En billigere overgang til fornybar energi

The Economist hadde denne helgen en såkalt "breifing", en litt lengre tematisk artikkel, med overskriften "The energy transition will be much cheaper than you think". og med undertittelen  "Most analysts overestimate energy demand and underestimate technological advances". 

Lavere priser og høyere vekst i utbyggingen av fornybar energi, og spesielt solenergi, enn analytikere flest forventer, er et tema The Economist har skreve om flere ganger den siste tiden, og som jeg skrev om på bloggen her, tidliger i år. Denne gangen skriver The Eonomist om både om hvorfor de mener den globale etterspørselen etter energi vil bli lavere enn prognosene i årene som kommer fordi BNP-veksten blir lavere. Og om hvorfor veksten i fornybar energi blir høyere enn prognosene fordi prisene faller raskere. 

The Economist artikkel åpner med å slå fast at de som vil gjøre mer for å bekjempe klimaendringer og de som vil gjøre mindre, i hvert fall er enige om en ting: at det blir fryktelig dyrt. Derfor er det store summer det snakkes om på kimatoppmøtet i Baku. Men denne enigheten mellom klimaaktivister og de karbonavhengige er helt feil, mener The Economist. 

Fire grunner til til en billigere overgang

The Economist beskriver en kombinasjon av fire faktorer som vil bidra til at overgangen til lavere utslipp blir billigere og mindre smertefull enn fryktet:

"First, the scenarios being costed tend to involve absurdly speedy (and therefore expensive) emissions cuts. Second, they assume that the population and economy of the world, and especially of developing countries, will grow implausibly rapidly, spurring pell-mell energy consumption. Third, such models also have a record of severely underestimating how quickly the cost of crucial low-carbon technologies such as solar power will fall. Fourth and finally, the estimates disgorged by such modelling tend not to account for the fact that, no matter what, the world will need to invest heavily to expand energy production, be it clean or sooty. Thus the capital expenditure needed to meet the main goal set by the Paris agreement—to keep global warming “well below” 2°C—should not be considered in isolation, but compared with alternative scenarios in which rising demand for energy is met by dirtier fuels."

Disse faktorene handler ikke bare om gode nyheter. Lavere økonimisk vekst er definitivt ikke bare for de fattigste landene i verden. Og et noe langsommere tempo i å oppnå klimamålene for 2030 betyr at temperaturen mest sannynlig øker noe enn Paris-målene før det stabiliserer seg, i følge The Economist, men resultatet er at det som blir gjennomført vil være både billigere og langt mindre kontroversielt.

Lavere vekst i globalt BNP

En prognose for fremtidige utslipp fra enegisektoren må ikke bare anslå hvor stor andel av energiproduksjonen som kommer fra fornybare kilder, den må også anslå hvor stor den totale enegietterspørselen vil være. Brøken nå ha både teller og nevner. Og hvis befolkningsveksten og BNP-veksten blir lavere, vil også energiforbruket bli lavere. The Economist skriver:

"Even the IEA’s assumption of 2.7% annual average global growth until 2050, although in line with recent experience, may in the end prove optimistic. It is based on projections of population growth from the UN that have consistently failed to foresee drops in birth rates in the developing world. Fewer people means lower economic growth, all other things being equal. And an older planet, with even fewer people of working age, is likely to grow more slowly."

Fornybare prognoser

Men mest interessant i disse beregningene til The Econoimist er det de skriver om kostnadene ved overgangen til fornybare energikilder og hvordan prognosene stadig har tatt feil og undervurdert investeringene i ny kapasitet. Grafen over viser hvor grovt feil prognosene har vist seg å være de siste 20 årene, og gapet ser ut til å ha økt de siste årene. 

The Economist peker også på at mange av kostnadene ved overgangen til mer fornybar enegi, spesielt solenergi, er kostnader som også er der om man investerer mer i fossil energiproduksjon. Gapet er ikke så stort, og er i ferd med å krympe etter hvert som billigere solenergi vinner frem i markedet. The Ecomomist skriver at:

"According to the International Energy Agency (IEA), a think-tank for rich countries, roughly $3trn, or 3% of global GDP, has been invested in energy in 2024. That is a record, fuelled partly by cyclical investment in oil and gas and partly by rising investment in clean power generation, which was level in the 2010s, but has been growing since. Roughly three-quarters came from private sources and a quarter from governments, in line with the recent trend. The recipients of that investment, though, have changed profoundly since the Paris agreement. In 2015 less was being invested in clean technology than in fossil fuels. Today clean technology receives almost twice as much. This year solar power should account for $500bn, more than every other source of generation combined."