Datadeling og digitalisering mot arbeidslivskriminalitet

Bedre systemer og verktøy for informasjons- og datadeling får en sentral plass i politikken på flere områder. Nå også i regjeringens nye handlingsplan for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. 

Digitale og automatiserte systemer for å utvekste informasjon mellom myndigheter og bedrifter får noen ganger negativ oppmerksomhet fordi de kan misbrukes til svindel og kriminalitet. Denne handlingsplanen illustrerer hvordan bedre systemer for å fange, forvalte og dele data tvert imot kan bidra til det motsatte; til mer effektiv bekjempelse av kriminalitet og svindel på arbeidslivsområdet.

Arbeidslivskriminalitet som problem

Men hva er egentlig arbeidslivskriminalitet? Og hva er det digitaliseringstiltak i det offentlige kan bidra til å løse når det gjelder å hindre ulovligehter og samtidig gjøre hverdagen enklere for seriøse og lovlydige bedrifter? Handlingsplanen definerer arbeidslivskriminalitet som:

"...ulike former for profittmotivert kriminalitet i arbeidslivet. Denne kriminaliteten skjer på bekostning av arbeidstakeres arbeidsvilkår og rettigheter, men rammer også skattefundamentet og velferdssystemet. Useriøse og kriminelle aktører som utnytter skatte- og trygdeordninger til egen fordel, bidrar til å undergrave tilliten til norske myndigheter og velferdssystemet. Arbeidslivskriminalitet er en samlebetegnelse for handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen."

Men i tillegg til disse samfunnsskadelige direkte effektene vil en minst like viktig indirekte effekt av arbeidslivskriminaliteten være at adferden går ut over seriøse og lovlydige virksomheter. De lovlydige og ordentlige taper i konkurransen mot virksomheter med lavere kostnader , eller får refusjoner og tilskudd fra det offentlige de ikke skulle hatt. Dårlig designede tiltak for å føre tilsyn, kontroll og avslure juks vil dessuten kunne påføre lovlydige og seriøse virksomheter enda høyere kostnader i form av tidsbruk, skjemavelde og rapporteringskrav som kunne vært brukt til å utvikle bedriften, mens de kriminelle slipper unna. 

En god og en dårlig nyhet

Den gode nyheten om arbeidet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet er at at det virker som at det er bred politisk enighet om at dette arbeidet er veldig viktig og må prioriteres høyt. Forrige regjering la i 2021 frem en Strategi mot arbeidslivskriminalitet som hadde bred tilslutning. Dagens regjering har lagt frem Handligsplaner mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i 2022, og nå en ny og oppdatert versjon i 2025. Også nå virker det som det er bred oppstutning om både problembeskrivelser og tiltak. Regjeringen har også lagt frem en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet i 2024.

Den dårlige nyheten, som er et viktig premiss i den nye handlingsplanen, er at utviklingen på en del områder går i feil retning. De kriminelle er mer grenseoverskridende og mer profesjonelle, mens myndigheters arbeid er for fragmentert. Virkemidlene virker ikke godt nok. Handlingsplanen slår fast at:

"Det rapporteres om at kriminelle aktører blir mer profesjonelle, noe som gjør kriminaliteten mer kompleks og vanskeligere å avdekke. Det er økende aktivitet i nye deler av arbeidslivet der kriminelle utnytter andre måter å organisere og utføre oppgaver på til ulovlige formål. 

I en omtale av Økomrims trusselvurderinger sier handlingsplanen at:

"Økokrim viser videre til at aktørene stadig blir mer profesjonelle, og at kriminelle aktører og nettverk blant annet benytter seg av tilretteleggere for at kriminaliteten skal fremstå lovlig. Kriminaliteten blir dermed mer utfordrende å oppdage. Skal denne typen kriminalitet avdekkes stilles det høye krav til tverrfaglig kompetanse, evne til prioritering og samarbeid internt i politiet, i tillegg til samhandling med kontrolletater og næringslivet."

Nye tiltak for datadeling og digitallisering

Flere av de nye tiltakene i handlingsplanen adresserer nettopp denne mulgheten for tilgang til og kunne sette sammen informasjon myndighetene trenger for å forhindre og avsløre kriminalitet. Et helt sentralt tiltak i så måte er tiltak 21 som har overskriften "Deling av seriøsitetsinformasjon og digitale lommebøker". Dette muliggjøres av at EU er i ferd med å legge til rette for både personlige digitale lommebøker, der hver enkelt av oss kan oppbevare id-bevis og ulike andre beviser og bekreftelser. Det skal også rulles ut digitale virksomhetslommebøker som kan brukes til å sørge for at bedrifter kan bevise digitalt at de har ting i orden. Regjeringens handlingsplan sier at:

"EU gjør rask fremgang i arbeidet med å innføre digitale lommebøker. Det er derfor viktig at Norge setter av ressurser til å utforske hvordan digitale lommebøker og datadeling kan bidra til å styrke kunders mulighet til å kontrollere om leverandører følger regelverket og opptrer seriøst."

Det er mange fordeler også for private virksomheter ved å ta i bruk denne type løsninger. En fordel er at man slipper å sende inn samme dokumentasjon manuelt hver gang hvis man deltar i en offenltlig anbudskonkurranse, søker om en tillatelse eller trenger å bevise at man har de nødvendige kvalifikasjonene som trengs for å oppfylle kravene i en kontrakt. Man kan bevise at man betaler skatt og merverdiavgift. En annen fordel er at utsteder av et bevis kan trekke det tilbake umiddelbart hvis det ikke er gyldig lenger, for eksempel hvis en bedrift ikke lenger har de nødvendige tillatelsene.

For å utnytte mulighetene som ligger i slike løsninger for datadeling er det igangsatt et arbeid med å etablere en "felles regulatorisk og teknisk sandkasse for digitale lommebøker" til både personer og virksomheter. Tanken bak en slik sandkasse er å ha et trygt og avgrenset testmiljø der nye løsninger kan prøves ut uten å påvirke eksisterende systemer. Da kan man teste ny teknologi, avdekke svakheter og vurdere sikkerhet, og gjøre forbedringer før man tar løsningen i bruk i full skala.

Andre digitale tiltak:

Også på noen flere andre områder er tilrettelegging for datadeling og digitale bærere av korrekt og oppdatert informasjon, sentrale virkemidler i kampen mot organisert kriminalitet. Handlingsplanen trekker blant annet opp disse tiltakene:

• Tiltak 17 er "innføring av HMS-kort for varebiltransport og forslag om å innføre et oppdragsgiveransvar". Det innebærer at på samme måte som det er krav om bruk av et eget id-kort på norske bygge- og anleggsplassesr og i enkelt andre bransjer, også vil bli det i varebiltransport.
• Tiltak 19 er å utrede et system for "forbedret digital informasjon om arbeidsforhold og arbeidskontrakter". Utredningen av en mulig digital oversikt over arbeidskontrakter, inkludert teknisk løsning og hvem som skal forvalte den, skal gjøres av Arbeidstilsynet i samarbeid med Skatteetaten og NAV.
• Titalk 20 heter "tiltak mot misbruk av identiteter" og handler om at utenlandske borgere med norsk D-nummer skal få tilbud om et norsk id-kort. Det er egenlig et gammelt tiltak som av ulike grunner ikke er blitt realisert, men kanskje får det en fornyet energi.
• Tiltak 22 heter "videreutvikle Norgesmodellen og tydeliggjøre regelverket om offentlige anskaffelser", og beskriver hvordan den såkalte Norgesmodellen med nasjonale seriøsitetskrav i anskaffelsesregelverk og kontrakter kan utvides med flere digitale koblinger, som krav til digitale manskapslister og å knytte dagens eBevis til digitale virksomhetslommebøker.
• Tiltak 26 har den litt lange overskriften: "Publisering av stansingsvedtak og tilsynsrapporter slik at innkjøpere og forbrukere lettere kan velge bort useriøse og kriminelle aktører". Det handler om at Arbeidstilsynet skal publisere tilsynsdokumenter og sine stansingsvedtak både på sine nettsider og via den digtale postjournalløsningen eInnsyn, slik at de blir synlige for innkjøpere og forbrukere.

Jeg tenker at summen av disse tiltakene for datadeling, åpenhet og digitale verktøy for at virksomehetene skal kunne bruke oppdaterte offentlige data i sine systemer, vil kunne ha stor effekt i arbeidet mot arbreidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Nå sier ikke handlingsplanen så veldig mye om næringslivssiden, og hvordan man får til gode koblinger mellom bedriftenes fagsystemer og fellesløsinger, og de offentlige registrene, men dette blir en helt sentral problemstilling dersom det skal lykkes. Ellers blir det masse merarbeid for bedriftene, uten at dataene blir spesielt tilgjengelige.

Det vi også må huske når vi leser fine tiltakslister, er at flere av disse ambisjonene er et godt stykke unna å realiseres, rett og slett fordi de digitale systemene som omtales ikke finnes enda. Eller finnes, men er ikke koblet sammen slik at data kan deles. Det er jo også slik at digitale muligheter som finnes likevel ikke blir brukt, for eksempel deling av tilsynsdata gjennom Tilda, som Riksrevisjonen har beskrevet i en rapport om mangelfull datadeling i staten. Det hjelper ikke å lage nye digitale systemer som skal muliggjøre deling av data hvis statlige virksomheter ikke får klar beskjed om at det må prioriteres, og dersom kostandene for egen virksomhet er større enn gevinstene. Man vil gjerne at andre skal dele, men har ikke råd til å gjøre det selv.

Id-forvaltningen

Når det gjelder punktene om id-forvaltning i handlingsplanen er det også greit å minne om at mye som tidligere er utredet i en egen områdegjennomgang, og varslet at skal følges opp, fortsatt ligger og venter. DFØ har nylig skrevet en egen rapport om dette, som jeg tror jeg må skrive mer om her på bloggen snart. Forholdet mellom utredninger og konkret handling er et litt sørgelig kapittel på dette området.

 Denne nye handlingsplanen velger å la være å love noe konkret på området, men slår bare fast at

"Det er også behov for å styrke koordineringen av myndighetenes arbeid i ID-forvaltningen. Regjeringen vil vurdere hvordan myndighetenes innsats kan koordineres bedre, for eksempel ved hjelp av veikart som viser sammenhengen mellom sentrale utviklingstiltak."

Det er flott om det lages visualiseringer av sammenhenger og veikart. Det er ofte gode verktøy i et slikt arbeid. Men det vil nok fungere best å om det også er en formulert ambisjon og målbilde, slik at vi vet hvor veien på veikartet skal lede oss, og hvilke andre veier som finnes i nærheten. 

Konklusjonen min er at dette er en god start på å mer systematisk koble digitale økosystemer og verktøy til den store samfunnsutfordingen arbeidslivskriminalitet er, at det er noen gode tiltak her, men at det er behov for å jobbe mer med sammenheng og koordinering. Ikke bare mellom myndighetsorganer, men også mellom myndigehtene og ulike bransjer i næringslivet.