torsdag 5. mars 2015

En hyggelig lederartikkel

Det ligger i sakens natur at de som sitter i maktposisjoner oftere får kritikk enn ros i pressen. Medienes jobb i et demokrati er å stille kritiske spørsmål og å utfordre politikere i regjeringsposisjon. Noen ganger kan det oppleves veldig ensidig negativt og litt urettferdig, men slik er rammebetingelsene. Et levende demokrati krever politikere med tykk hud.

Desto hyggeligere er det derfor nå noen på lederplass skryter av jobben man gjør. I lederartikkelen "Statsråd som lykkes" (foreløpig ikke på nett) skriver Teknisk Ukeblad og redaktør Tormod Haugstad at Jan Tore Sanner og Kommunal- og moderniseringsdepartementet lykkes med å gjennomføre viktige ting. Og han er veldig opptatt av at det er vi lykkes med er endringer som er store og til dels kontroversielle, men som har stor betydning for samfunnet. Haugstad nevner kommunereform spesielt, og skriver:

"Nå er over 250 av landets 428 kommuner i gang med reformprosessen. Både folkevalgte og administrasjon ser mulighetene fremfor begrensningene. Tiden er overmoden ettersom Norge har endret seg mye siden forrige reform for 50 år siden. Små kommunene rammes hardest av sentraliseringstendensen. De tappes for kompetanse og inntekter. Og de kommer på etterskudd når det gjelder infrastruktur og gode velferdstilbud."

Og kan har også noen synspunkter på hvorfor disse prosessene nå går bedre enn mange kanskje forestilte seg på forhånd:

"Den vellykkede prosessen så langt skyldes god planlegging og at ingen vedtak blir tredd nedover de tillitsvalgte. Selv om reformen er basert på et flertall i Stortinget, er det fylkesmennene og kommunene selv som skal gjennomføre prosessen. Departementet har utarbeidet et godt pedagogisk opplegg og en verktøykasse med økonomisk støtte, veiledere i hvert fylke og et nettsted, nykommune.no som gir nøkkeltall for hvilket potensial som ligger i ulike varianter av kommunale ekteskap. Dette er ikke problemfritt. De fleste vil ønske seg en mektig bykommune som partner og nye friere kan som kjent føre til dårlig stemning mellom gamle naboer. Jan Tore Sanners store politiske prosjekt er å effektivisere og forenkle det offentlige Norge gjennom kommunereform og digitalisering. Prosessen vil ta mer enn fire år, men har kommet godt i gang,"

onsdag 4. mars 2015

En ny måte å måle avisopplag

Når Mediebedriftens Landsforening hvert år i februar har lagt frem de nye opplagstallene for alle landets papiraviser, har det vært en god anledning til å reflektere over at verden blir mer digital og mindre papirbasert. Og over at avisene selv har vært innovative når det gjelder å pakke inn dårlige nyheter om seg selv.

Allerede i 2009 nevnte jeg denne målingen i en bloggpost om "the iPod moment".  Jeg skrev om om "Papir opp, digital ned" i februar 2012 Og om at "Papiravisene faller videre" i februar 2013. Ytterligere fall for papiraviser kunne sikkert vært overskriften i år også, men i år har MBL forandret målemetoden sin, slik at det ikke lenger er mulig å sammenligne med tallene for tidligere år. Noen vil sikkert si at dette er gjort for å tåkelegge ytterligere nedgang i papiravisopplaget. Jeg tror det er ganske lurt og fremtidsrettet.

Jeg tenker at det er positivt at de nå legger frem tall som erkjenner at det å måle papiravistall isolert ikke gir noen mening når mange av avisene både selger rene digitale abonnementer og abonnementspakker som kombinerer en papiravis og en digital tjeneste. Det er et mangfold av ulike digitale pakker der man i noen pakke kan få tilgang til avis på papir, på pc, på nettbrett og på mobil, i noen tilfeller med litt variasjon i hva innholdet er på de ulike plattformene. Den nye måten å regne på har tydeligvis vært så komplisert å bli enig om at slippet av nye opplagstall ble utsatt fra februar til mars men de ble etterhvert enige om hva slags kategorier som inngår i det nye år null for avisopplag.

Som Dagens Næringsliv skriver betyr den nye måten å telle på at noen blir større og noen blir mindre enn enn de var med den gamle tellemåten. Aftenposten vokser, mens VG blir mindre. MBL har dessuten blitt enige om en tellemåte som ikke inkluderer VGs 50 000 betalende abonnenter på VG+ og tilsvarende produkter fordi disse ikke inneholder det samme som papiravisen og visstnok må holdes utenfor fordi de ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for pressestøtte der bare digitale kopier av papiravisen kan telles. Nå virker det ikke som VG er så bekymret for det. De vet jo selv hva de har av lesere både på VG+ og på den gratis nettavisen, som heller ikke inngår i opplagstallene.

Men hvordan var egentlig utviklingen i papiravisopplaget i 2014? Det er jo ikke veldig lett å se når 2014 blir definert som et nytt år null og det ikke er lagt frem noen sammenligninger med tidligere år. Fagbladet Journalisten har imidlertid gått litt dypere inn i totaltallene og sier dette om utviklingen for de ulike avistypene:

"Papiravisens lesertall er til gjengjeld sammenlignbare. Ifølge presentasjonen tirsdag gikk alle tre aviskategoriene tilbake. De største med 12 prosent, nisjeavisene med 4 prosent og lokalavisene med 9,9 prosent."

Dette er en minst like stor nedgang som tidligere år og understreker ytterligere hvor viktig det er å lykkes med gode løsninger for å selge produktet digitalt. En modernisert tellemåte, som tar med digitalt abonnementsalg, er et uttrykk for at det er bred enighet om akkurat det.

mandag 2. mars 2015

Grønn nedsmelting i UK

I en uvanlig uoversiktlig britisk valgkamp har parti-lederen i the Green Party, et parti som er i vekst og potensielt kan havne i en vippeposisjon etter valget, opplevd en helt spektakulær politisk nedsmelting i løpet av et radiointervju. Til store glede for pressens politiske kommentatorer. Jeg synes særlig Cole Moreton i The Indepentent er både nådeløs og presis når han begynner sin tosiders analyse "It's not easy being Green" slik:

"Are the Greens mad? That is a fair question after a week in which the party leader had a very public meltdown live on national radio and was immediately slapped down by a colleague at her own shambolic press conference. And in Brighton – the only place in the country where they have actual power – the council has failed to set a budget because of Greens voting against their own party. Are these passionate and principled people, who are preparing for a conference in Liverpool this week, what British politics so desperately needs? Or are the Greens – with apologies to Kermit the Frog – a bunch of muppets, who have no idea how to get things done, let alone how to pay for them?"

Så kan man jo le av partier som dette og lure på hvorfor det er noe poeng å ta et slikt marginalt politisk fenomen alvorlig i et land som i snart 100 år har hatt et godt fungerende topartisystem. Svaret er at dette topartisystemet står i fare for å forvitre når de to store partiene ikke klarer å mobilisere mer enn 60 prosent oppslutning til sammen. Og de som utfordrer topartisystemet er ikke de det konservative partiets regjeringspartnere liberaldemokratene, som mange i flere tiår har ventet på at skulle rykke opp. Det er særlig tre andre partier som gjør det godt og i som kan havne på vippen, men som blir veldig ulikt premiert av valgordningen. Høyrepopulistiske UKIP ligger i meningsmålingene på omkring 15 prosent, mens både Green Party og liberaldemokratene har omkring halvparten. Det skotske nasjonalistpartiet SNP har langt færre stemmer på landsbasis, men alle velgerne er i Skottland, slik at de kan få en uforholdsmessig høy mandatuttelling og bli det tredje største partiet i antall mandater.

The Economist analyserte det nye politiske seksparti-landskapet i UK for en uke siden i briefingen "The breaking point" og oppsummerte utfordringene i lederartikkelen "The great fracturing", der de slår fast at selv om dette valget ikke endelig avskaffer topartisystemet vil det være naivt å tro at den gamle orden kan komme tilbake slik den var. Dersom de nye utfordrerpartiene skal tvinges til å ta medansvar for tøffe prioriteringer og veivalg, og ikke bare være en populistisk opposisjon, mener the Economist at systemet på en eller annen måte må endres slik at de også får en representasjon i samsvar med oppslutningen:

"Waiting for the rebirth of the two-party system would also be harmful. Although the insurgents promise voters choice, the fracturing of politics is dangerous. One reason is that they have no agenda for governing. Although the Greens, the SNP and UKIP promise an end to politics as usual, all they put forward in its place is an escape from hard decisions. None has a plausible economic plan. Nor are they likely to be forced into coming up with one by the sobering experience of a big role in government. Having seen the Lib Dems’ collapse, UKIP and the Greens have ruled out joining a coalition. The insurgents can spoil politics, but without being able to break the grip of the two big parties. They are revolutionaries without guns. The other reason to worry is that the system’s unfairness could become destabilising. A familiar injustice is that a disproportionate share of MPs will continue to be Tory or Labour—in May their two-thirds of the vote could win 90% of the seats. But layered upon that is a second, new distortion. Because their support is thinly spread, the Green Party and UKIP could together win a quarter of the votes, but only six or seven seats out of 650 in the Commons. In contrast, the SNP, is on track to win just 4% of the vote—putting it in sixth place—yet could scoop 40 seats to become the third-largest party."

lørdag 28. februar 2015

Planet of the phones

Smarttelefonene er det 21. århundrets definerende teknologi, skriver The Economist i sin lederartikkel om "Planet of the phones" denne helgen. Der slår de blant annet fast at:

"Smartphones matter partly because of their ubiquity. They have become the fastest-selling gadgets in history, outstripping the growth of the simple mobile phones that preceded them. They outsell personal computers four to one. Today about half the adult population owns a smartphone; by 2020, 80% will. Smartphones have also penetrated every aspect of daily life. The average American is buried in one for over two hours every day. Asked which media they would miss most, British teenagers pick mobile devices over TV sets, PCs and games consoles. Nearly 80% of smartphone-owners check messages, news or other services within 15 minutes of getting up. About 10% admit to having used the gadget during sex."

Dagens smarttelefoner, som har langt mer datakraft enn utstyret NASA brukte da de sendte de første menneskene til månen i 1969, er de egentlige "personal computers" fordi de er med oss over alt og vet derfor veldig mye mer om oss enn en PC som holder til på et kontor eller stuebord. Dessuten er den mye mer utbredt. I dag har halvparten av alle i verden en smarttelefon, i 2020 vil den andelen ha økt til 80 prosent, takket være blant annet kinesiske og indiske produsenter som lager billige modeller med lagt på vei samme funksjonalitet som de merkene som selger best her.

I en litt lengre briefing med tittelen "Telecoms and society" går The Economist dypere inn i smartelefonens tranformative egenskaper, og plasserer den på linje med det trykte ord, klokken og forbrenningsmotoren når det gjelder hvordan måten mennesker samhandler på blir forandret. 

Smarttelefonene forandrer også næringslivet, De mest åpenbare eksemplene er hvordan pc-produsenter som Apple og Samsung har lykkes med å bli de ledende av smarttelefoner og hvordan selskaper som er bygget på å hjelpe oss finne frem på webben, som Google, har måttet investere tungt i å skaffe seg kompetanse på et økosystem bygget rundt apper, app-butikker og sosiale medier som har smarttelefonen som hovedplattform.

Om denne omstillingen til smarttelefonen er vanskelig for nettselskaper kan man jo forestille seg hvor vanskelig den er for virksomheter som allerede hadde store utfordringer med å klare overgangen til internett, noe som inkluderer virksomheter som driver med aviser, fjernsyn, transporttjenester og helsetjenester, men også mange andre. Og som alltid i slike teknologidrevne omstillinger gir det som er truende og skremmende for mange bedrifter noen helt enestående muligheter til å skape nye tjenester og bygge nytt næringsliv for andre.

torsdag 26. februar 2015

Staten får nettskryt

På forsommeren i fjor hadde vi besøk fra Forbrukerrådet i KMD. De hadde gjort en undersøkelse av nettsidene til store statlige etater som har mye mye kontakt med innbyggerne og var ganske kritiske til hvor lett det var å finne frem på nettsidene. Jeg blogget om denne rapporten her og takket Forbrukerrådet for at de bruker tid på å komme med konstruktiv kritikk, slik at offentlig sektor kan bli bedre.

Nå kan det virke som gode råd om mer brukervennlighet har hatt effekt. Digi.no skriver under overskriften "Staten får nettskryt" at 9 av 11 statlige virksomheter får godkjent karakter. Det er naturligvis rom for forbedringer hos flere, men Forbrukerrådets direktør Randi Flesland sier at "nivået på service og kunnskap imponerer".

Går man inn på Forbrukerrådets nettsider finner man en mer omfattende omtale av denne undersøkelsen, der man for bruk av kanalene internett, epost og telefon har rangert Toll- og Avgiftsdirektoratet, Skatteetaten, Statens Vegvesen, Lånekassen, Husbanken, Politiet, DSB, Fylkesmennene, NAV Statens Innkrevingssentral og Brønnøysundsregistrene. En tabell på nettsiden er laget slik at man kan rangere etter de ulike kanalene, slik at Lånekassen og Skatteetaten er best på internett, mens Toll og avgiftsdirektoratet er beste på telefon. Under "hovedfunn" gjør de denne oppsummeringen på nettsiden sin:
  • Resultatene er imponerende gode. Virksomhetene som er testet, gjør det bra. Det viser at dette er forbrukerorienterte etater som tar på alvor at den som spør, skal få svar. De gir proff service til brukerne, og det virker som at de tar innbyggerne på alvor.
  • Av de som ikke nådde helt opp: Både Brønnøysundregistrene og Statens innkrevingssentral ligger like oppunder 75 poeng totalt (henholdsvis 74,3 og 74,8.).
  • Skatteetaten og Lånekassen får full pott for nettstedsinformasjon.
  • Lånekassen gjør det dårligst i testen når det gjelder å svare på telefon. Kanskje er det en strategi at de foretrekker å informere på nettsted og e-post fremfor å sørge for kjapp svartid på telefon.
  • For NAV sin del trekkes total poengsum ned fordi det på nav.no er vanskelig å finne det vi leter etter. På både telefon og e-post svarer NAV likevel veldig godt.
  • Gode resultatet sett i lys av tidligere kommunetester: Forbrukerrådet har de siste ti årene gjennomfør ni komumnetester. I 2013 får bare 37 av 428 kommuner en skår som tilsvarer godkjent. Selv om kommunetesten er forskjellige fra statstesten og utført på et annet tidspunkt, tyder det på at det er stor forskjell på service- og kunnskapsnivået mellom statlige virksomheter og de fleste av landets kommuner.
For oss som jobber med digitalisering i offentlig sektor er slike evaluering veldig verdifulle. De peker på utfordringer og kritiserer der ting ikke fungerer godt nok, men i dette tilfellet er de også påpasselige med å gi ros til de som har lyttet til rådene og laget mer brukervennlige løsninger. Så vet vi at innbyggernes og næringslivets forventninger til offentlig sektor ikke står stille, men øker i takt med de teknologiske mulighetene. Derfor blir vi aldri helt ferdig med jobben.

onsdag 25. februar 2015

Språklige gullkorn fra offentlig forvaltning (1)

Brev og dokumenter fra offentlig forvaltning som er så dårlig formulert at folk ikke forstår hva som står der er et demokratisk problem, sa Jan Tore Sanner til VG onsdag. Dessuten koster det staten og skattebetalerne mye penger når folk må ringe og spørre om hva de som skriver egentlig mener. Derfor skal vi ikke bare dele ut priser til de offentlige etatene som har gjort en innsats for å skrive i en enkel, forståelig og høflig form, men statsråden vurderer også å peke ut "verstinger" som utmerker seg ved å kommunisere på en uforståelig måte.

Egnede kandidater til en slik utmerkelse vil naturligvis måtte pekes ut av noen med faglige kvalifikasjonene til å bedømme godt og dårlig byråkratspråk, for eksempel helt vanlige innbyggere. Men som et bidrag til prosessen med å finne språklige gullkorn fra stat og kommune som det ikke uten videre er lett å forstå, har jeg noen kandidater. Og jeg tar gjerne imot forslag til flere tips om ikke direkte lettfattelige offentlige dokumenter og brev fra lesere av denne bloggen.

Dagens bidrag fra meg er dobbelt relevant siden selve temaet for teksten er språk og begrepsbruk. Den kommer fra Skatteetaten og er hentet fra en kunngjøring av et offentlig innkjøp som akkurat nå ligger i Doffin, databasen for offentlige anskaffelser. Teksten beskriver et eller annet som skulle kjøpes inn og som omtales som et "begrepsforvaltningsverktøy". Under overskriften "Kort beskrivelse" står dette om hva de skulle anskaffe:

"Skatteetaten skal etablere og forvalte et felles kontrollert ordforråd som gjør det mulig å formidle den samme mening om samme sak eller ting. Dette skal oppnås ved hjelp av en begrepsforvaltningsprosess og et IT-system som støtter denne prosessen. Nærværende anskaffelse omfatter sistnevnte IT-system. IT-systemet skal sette etaten i stand til å gjennomføre det overnevnte, herunder, men ikke begrenset til registrering, forvaltning og tilgjengeliggjøring av begrep med begrepsdefinisjon. Anskaffelsen omfatter også vedlikehold av IT-systemet samt opsjon om kjøp av tilknyttet konsulentbistand."

Nå kan ikke jeg garantere at alle mener at dette er dårlig språk. Tvert imot kan det hende at dette er helt krystallklart for alle som til daglig levererer begrepsforvaltningsverktøy og som må ha vært målgruppe for teksten. Selv må jeg innrømme at jeg ikke er helt fortrolig med begrepet "begrepsforvaltningsprosess" og ville nok ringt for å spørre hvis jeg hadde behov for å forstå hva det betyr. Og så mener jeg nok at setningen "Nærværende anskaffelse omfatter sistnevnte IT-system" kan sies enklere. .Men dette har tydeligvis gått bra, for 6, februar ble en kontrakt på 1 357 000 kroner tildelt til en leverandør. Så får vi håpe Skatteetaten får det de var på jakt etter.

tirsdag 24. februar 2015

Enklere å leie ut bolig

Lenke til TV2s nettsak og videoklipp
Regjeringen fortsetter å forenkle lov- og regelverk på områder der dagens krav er unødvendig dyre eller kompliserte for innbyggerne. Onsdag ble det lagt frem nye forslag som vil gjøre det enkere å ta i bruk en større del av eldre boliger og billigere for eiere å tilpasse eksisterende boliger slik at deler av dem kan leies ut. Her er selve høringsforslaget med høringsfrist 26. mai. Jan Tore Sanner og Siv Jensen skriver dette om forenklingene i sin felles pressemelding;

"Regjeringen legger nå frem forslag til flere forenklinger i byggteknisk forskrift (TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10). Endringen vil gjøre det betydelig enklere og billigere å ta i bruk en større del av eldre boliger til nye formål, for eksempel gjøre om et loft til et soverom, eller en kjeller til en tv-stue. - De tekniske kravene ved endring av for eksempel loft til soverom, har vært de samme som for nye boliger. Det er ikke bare dyrt og vanskelig å oppfylle dagens tekniske krav i eldre boliger, det er noen ganger umulig, sier Sanner. Med dette forslaget kan boligeiere ta i bruk kjeller og loft til soverom og stue, og også tilrettelegge for å leie ut deler av boligen sin, uten at samtlige av dagens byggetekniske krav må oppfylles."

Et eget faktaark beskriver i litt større detalj hva de foreslåtte endringene går ut på. Hovedpoenget er å ikke lenger ha like strenge krav til tilpasning av eksisterende boliger som vi har til helt nye boliger, fordi en slik endring i eksisterende boliger blir alt for dyrt og noen ganger fysisk umulig. Endringene vil føre til at flere kan utnytte en større del av boligen sin eller leie dem ut, noe som også vil øke tilgangen på utleiehybler. Dette skal ikke gå på bekosting av dagens strenge krav til sikkerhet og rømningsveier, men de blir ikke like strenge krav som før til høyde under taket, god utsikt, egen sportsbod og en planløsning som er lett å møblere. Slike ting kan godt utleier og leietaker finne gode svar på.

TV2 hadde også en nyhetssak om dette tirsdag kveld. Nettsak med innslaget fra TV2-nyhetene er her.

mandag 23. februar 2015

Toppmøte om forskning

Det kan nok ha gått en viss inflasjon i begrepet "toppmøte", men i dag var uttrykket helt dekkende. Når statsminister og kunnskapsminister ønsker velkommen og rommet er fullt av rektorer, næringslivsledere, forskningsdirektører og unge toppforskere er det et toppmøte. Og i tillegg fungerte dagens møteplass også som et veldig spennende gruppearbeid der det ble delt kunnskap og diskutert rundt noen av de viktigste utfordringene vi har som kunnskapssamfunn.

Diskusjonen rundt bordene handlet dels om hvorfor det er viktig å satse på å bygge opp flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge og hva som skal til av virkemidler, innsats og kulturendring for å få det til. Og diskusjonen handlet også om hvordan vi identifiserer og utvikler de talentene som skal skape denne fremragende forskningen som skal produsere kunnskapen vi skal leve av i fremtiden. I sin innledning sa Erna Solberg blant annet dette om hvorfor talentutvikling var pekt ut som tema:

"Vi har invitert dere hit for å få innspill til svar på noen viktige spørsmål – for eksempel: Hvordan kan vi gjenkjenne talent – og har vi et system som fanger opp de beste? Har vi ordningene som trengs for å følge talentene opp? Er det for eksempel slik at prosjektet som ser solid ut på papiret, vinner frem – på bekostning av talentet med en ambisiøs idé? Hvordan kan vi tiltrekke oss de beste talentene internasjonalt? Og hvordan drar vi nytte av de verdensledende miljøene i arbeidet med å utvikle talenter? Mange av dere som er her i dag, er ledere innen norsk forskning. Et stort ansvar hviler på dere. Akkurat som de store fotballklubbene, må dere dyrke frem de unge, lovende talentene, samtidig som dere rekrutterer de beste fra utlandet. Men hva kan regjeringen gjøre for å legge best mulig til rette for at dere får jobbet strategisk med å dyrke frem talent? Vi har også invitert noen av våre fremste yngre forskere. Er det noe ved deres erfaring som tilsier at vi burde endre praksis?"

Rett etter statsministerens innlegg fikk vi et konkret eksempel på den siste problemstillingen. Nele Meckler, en nyrekruttert ung toppforsker innenfor klimaforskning som skal bygge opp en ny forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen basert på en helt ny forskningmetodikk, fortalte hvorfor hun har valgt å komme til Bergen og Norge. Hun er tysk, studerte selv i Bayern og har vært forsker ved Caltech i California og fra 2011 ved ETH Zurich, to av verdens ledende teknologiuniversiteter . De har åpenbart veldig mye å tilby både faglig og på andre måter, men hun har valgt å komme til Norge for å forske. I innlegget beskrev hun hvordan faglige utfordringer, UiBs satsing på forskningsinfrastruktur, et bredt fagmiljø i Bergen og et ERC Starting grant fra EU, kombinert med praktiske løsninger som gjør det attraktivt for en familie å komme til Norge, gjør at det finnes forutsetninger for å bygge internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge på noen fagområder. Men det må satses bevisst og langsiktig på å få det til. Disse miljøene kommer ikke av seg selv.

lørdag 21. februar 2015

Film: De dyreste og de beste

Det er en interessant graf fra helgens The Economist som er avbildet til høyre. Den viser hvor dyrt det var å lage de filmene som har spilt inn mest penger i 2014. Det er de store og dyre produksjonene, med massevis av spesialeffekter som The Hobbit, Transformers, Maleficent og Guardians of the Galaxy som også får flest til å gå på kino og henter inn mest inntekter.

Men grafen viser noe annet interessant også, De filmene som dominerer nominasjonene til Oscar-utdelingen søndag har langt fra like store budsjetter. Dyrest av disse er American Sniper, som i følge grafen har kostet anstendige 50 millioner dollar å lage, men det er under en fjerdel av de aller dyreste. og den har hatt svært gode publikumsinntekter.

De største favorittene til å vinne mange priser, som "The Imagination Game" og "The Theory of Everyting" har kostet omkring 20 millioner dollar å lage, ikke akkurat lavbudsjett kanskje, men omkring en tidel av de dyreste produksjonene. Og med all oppmerksomheten en prisvinner får kommer det enda flere inntekter. Amerikansk filmindustri er en stor og vellykket industri som lykkes slik man gjør i alle industrier med suksess, ved å investere private penger i innovative og kommersielt gode prosjekter. Det er ikke til hindre for at de på sin årlige store feiring av seg selv har tradisjon for å være opptatt av å hylle filmer av høy kvalitet som tar opp viktige og aktuelle temaer.

torsdag 19. februar 2015

Produktivitetskommisjonen (2): Videre arbeid

I forrige uke deltok jeg på en spennende rundebordssamtale i regi av Abelia sammen med en del toppledere i ulike norske og internasjonale ikt-bedrifter. Bakteppet for møtet var produktivitetskommissjonens første rapport som nettopp var sluppet og hovedtema i samtalen var hvilke muligheter og utfordringer vi har i arbeidet med digitalisering av offentlig sektor.

Finansavisen laget et oppslag om denne samtalen som ble veldig bra, selv om ingressen antyder at produktivitetskommisjonen ikke er opptatt av effekten av ikt-bruk i samfunnet. Leser man videre i artikkelen vil man se at det er bred enighet rundt bordet om at det nettopp er investeringer i kunnskap og i smartere bruk av ikt og automatisering som vil legge grunnlaget for å opprettholde levestandard og velferd i fremtiden. Og at produktivitetskommisjonens diagnoser stor grad handler om akkurat dette.

Produktivitetskommisjonen har valgt en arbeidsform der de ikke begynner med å lansere masse løsninger og tiltak, men der de i sin første rapport ønsker å beskrive hva problemene er og hva som kan gjøre bedre, slik at vi kan få bredest mulig oppslutningen om en slik analyse. Det mener jeg de har gjort svært godt ved å tallfest og beskrive en rekke ulike områder der vi har forbedringsmuligheter. Basert på denne diagnosen er det meningen at kommisjonen også skal komme med forslag til tiltak. At disse tiltakene er nødt til å handle både om investeringer i kunnskap og kompetanse og om smartere bruk av ikt forstår man når man fra side 48 i rapporten kan lese om "videre arbeid" i kommisjonen der de beskriver tre konkrete områder de vil arbeide videre med i neste fase av kommisjonens arbeid:

Det første av disse områdene det skal jobbes videre med er kalt "Teknologi, utvikling og innovasjon – en kunnskapsbasert økonomi". Her skriver kommisjonen blant annet:

"Empirisk forskning tyder på at kunnskapskapital i form av utdanning og forskning har stor betydning både for et lands evne til å adoptere ny teknologi (absorpsjonskapasiteten) og for et lands innovasjonsevne. Ifølge OECD vil denne ”kunnskapsøkonomien” få økende betydning for produktivitetsveksten framover. Både markedsimperfeksjoner og høy usikkerhet på kunnskapsområdet gjør det nødvendig at det offentlige spiller en aktiv rolle, ikke minst når det gjelder utdanning. Utviklingen av den norske kunnskapsøkonomien kan kreve bedre og mer relevante utdannings- og forskningsmiljøer, bedre koblinger mellom akademia og næringsliv (bedrifter, kapitalmarkeder og eierskapsmiljøer). Virkemiddelapparatet bør støtte opp under dette. I den videre utredning vil kommisjonen legge særlig vekt på sammenheng og samspill mellom det som skjer i utdannings- og forskningssystemet og i det private næringsliv. I vid forstand dreier det seg om utviklingen av den framtidige norske kunnskapsøkonomi."

Det andre området omtales som "Bedre bruk av arbeidskraftressursene". Kommisjonen skriver dette om videre arbeidet under denne overskriften:

"Et prosjekt innrettet mot en mest mulig samfunnsøkonomisk effektiv og produktiv anvendelse av arbeidsressursene må i første rekke gi en analyse av viktige utviklingstrekk og årsaker til at grupper ikke kommer inn i eller faller ut av arbeidslivet. Risikoen for at polariseringstendensene i arbeidsmarkedet skaper økte problemer for mellomgrupper bør analyseres. En må vurdere om det er kompetansetiltak og -strategier som kan bidra til å hindre utstøting og hjelpe grupper inn i arbeidslivet på en bedre måte."

Det tredje kommisjonen skal arbeide videre med kaller de "Tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor". Her skriver de dette om teknologi:

"Økt og bedre bruk av teknologi er avgjørende for økt produktivitet i offentlig sektor. Teknologiutviklingen åpner for nye muligheter til organisering, og nye tjenesteformer som forutsetter omstillingsevne og samarbeid med privat næringsliv. Erfaringene med offentligprivat samspill i IKT-investeringer, særlig i form av høy bruk av konsulenter, og gjennomføring av store offentlige prosjekter, er blandede. Det er behov for å evaluere disse erfaringene og identifisere hindringer for utnyttelse av teknologi og innovasjon i tjenester."

Det er derfor ingen grunn til å etterlyse oppmerksomhet om ikt i produktiviteteskommisjonen. Den er der allerede og vil som vi ser få en veldig sentral plass i kommisjonens videre arbeid. Utfordringen er egentlig ikke å finne ut at kunnskap og digitalisering er nøkler til økt produktivitet i både privat og offentlig sektor. Det vet vi allerede. Utfordringen er å finne ut hvor og hvordan politiske beslutninger og strategier kan bidra til at resultatene blir bedre og hvor det er fornuftig at politikken nøyer seg med å tilrettelegge fordi markedet, det vil si innbyggere og næringsliv, tar de beste beslutningene selv, uten politisk detaljstyring.

tirsdag 17. februar 2015

Sikker digital post - valget er tatt

Samme innlegg på regjeringen.no
Noen ganger leser jeg påstander om at statens strategi for å digitalisere offentlig forvaltning og for digital kommunikasjon med innbyggere er fragmentert og tilfeldig. Det kan være litt ulike grunner til at påstandene kommer, noen har en egeninteresse de vil fremme som er tjent med at det virker som det er mye rot, Andre ønsker oppriktig å bidra til å dytte på for å få enda mer samordning og økt bruk av felles løsninger. Og noen mangler rett og slett oppdatert informasjon om hva som gjelder.

For å tydeliggjøre overfor alle disse gruppene hva som egentlig gjelder for sikker digital post fra det offentlige, har derfor kommunal- og moderniserings-minister Jan Tore Sanner, næringsminister Monica Mæland og styreleder i KS Gunn Marit Helgesen skrevet et felles innlegg. Det stod på trykk i Finansavisen for noen dager siden, som et tilsvar på et innlegg fra IKT-Norge som nettopp uttrykte et ønske om en slik tydeliggjøring, men det har naturligvis relevans for mange flere, ikke minst i stat og kommune. Fordi jeg antar ikke alle leser Finansavisen hver dag gjentar jeg det utmerkede felles budskapet fra de tre forfatterne her på bloggen (det ligger også på regjeringen.no):

"Digital postkasse er smart. Innbyggerne får samlet post fra det offentlige gratis på ett sted. De får tilgang til posten sin der de er, når de vil. Postkassa er låst og er ikke åpen for andre mens man er bortreist på ferie. 

Heidi Austlid i IKT Norge etterlyser i sitt innlegg i Finansavisen 9. februar at noen tar et valg om hvilken løsning vi skal ha for digital post fra det offentlige. Det valget er tatt. Både innbyggerne og næringsdrivende skal kunne få all post fra stat og kommune i én digital postkasse. Digital post til innbyggere skal sendes til den postkassen den enkelte innbygger selv har valgt (Digipost eller eBoks). Dette er obligatorisk for alle statlige virksomheter. Både KS og regjeringen anbefaler at kommunene gjør det samme. Digital post fra staten og kommunesektoren til næringsdrivende skal sendes til virksomhetenes postkasse i Altinn som før.

Løsningen for digital post til innbyggerne ble klar i november, og de første statlige etatene har tatt den i bruk. Innen første kvartal 2016 skal alle statlige etater som i dag sender post på papir til innbyggerne bruke samme løsning. Regjeringen har satt som frist at alle statlige etater innen sommeren 2015 skal lage en plan for dette. Kravet gjelder også statlige etater som i dag bruker Altinn. Det er inntil videre gjort unntak fra dette kravet for utsendelse av skattekort, selvangivelse og skatteoppgjør til innbyggere. Dette skal inntil videre fortsatt skje via Altinn. Om noen av disse utsendingene skal overføres fra Altinn til den postkassen den enkelte innbygger har valgt, blir vurdert.

115 kommuner har tatt i bruk KS SvarUT. SvarUT videreformidler tradisjonell post og digital post fra kommunen til innbyggere og næringsdrivende. Fra sommeren 2015 vil SvarUT sende digital post til innbyggere til den postkassen den enkelte innbygger selv har valgt. Næringsdrivende vil motta kommunal post i Altinn. Da vil både innbyggere og næringsliv få post fra stat og kommune i én postkasse.

Ikke alle er komfortabel med å bruke tjenester på nett. Innbyggere som ønsker det kan reservere seg dersom de fortsatt ønsker å motta post på papir. Næringsdrivende har ikke den samme reservasjonsretten.

Jan Tore Sanner, kommunal- og moderniseringsminister, 
Monica Mæland, næringsminister, 
Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS"

Neste gang noen hevder at staten mangler en klar strategi for digital kommunikasjon med innbyggerne, eller hevder at det spriker i alle retninger med mange ulike løsninger, kan det være lurt å vise til dette felles innlegget. I løpet av månedene som kommer vil stadig flere statlige og kommunale virksomheter ta i bruk denne nye løsningen og tilby innbyggerne muligheten til å motta digital og sikker post.

mandag 16. februar 2015

Nye miljøvennlige energikrav i bygg

I dag er forslag til nye og mer miljøvennlige energikrav i bygg sendt ut på høring. Forslaget er en oppfølging av klimaforliket i Stortinget og innebærer mer energieffektive nybygg, men det innebærer også en forenkling av regelverket og økt frihet til å bruke elektrisitet til oppvarming.

NRK Hordalands nettsider har de skrivet om denne saken og lagt ut et videoklipp der Jan Tore Sanner diskuterer forslagene med byggebransjen. Og på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider kan man lese følgende om hva de nye kravene betyr:

"Forslaget går ut på at nye boliger blir 26 prosent mer energieffektive og nye kontorbygg blir 38 prosent mer energieffektive sammenliknet med dagens krav. Nye krav kan spare like mye energi som 50.000 til 60.000 husholdninger. Det tilsvarer energiforbruket til om lag alle hus i Stavanger. Forslaget til nye energikrav om sendes på høring er forenklet slik at det blir økt frihet til å velge elektrisitet, det vil si panelovner og el-kjeler, til oppvarming i nye bygg. I tillegg kan flere fritidsboliger (hytter) få unntak fra energikrav. Grensen for slike bygg foreslås hevet fra 50 kvadratmeter til 70 kvadratmeter."

Selve høringsnotatet med ulike notater og vedlegg finner man på nettsidene til Direktoratet for Byggkvalitet. Et litt kortere oppsummerende notat finner man her, Der kan man lese at de nye kravene antas å gi en økt investeringskostnad på omkring 500 kroner pr kvadratmeter bolig i småhus. Gevinsten er at energiforbruket og strømregningen blir lavere enn i dag. Skal man gå i pluss må nok elektrisitetsprisen bli litt høyere enn i dag, men uansett er det ikke snakk om veldig store beløp når man regner inn reduserte energikostnader.

Dagbladet har en merkelig sak i papiravisen sin i dag der de lar Petter Batta påstå at regjeringens høringsforslag vil føre til et "prissjokk" fordi oppussing av et hus kan bli 25 prosent dyrere enn i dag. Dette er bare tull. For det første gjelder ikke de nye energikravene vanlige oppussingprosjekter, men nybygg og større rehabiliteringer. For det andre er det en temmelig absurd tanke at 500 kroner pr kvadratmeter i investeringer (før du sparer penger på strømredningen) skal utgjøre en fjerdedel av kostnaden på en bolig. Da koster i så fall en ny eller totalrenovert bolig på 70 kvadratmeter under 200 000 kroner, noe som selvfølgelig er ren fantasi. Dagbladet må gjerne stille spørsmålstegn ved om klimaforliket bør følges opp, men da bør de ikke jukse med tallene eller kalle miljøtiltak med moderate kostnader for "prissjokk".