torsdag 12. november 2026

Digitaliseringsrådet gjennom 10 år

Digitaliseringsrådet ble oppnevnt for 10 år siden av det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og har i løpet av disse årene skrevet omkring 140 anbefalingsbrev til små og mellomstore digitaliseringsprosjekter i staten. Noen ganger med et tydelig råd om å tenke igjennom hvilket problem tiltaket egentlig skal løse, og å kanskje starte på nytt.

I tillegg til å samtale med, lese beskrivelser og skrive brev med gode råd til ledelsen i statlige etater, har Digitaliseringsrådet hvert år gitt ut en oppsummerende erfaringsrapport der de har trukket frem noen overordnede funn og utviklingstrekk. Og de siste årene har det også vært arrangert en erfaringskonferanse. Begge deler har vært nyttige og gode råd og innspill, og jeg har blogget om rapportene flere ganger, blant annet rapport og konferanse i 2024, rapport i 2023 og i 2022. Aller første rapport kom i 2017, et år etter at de var opprettet, og jeg skrev om den her.

10 år med erfaringer

Digitaliseringsrådet er oppnevnt av et departement, i dag DFD, men de er gitt en rolle som et uavhengig råd sammensatt av folk med erfaring fra både staten, kommunene og privat sektor. De er ikke representanter for virksomheten de jobber i. Mange har vært med i rådet lenge, noe som gjør at de er en god posisjon til å se hvordan digitaliseringen i offentlig sektor har utviklet seg det siste tiåret. Første del av rapporten gir en historisk oppsummering av hvordan både inkommende problemstillinger og har som vurderes som de viktigste problemstillingene har flyttet seg over tid.

I begynnelsen, i 2016-18, var en viktig bekymring av it-prosjektene i staten var for store og altomfattende, og at de burde "modulariseres" og gjøre mer smidige.  Noen prosjekter ble skandaler, andre ble avbrutt før de var ferdige. Og alt må ikke løses på en gang og i samme prosjekt. Rådets anbefalinger var også opptatt av verdien av gode markedsdialoger med  leverandørerne for å finne ut hva som finnes i markedet. Og de anberalte å bruke de seks spørsmålene i utredningsinstruksen aktivit. I 2019-2021 var det stor oppmerksomhet om sammenhengende tjenester og brukerperspektiv. Strategien for digitalisering av offentlige sektor var en viktig overbygning, og syv prioriterte livshendelser var prioritert. Brukernes behov, og ikke offetnlig sektors organisasjonskart skulle være viktigst.

Så antyder rapporten at det kanksje var lettere sagt enn gjort å legge opp til å dele data på tvers av etater og forvatningsnivåer, og å tenke i digitale økosystemer. De teknologiske forutsetningene go kompetansen er ikke alltid på plass. Det finnes noe som heter teknisk gjeld. Når gevinstene kommer et annet sted enn kostnaden for å modernisere, er det ikke så lett å få det til i praksis, og statens styringsmekanismer og prosesser er ikke alltid så godt tilpasset den digitale omstillingens behov. Siste periode i Digitaliseringsrådet har naturligivs vært preget av kunstig intelligens, og av digital sikkerhet og forvarsevne.

Råd til virksomhetslederne

Del to av erfaringsrapporten består av gode råd til topplederne i staten når de skal digitalisere i virksomhetene. Den slår innledningsvis fast at selv om teknologien er det mest synlige i en digital omstilling, er det ikke nødvendigvis det viktigste eller vanskeligste. Man må også lykkes med det som er "under overflaten", lederskap, kultur, samarbeidsevne, organisasjon og kompetanse. Rapporten gir flere konkrete råd om hvordan toppledelsen må ta ansvar for å lede omstillingen, og ikke tro det er et teknologiprosjekt som kan ledes av en it-avdeling. Og er veldig tydelige på at dagens digitale ambisjoner krever at man må jobbe med sin digitale forestillingsevne for å lykkes:

"Digital forestillingsevne handler ikke først og fremst om å forstå teknologien, men om å forstå hvilke muligheter teknologien gir for virksomheten og samfunnet. Toppledelsen må kunne se nye muligheter, utfordre etablerte arbeidsformer og forstå konsekvensene av teknologiske endringer – også før de er åpenbare. Digital forestillingsevne er derfor en lederkompetanse, ikke et ansvar som kan delegeres til IT-miljøet.

Digitaliseringsrådeter også veldig tydelige i sine anbefalinger om å bruke designprinsipper når man jobber med digital omstilling. Man må være opptatt av samfunnsmålene og ikke bare virkemidlene, og bruke tjenestedesign, fremtidsfortellinger og medvirkningsprosesser for å lykkes med komplekse og flokete utfordringer:

"Vi har anbefalt bruk av tjenestedesign, aktørkart og brukerreiser for å forstå problem og behov fra brukernes ståsted. Anbefalingen har utviklet seg over tid. Først handlet det om tradisjonell interessentkartlegging. Deretter flyttet oppmerksomheten seg mot de eksterne sluttbrukernes behov. I dag snakker vi stadig oftere om aktiv involvering og samskaping, fordi de beste løsningene sjelden utvikles for brukerne, men sammen med dem og andre interessenter."

Råd til regjeringen

Tredje og siste del av rapporen handler om råd på et helt overornet nivå, til departementer, regjeringen og Stortinget. Vi må ha de rette rammebetingelsene for å lykkes. Det er mulig at det er litt skummelt å gi regjeringen konkrete råd, for her er rapporten litt mindre presis og direkte enn i de tidligere kapitlene, noe som også ble bemerket av Statsbyggs direktør Øystein Børmer fra scenen under erfaringsseminaret. Han ønsket seg enda klarere råd fra rådet, og det kan jo være en fin ambisjon for neste rapport.

Men helt uten råd om å sette retning, og om ryddig i roller og ansvar, er ikke denne erfaringsrapporten, heldigvis. Jeg vil løfte frem tre ting jeg synes er gode og kloke råd det bør jobbes videre med:
  • Det må bli bedre samsvar mellom regjeringens overordnede ambisjoner og mål, hvem som har ansvar for å gjennomføre det, og hva som skal gjøres. Regjeringens prioriteringer må følges opp i departementenes og virksomhetens styring, skriver Digitaliseringsrådet. Det må komme til uttrykk i tildelingsbrev og i etatsstyringen. Særlig på områder der problemer skal løses på tvers av sektorer må roller og ansvar, hvor beslutninger skal tas, og hvordan uenighet skal løses, bli langt mer tydelig. 
  • Kompetanse på omstilling og digitalisering må være tilgjengelig for de som skal lede omstillingen. Departementenes og etatenes behov for støtte i form av et "virkemiddelapparat" må være på plass. Denne type erfaring og kompetanse er en svært knapp ressurs, og den finnes ikke internt i alle virksomhetene. Digitaliseringsrådet sier det ikke direkte, men jeg leser dette som at DFØ og Digdir for etatene og DSS for departementene, må i økende grad må kunne gi nødvendig ledelsesstøtte til de som skal gjennomføre omstillingen, og tilby rågivning, verktøy og metoder når det gjelder fremtidsforestillinger og scenarioer, tjenestedesign, aktørkartlegginger og  medvirkningsprosesser. Dette er ting erfaringsrapporten sier er helt nødvendig for å lykkes,
  • Tydeliggjøre ansvaret for den digitale grunnmuren. Det gjelder både anvaret for de enkelte delene av denne infrastrukturen, men også ansvaret for å ha oversikt over helheten, i form av digitale leverandørkjeder, avhengigheter, vedlikehold og videreutvikling.  For eksempel må veivalg når det gjelder digital autonomi og skypolitikk må skje innenfor en felles ramme,  og krav til standarder, interoperabilitet og mulighet for leverandørbytte må også være samordnet.
10 år med offentlige digitale omstillingsvirkemidler

Det er ikke helt tilfeldig at det er 10-årsjubileum for Digitaliseringsrådet i nå, for på på denne tiden for rundt ti år siden kom et en liten bukett med nye insentiver og virkemidler for å gjøre digital omstilling i staten litt enklere. Digitaliseringrådet har klart seg fint i årene etterpå. 

Omtrent på samme tid ble medfinansieringsordningen for små og mellomstore statlige digitaliseringsprosjekter etablert, og flere av disse prosjektene har vært i rådet. Medfinansieringsordningen har også vært en suksess, og oppmuntret til mindre og mer modulære prosjekter, men den har levd et litt utsatt liv. Og enda mer utsatt har Stimulab vært, ordningen som legger til rette for bruk av designvirkemidler i omstilling og brukerorientering av offentlige tjenester. Tross mye politisk skryt om gevinster fra i alt 56 gjenomførte prosjekter, har antall prosjekter gått kraftig ned. I 2026 kom det bare to nye utlysninger.

Et siste innovasjonsvirkemiddel rettet mot offentlig sektor som kom omtrent på samme tiden var DigiFin-ordningen som fremmer deling og genbruk av digitale løsninger i kommunesektoren. Den ordningen fikk starthjelp over statsbudsjettet i begynnelsen, men er i dag finansiert av kommunene selv, og fungerer i beste velgående. Den finansierer blant anent prosjekter i regi av KS Digital. Skal vi lykkes enda bedre med den digitale omstillingen, og særlige den som går på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer, trenger vi mer av disse små, men smarte, virkemidlene som gir startkapital og smørehjelp til de som skal omstille. 

Jeg blogget om opprettelsen av Digitaliseringsrådet her på bloggen da det ble etablert, som et frivillig sted å gå for statlige etatsledere med flokete digitaliseringsutfordringer og -prosjekter. Prosjekter som var for små til å bli underlagt statens prosjektmodell,  det vanlige KVU/KS-regimet for store it-prosjekter (den grensen er nå 300 millioner kroner). Det var ingen krav til prosjektene under denne grensen ut over at de skal følge utredningsinstruksen, men også de trenger et sted å gå for å få gode råd og tilgang til andres erfaringer. 

Rådets første leder, tidligere skattedirektør Svein Kristiansen var for øvrig i salen og hørte på erfaringsseminaret. Det var også rådets andre leder Joachim Lystad. Fra i år er det Svein Marius Urke som leder Digitaliseringsrådet. Han har vært leder av Domstolsadministrasjonen, en statlig etat som har gjort mye bra digitaliseringsarbeid, og han har gjort mange erfaringer andre kan lære av. Kanskje er de slik at noe av det Digitaliseringsrådet gjør i dag i form av rådgivning og erfaringsdeling som et uavhengig råd kan bygges inn og institusjonaliseres i Digdir og DFØ. Men verdien av å ha et uavhengig råd som oppsummerer erfaringer, og gir sine årlige og ærlige tilbakemeldinger til etatsledere og til departementer og regjeringen, bør vi ta vare på og utvikle videre.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar