardbudsjettet 2015. Eller over oversikten over meddelte vassdragskonsesjoner 2015, et dokument vedlagt OEDs budsjettproposisjon på over 1200 side fordelt på to bind. Men som sagt må man være spesielt interessert.

I tillegg til statsbudsjettet for 2015 kom det også en annen viktig nyhet i dag. Kunnskapsministeren la frem Norges første landstidsplan for forskning og høyere utdanning, et dokument som er mer langsiktig  og strategisk enn et statsbudsjett kan være, men samtidig mye mer konkret på ambisjonsnivå og prioriteringer enn en tradisjonell stortingsmelding om forskning pleier å være. Dette er et viktig dokument for regjeringens videre arbeid med forskningspolitikken og jeg vil nok skrive mer på bloggen om betydningen av de prioriteringene som er lagt inn i langtidsplanen.

tirsdag 7. oktober 2014

Verdens beste land - for de eldre

Global Age Watch
Jeg kom nylig over nettsiden Global Age Watch Index 2014 som vurderer hvilke av verdens land det er best å bo i når man blir gammel . Interessante fakta om ulike land, og så er det jo hyggelig å konstatere av Norge topper denne listen, litt foran Sverige, Sveits, Canada og Tyskland.

For oss som er litt nerdete når det gjelder slike lister og rangeringer, er det godt å se hvor mye arbeid som er lagt inn i å visualisere og forklare dataene i dette materialet. De har selvsagt laget en liste som rangerer alle landene, fra Norge på 1. plass til Afghanistan på 96.plass, men man kan også også studere resultatene på et klikkbart kart der man får opp informasjon om hvert enkelt land.

En mer avansert funksjon ligger i "compare countries", der man kan plukke ut de landene og de indikatorene man selv er mest opptatt av, og generere grafer som sammenligner akkurat det man er ute etter.I tillegg er det laget informasjonssider for hvert enkelt land, et Age Wach Report Card. Her er omtalen av Norge.

Hvor troverdig er så denne undersøkelsen? Det virker som miljøet som står bak har et solid og stort internasjonalt nettverk av store organisasjoner bak seg, som er betydelige i sine respektive hjemland. Det virker også som dataene de bruker er fra internasjonale kilder og holder bra kvalitet. Men like interessant er det jo å se på hvilke temaer og indikatorer som brukes for å lage et meningsfullt sammenligningsgrunnlag når man lager denne listen.

Rangeringen sammenligner land langs fire hovedtemaer. Det første er inntektssikkerhet, som ser på BNP pr innbygger, pensjonsordninger, fattigdom blant eldre og velferdsnivået. Andre temaer er helsesituasjonen, som inkluderer forventet levealder, forventningene til at en 60-åring skal ha god helse fremover og psykisk helse. Tredje tema er yrkesdeltagelse og utdanningsnivå. Og fjerde tema handler om trekk med samfunn og miljø som fremmer eller hemmer eldres inkludering, som adgang til kollektivtransport, fysisk sikkerhet og kontakt med venner og familie.

Relevante temaer med andre ord, og et spennende forsøk på å se på situasjonen for de eldre i ulike land. Og så er det jo ekstra morsomt med slike lister når Norge er på toppen.

søndag 5. oktober 2014

En mer politisk trontale

Nettavisen skriver om trontalen
Det 159. storting ble åpnet av kongen i uken som gikk og trontalen, en tale som presenterer regjeringens program i perioden som kommer, ble lest opp. Denne skal så debatteres mandag og tirsdag i høstens første politiske debatt i Stortinget - trontaledebatten.

Trontalen har tidligere år ofte blitt karakterisert som en generell tale uten politikk og visjoner, og derfor omtrent umulig å diskutere. Det tror jeg ikke mange vil påstå i år, for årets trontale var full av politikk , både i form av politiske analyser, veivalg og konkrete tiltak regjeringen arbeider med. For å ta det i tur og orden:

Den helt overordnede budskapet i trontalen er at fordi både Norge og verden rundt oss er i rask endring må også vi omstille nå dersom vi skal være rustet til å møte økonomiske, miljømessige og demografiske utfordringer som vil vokse i årene som kommer. Helt innledningsvis står det:

"Norge er i endring. Vi blir stadig flere. Og vi blir stadig flere eldre. Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer. Vi har stått overfor store endringer før. Da har vi klart å gripe mulighetene. Det må vi klare også denne gang."

Og litt senere slår trontalen fast at:

"Endringene vi står foran vil kreve omstilling på mange områder. Det kan oppleves som tryggere å holde fast ved det gamle. Den største trusselen for den norske samfunnsmodellen er likevel at vi ikke klarer å omstille i tide. Regjeringen mener det haster med å komme i gang. Regjeringen vil særlig peke på tre områder som vil prege regjeringens arbeid i perioden som kommer."

De tre hovedområdene som vil prege regjeringens arbeid er for det første å sikre at offentlig sektor og velferdsordningene innrettes slik de møter morgendagens behov, og ikke gårsdagens. Her nevnes flere ting regjeringen er i gang med, som fritt behandlingsvalg i helsesektoren for å øke valgfriheten og redusere ventetiden for pasientene. Det skal etableres et nytt utbyggingsselskap for vei for å sørge for raskere utbygging og mer vei for hver krone. I tillegg jobbes det flere ulike reformer, som politireform, jernbanereform og kommunereform. Om den viktige kommunereformen sier trontalen:

"Et viktig mål er gode og likeverdige velferdstjenester i hele landet. Barn som utsettes for omsorgssvikt har samme rett til samfunnets hjelp i en liten som i en stor kommune. I dag er fagmiljøene små og sårbare i mange kommuner. En kommunestruktur tilpasset vår tids utfordringer vil gi mer rettferdighet, et bedre tilbud til de mest sårbare blant oss og likere muligheter uavhengig av hvor man vokser opp. Større kommuner kan få ansvar for flere oppgaver. Det styrker lokaldemokratiet. I pressområder vil større kommuner bedre kunne håndtere økende behov for boliger og infrastruktur."

Det andre hovedområdet som blir nevnt, og som vil prege regjeringens arbeid, er å fremme økt verdiskaping i næringslivet. Velferden må finansieres og et høyt kostnadsnivå, svakere produktivitetsvekst og fallende oljeproduksjon gjør det mer krevende enn tidligere. For at næringslivet skal hevde seg i internasjonal konkurranse må vi redusere næringslivets skatter og avgifter slik at det blir mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser. I tillegg peker trontalen på at den aller viktigste nøkkelen til økt produktivitet på lang sikt er å investere i kunnskap:

"Regjeringen vil investere mer i infrastruktur, kunnskap, forskning og innovasjon. Regjeringen vil legge fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om kvalitet og struktur i høyere utdanning. Vi må løfte ambisjonene og strekke oss lenger for å løse de største utfordringene i samfunnet."

Det tredje området som vi prege regjeringens arbeid fremover er de store internasjonale spørsmålene, som klima, fattigdom, krig og konflikt. Her må vi dessverre konstaterer at omgivelsene våre har endret seg ganske mye i negativ retning den siste tiden, både i Europa og i Midt Østen. Det er en ny situasjon mange steder som også påvirker vår egen sikkerhet, og som vil kreve innsats for å møte. 2015 blir et veldig viktig år i klimapolitikken, og også her er regjeringen opptatt av av vi omstiller i dag for å være bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer. Trontalen sier dette om behovet for at vi har et høyt ambisjonsnivå:

"Regjeringen vil være en pådriver for at verdens ledere klarer å bli enige om en ambisiøs global klimaavtale. Regjeringen vil legge fram Norges forpliktelse for FN i løpet av første kvartal. Vi må også bidra nasjonalt. Regjeringen vil følge opp og forsterke klimaforliket. Kunnskap og fornybar energi må utgjøre viktige grunnlag for vår økonomi i fremtiden."

Trontalen burde derfor være et godt utgangspunkt når Stortinget skal diskutere hvordan de viktigste utfordringene ser ut, hvilke politiske veivalg vi bør gjøre og hvorfor det er viktig at vi fornyer, forenkler og forbedrer nå, for å unngå at vi får større problemer senere.

torsdag 2. oktober 2014

Stor uttelling for Simula-forskere

Omtale på NHO.no
Norge bruker mye penger på å delta i EUs store forskningsprogram Horizon 2020 og det er naturligvis en viktig målsetting at norske forskningsmiljøer og bedrifter skal hevde seg godt og hente mye penger tilbake til prosjekter med norsk deltagelse. Det er ikke nødvendigvis lett når man konkurrerer med de beste fra hele Europa.

Derfor var det veldig gledelig å se at forskerne på ikt-forskningssenteret Simula Research Laboratory på Fornebu har hatt en helt enestående suksess med sine søknader om ikt-prosjekter. Denne gladnyheten om norsk suksess ute har vel druknet litt i OL-debatten, men fortjener å få mye oppmerksomhet. Simula skriver dette på sine egne hjemmesider under overskriften "Unprecedented EU project turnout for Simula":

"Simula Research Laboratory has been granted four projects through the EU-financed Horizon2020 programme, the largest historical investment in research and innovation by the EU. Simula is the coordinator of three projects and technical coordinator of the fourth, and the financial frame of all four projects totals approximately 124 MNOK. The most competitive calls for proposal have a success rate of about 5.7% granted projects. Overall, Simula has achieved an unprecedented 40% success rate, as four out of ten projects have been granted, in comparison with the global success rate of 12.8%. By participating in this call for proposal, Simula has ensured its participation in the development of ICT-related research and technology in Europe in the years to come."

Som Teknisk Ukeblad skriver i sin artikkel om dette er det bare 12 prosent av alle søknadene om forskningsmidler som blir innvilget av EU, så når Simula har levert inn ti søknader og har fått tilslag på fire prosjekter, med en samlet økonomisk ramme på 124 millioner kroner, er det utrolig sterkt. Disse forskningsprosjektene handler om viktige områder som pålitelighet og sikkerhet i datanettverk, stabilitet i mobile bredbåndsnett, applikasjoners evne til å utnytte nye funksjoner i nettet og teknologi for digitale effekter i filmproduksjon. Dette er en langsiktig investering som posisjonerer norske ikt-miljøer blant de beste innenfor internasjonal teknologiutvikling og forskning.

Forskningsmiljøet på Simula viser at det er mulig å være lokalisert i Norge og være ledende i Europa på det de driver med. Så regner jeg med at andre med ambisjoner om å nå opp vil prøve å lære av det Simula gjør slik at vi får mange flere norske forskningsprosjekter som når opp i EUs Horizon 2020. Og når jeg er i gang vil jeg også reklamere for regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU, som sier noe om myndighetenes og Forskningsrådets virkemidler.