lørdag 29. januar 2022

Where Were You Hiding When the Storm Broke?

Når temaet er sanger der temaet er stormer og dårlig vær, passer det å hente frem walisiske The Alarm fra glemselen. Dette bandet med Mike Petes i spissen har holdt det gående veldig lenge, og til EM i fotball i år gå de ut et par fotballsanger for å støtte Wales, men storhetstiden var mye kortere og konsentrert om midten av 80-tallet. I 1983 kom sangen "Where Were You Hiding When the Storm Broke?"

fredag 28. januar 2022

Wild is the Wind

I jakten på sanger som passer til været, er dette en bra kandidat nå som uværet har truffet Sør-Norge. Davvid Bowies versjon av "Wild is the Wind" kom ut på albumet "Station to Station" i 1976, et av Bowies aller beste, men dette er en coverlåt som er langt eldre. Originalen ble skrevet for Johnny Mathis og var tittellåten til filmen av samme navn i 1957. Nina Simone spilte inn en versjon i 1966. Og Bowies versjon av "Wild is the Wind" fra 1976 var egentlig en hyllest til Nina Simone, ti år etter:

torsdag 27. januar 2022

Kina størst på offshore vindkraft

Så sent som i 2019 var Storbritannia verdens største produsent av vindkraft offshore med 8 GW produksjonskapasitet. Men siden da har Kinas vindkraftutbygging tatt av og de har suverent mest produksjonskapasitet med 26 GW, mer enn resten av verden til sammen. Det er The Economist som slår dette fast i siste nummer:

"Last year the country connected 17 gigawatts (GW) of offshore-wind capacity to its electricity grid, according to its National Energy Agency, meaning it can now produce up to 26 GW of its power in this way. Such scale and speed is unprecedented: between 2015 and 2020 the rest of the world, collectively, added just over 14GW, according to data from the International Renewable Energy Agency. In 2019, with 8GW of capacity, Britain was the world’s largest offshore-wind producer. China’s global share is now almost half of the 54GW of offshore wind-power capacity globally."

Kina er også blitt verdensledende når det gjelder elektrisitetsproduksjon fra solceller.. Og man kunne jo misteke landet med størst produksjon av vindkraft og solkraft for å ønske å fremstå som verdensledende på å bytte ut fossil energi med fornybar energi. Problemet er bare at Kina også er verdensledende på å bygge nye kullkraftverk. Kullkraftproduksjonen i Kina øker raskere enn hele resten av verden reduserer produksjonen. 60 prosent av energien produseres med kull og bare i 2020 ble det besluttet at det skulle bygges ut 38.4 GW med ny kullkraftkapasitet. 

onsdag 26. januar 2022

Nora og Noah mest populære i 2021

Det mest populære navnet av alle i 2021 var Nora. Det ble gitt til 409 jenter i alt, noe som tilsvarer 17 av 1000 barn i denne årgangen. Etter Nora følger Emma, Sofie, Olivia og Ella, som alle økt med over 300.

Blant guttene var Noah det mest populære navnet i 2021, med 402 nye som fikk navnet. Etter Noah fulgte Oskar, Oliver, Lucas, Isak og Aksel. Både på topp fem blant jentene og guttene er det mulig å stave noen av navnene på litt forskjellige måter, men det bryr vi oss ikke om her.

Det er også interessant å se på navnenes popularitet over en viss tid. Det er gjerne slik at populære navn kan være populære flere år etter hverandre og så falle langt nedover listen, men så dukke opp igjen høyt på listen et par generasjoner senere. 

På listen over de mest populære jentenavnene er det slik at Nora har holdt seg lenge på toppen av listen, sammen med Emma. Ja, faktisk har Nora og Emma delt på å toppe listen helt siden 2009. Riktignok med et lite unntak i 2013 da Sara var mest populært. Mellom 1940 og 1971, i 31 år på rad, var Anne det mest populære jentenavnet, et navn som ikke har vært blant de ti mest populære siden 1980-tallet, men helt sikkert kan komme tilbake en gang i fremtiden.

Blant guttene er det kanskje et lite skifte på gang etter at Lucas, William og Jacob har delt på å være mest populære siden 2008, mens det før det, mellom 1999 og 2007 stort sett var Markus og Mathias på topp. Kristian toppet listen 11 av 12 år etter 1980. Men det er vanskelig å slå Jan, som var det mest populære guttenavnet i 33 år, fra 1940 til 1973. Så i hele perioden mellom 1940 og 1971 var det kombinasjonen Jan og Anne som preget landet.

søndag 23. januar 2022

Hva de 5 store investerer i

"Follow the money", heter det. Og når det gjelder verdens fem største teknologigiganter er det ikke så dumt å følge de enorme pengene de legger inn i oppkjøp, ansettelser og forskning og utvikling i fremvoksende teknologier for å finne ut hva de vedder på at er det neste store om noen år.

Det er The Economist som har kartlagt dette i artikkelen "What America’s largest technology firms are investing in". Noe av det interessante akkurat nå er at alle fem er på jakt etter det neste store innenfor teknologi, og gjør store veddemål på hva de skal leve av fremover, men det er ganske stort sprik i hva de satser på. Ser vi på nye ansettelser, og hva slags profiler de nyansatte har, så satses det på tungt på robotisering (særlig fra Amazon), på selvkjørende biler, helseteknologi, metaverse og fintech. 

Noe av det samme går igjen i tallene for hva penger til oppkjøp og investering i andre selskaper går til. Her ser vi også hvordan Amazon satser tung på robotisering og finansteknologi. I det siste området er også Alphabet, som også satser tungt på helseteknologi. Men det mest ensidige selskapet av alle akkurat nå er Facebook/Meta, som ser ut til å vedde tung på at det er VR/AR/Metaverse som er fremtiden:

"In terms of single-mindedness, the clearest signal is Meta’s pursuit of all things metaverse. Of the 13 firms that work in augmented reality (ar) or vr which were bought for a public price, Meta bought eight, including BigBox vr and Downpour Interactive. Apple bought another four, including Next vr and IKinema. But its highest priority by this measure was ai. Of its 22 purchases since 2019 more than half have been ai-related startups."

En annen interessant trend er de fem stores interesse for bil- og transporttekologi:

"Take the five investees that make cars. Amazon invested in two, Aurora and Rivian. The latter, in which it has a 20% stake, went public in November and is valued at $67bn. On top of this, last year Amazon bought Zoox, which like Aurora focuses on autonomous vehicles, for $1.3bn. Analysts suspect Amazon’s immediate interest in the sector lies in the possibility of making its delivery service cheaper and more efficient—it has already ordered 100,000 delivery vans from Rivian. The investment may be comparable to the company’s purchase of Kiva Systems, a robotics firm, in 2012. Kiva’s technology now helps Amazon’s warehouses run smoothly.

Google also invested in two self-driving-car companies: Waymo, a firm originally spun out of X, the tech giant’s in-house “moonshot” unit; and Nuro, an autonomous-delivery company. Apple, which in 2019 acquired Drive. ai, a self-driving-car startup, is mostly working on its self-driving cars in-house. Its Project Titan aims to launch a vehicle in 2025. This week Microsoft joined the race, with an investment in Wayve, a London-based self-driving-car firm. Overall, 9% of the investments made by the big tech companies are in cars and mobility,"

lørdag 22. januar 2022

De 5 store forsker for 149 mrd USD i året

The "big five" i denne sammenhengen er Amazon, Google/Alphabet, Facebook/Meta, Apple og Microsoft, verdens fem mektigste teknologiselskaper. The Economist har en interessant artikkel denne helgen om "What America’s largest technology firms are investing in", det vil si hvilke satsingsområder er det milliardene deres pøses inn i?

Men før jeg kommer så langt  tenkte jeg det kunne være interessant å se litt på hva disse selskapene faktisk investerer i forskning og forskningsbasert innovasjon i året. Både i andel av omsetningen og i absolutte tall er det svært store summer. Mens Norges totale forskningsinnsats er på 78 milliarder kroner i året, og næringslivet bidro med 37 milliarder av dette. er de 5 stores forskningsinnsats i 2021 på 149 milliarder dollar, eller omkring 1300 milliarder kroner. 

Og denne satsingen på forskning og innovasjon er i rask vekst.  The Economist skriver:

"That America’s big tech companies are spending a truly vast amount on r&d is not in doubt. In 2020 America’s public and private spending on r&d added up to $713bn. In 2021 the Big Five spent $149bn, equivalent to roughly a quarter of that total (though some of that money is not spent in America). That is significantly higher than the largest single government r&d budget, that of the Pentagon. A lot of that spending is in product development, and it is true that the tax regime encourages spending to be put down as r&d if possible, which can distort things. But that can hardly explain the 34% increase since 2019: the tax regime has been unchanged throughout that time."

Grafen over viser også noen interessante  ting når det gjelder likheter og forskjeller mellom de fem store. Målt i absolutte tall har Amazon gjort et byks oppover og investerte alene nesten 60 milliarder dollar i forskning og utvikling i 2021, Mens Google, Facebook, Apple og Microsoft er mer like med satsinger på mellom 20 og 30 milliarder dollar. Målt i andel av omsetningen i selskapet er det derimot slik at Meta/Facebook er på topp med over 20 prosent av omsetningen plassert i forskning, foran Amazon, Alphabet og Microsoft som alle er på omkring 12 prosent av omsetning, mens Apple henger litt etter på omkring 6 prosent. 

Men så er det heller ikke helt enkelt å sammenligne på tvers av disse selskapene som gjerne omtales samlet som "big tech", men som har høyst ulike forretningsmodeller og tjener  hoveddelen av pengene sine på svært ulike måter. Derfor er det kanskje ikke så dumt å se på hvor mye de investerer i absolutte penger i forskning, og disse forskingspengene brukes på.

torsdag 20. januar 2022

Covid: Fra pandemisk til endemisk

En pandemi er situasjon der en smittsom sykdom sprer seg med voldsom kraft i et avgrenset tidsrom. I motsetning til en endemisk sykdom som er der hele tiden, men som kommer og går mer tilfeldig. En endemisk sykdom kan komme tilbake i nye varianter år etter år, eller det kan være en sykdom som er utbredt i noen regioner i verden, men som ikke finnes i andre.

Dette videoklippet fra YouTube på den pensjonerte sykepleieren John Campbells kanal om helsespørsmål, som har over 2 millioner abonnenter, reflekterer rund hvordan slutten på covid-19 vil se ut. Omikron har endret situasjonen. Den er så smittsom, og også vaksinerte smittes, at det er umulig å tenke seg at den kan utryddes. Til gjengjeld virker den langt mindre farlig. Så en strategi som går ut på å utrydde ved å vaksinere og isolere vil ikke virke. - Vi må leve med korona, sier helsemyndighetene nå. Og da handler det om å endre strategi, og erkjenne en pandemisk sykdom vil bli til en endemisk sykdom.

onsdag 19. januar 2022

Kinas fødselstall faller tross trebarnspolitikk

Det er lenge siden både kinesiske myndigheter og verden ellers var bekymret for den kinesiske befolkningseksplosjonen. Men kan være bekymret for kinesisk militærmakt, kinesiske CO2-utsplipp eller kinesisk økonomisk dominans, men ikke for at befolkningen vokser.

Tvert imot viser tallene for 2021 at det ble døde 10,1 millioner kinesere i 2021, mens det ble født 10,6 millioner, 1,4 millioner færre enn året før. Fortsetter den trenden går det raskt mot en befolkningsnedgang i Kina. Og det paradoksale er at dette skjer til tross for at kinesiske myndigheter, som plutselig ble veldig bekymret for dette, gikk fra å ha en streng ett-barns-politikk til å anbefale familier å få to barn i 2016, og til å anbefale tre barn i 2021. 

Det er absolutt ingen grunn til å tro at det vil virke. Boligkostnader og utdanningskostnader er høye, folk hører uansett ikke på partier og myndigheter i saker som dette, og dessuten - og kanskje aller viktigst - antall kvinner i den aldersgruppen som pleier å få barn synker raskt, mens antall personer over 50 år i Kina øker kraftig. The Economist skriver om dette i den utmerkede artikkelen "China’s birth rate continues to fall", der de skriver:

"Because of the one-child policy China, which has a cultural preference for males, has one of the most skewed sex-ratios in the world: even in 2020 there were 112 boys born for every 100 girls. That means there are fewer women of childbearing age to give birth to the children that the government so desperately wants. Last year there were 5m fewer women aged 15-49 than in 2020. And, in general, the population is ageing. In 2010, 9% of the population was aged 65 or over. By 2020 the proportion had increased to 13.5%. In the same time period the proportion of people aged 15-59 decreased by nearly seven percentage points. In the next decade the number of women able to have children will probably fall even further, and the number of old people needing care, the burden of which falls disproportionately on women, will increase."

mandag 17. januar 2022

Tidenes høyeste handelsoverskudd i 2021

Aldri har det norske handelsoverskuddet vært høyere enn i 2021. Etter en pandemi-nedtur i 2020, med et overskudd hårfint over null, endte det norske varehandelsoverskuddet i 2021 på rekordhøye 1378  milliarder kroner. Det viser SSBs oppsummering av handelsbalansen i 2021.

Alt økt i 2021, ikke bare olje- og gassekspoten. Fastladseksporten gikk opp med 22 prosent fra 2020 og med 19 prosent fra 2020. Importen økte også, med nesten 10 prosent oppgang fra 2020. I de tallene er det både nye kampfly, nye sivile fly, men særlig en kraftig oppgang i importen av el-biler. I en verden der pandemien har redusert bilproduksjonen, har Norge importert langt flere biler:

"Etter det ble innført varer for 75,8 milliarder kroner i desember endte den totale importen for 2021 på 846,8 milliarder kroner. Det er hele 82,1 milliarder kroner mer enn året før. Rundt en fjerdedel av denne oppgangen skyldes høy import av personbiler, som økte med 36,5 prosent sammenlignet med året før, og beløp seg til 72,1 milliarder kroner i 2021. Brorparten av dette igjen skyldes elbiler, hvor importverdien var 48,2 milliarder kroner, hele 60,7 prosent mer enn i 2020. I tillegg ble det importert hybridbiler for 14,9 milliarder kroner."

Men når handelsbalansen slår alle rekorder, også når importen øker, skyldes det naturligvis også olje og naturgasseksport. Og særlig gass,, Norge er i ferd med å bli en gassnasjon i enda større grad enn en oljenasjon, og det hjelper at gassprisene er rekordhøye. Man kan på en måte si at de faktorene som gjør at strømprisene er rekordøye for norske strømkunder er de samme som gjør at overskudddet fra norsk eksport av gass til europeiske energikunder aldri har vært høyere:

"Verdien av naturgasseksporten endte på hele 475,8 milliarder kroner i 2021, mer enn en firedobling fra året før og den klart høyeste eksportverdien noensinne. Den store økningen skyldes skyhøye gasspriser, spesielt i siste halvdel av 2021. Økt etterspørsel etter gass i Europa, sammen med redusert tilbud blant annet som følge av lavere import fra Russland resulterte i rekordhøye priser. Det ble utført 113,7 milliarder standard kubikkmeter naturgass i gassform, 5,6 prosent mer enn i 2020. Verdien av naturgasseksporten seksdoblet seg fra desember 2020 til samme måned i 2021 og var sist måned 31,1 prosent høyere enn forrige rekord i november 2021. Eksportvolumet økte med 4,8 prosent til 10,8 milliarder standard kubikkmeter naturgass i gassform fra desember i 2020."

Dette er interessante tall. Naturgasseksport for 476 milliarder, råoljeeksport på 350 milliarder og fastlandseksport 541 milliarder kroner. Det siste tallet inkluderer en fiskeeksport på rekordhøye 117 milliarder kroner, en metalleksport på 95 milliarder kroner og en maskineksport på 65 milliarder kroner. Norge har med andre ord klart seg bemerkelsesverdig godt gjennom pandemien.

Er det så ingenting å være bekymret over? Det er det naturligvis alltid. Ikke på helt kort sikt, her er tallene gode, og norsk næringsliv leverer på imponerende vis både vekst i oljesektoren og i fastlandsindustrien samtidig. Men på litt lengre sikt må en langt større del av inntektene komme fra andre kilder enn olje og gassproduksjon Andre teknologi- og kunnskapsintensive næringer som tåler det norske lønns- og kostnadsnivået og som dermed kan bidra til skatteinntekter nok til å finansiere det velferdstjenestenivået vi ønsker å ha i Norge.

søndag 16. januar 2022

Radiohead: Creep

Etter to helt strålende coverversjoner av Radioheads "Creep" er det nødvendig å hente fram originalen. For å ha noe å sammenligne med selvfølgelig, men først og fremst fordi den er bra. "Creep" kom i 1992, var Radioheads første singel, og ble så populær og så definerende for bandet videre i karrieren at den ble en form for målestokk. Etter hert som alt ble sammenlignet med "Creep" ble de litt lei, og sluttet å spille den på konsertene. Siden Radiohead ikke er noen one-hit-wonder, og heller ikke noe typisk singel-band, har i grunnen det gått helt fint. Men den fortjener å bli hentet frem av og til:

lørdag 15. januar 2022

Pretenders: Creep (Bortgjemte musikalske perler 165)

Også The Pretenders, med vokalist Chrissy Hynde i spissen, har covret Radioheads "Creep". Det er en veldig fin versjon, av den typen som ikke forsøker å kopiere originalen, men som er helt annerledes. Skulle noen påstå at den er bedre enn originalen så er det lett å forstå. Men det er egentlig ikke så lett å lage en rangering av såpass forskjellige versjoner av en sang, som begge fine. Denne konsertversjonen er fra 2006:

fredag 14. januar 2022

Prince: Creep (Bortgjemte musikalske perler 164)

 Radioheads først singel, og kanskje mest kjente sang fortsatt, var "Creep" som kom ut i 1992. En sang som ble så definerende for Radiohead at de mente den sperret veien for å se at de hadde utviklet seg videre og derfor ble droppet fra de fleste konserter. Det kunne går flere år mellom hver gang de spilte den. Men som coverlåt har den vært populær, også blant andre av verdens største artister. For eksempel Prince som covret "Creep" på Coachella-festivalen i 2008 (uten video helt i starten, men det kommer etter hvert):


Jeg har forstått det slik at denne fremføringen ble tatt opp og bitt ut som en bootleg-utgivelse etter konserten og at Prince krevde den fjernet i alle kanaler. Radiohead protestert og mente at siden det faktisk var deres sang så kunne de bestemme at den skulle være tilgjengelig. En interessant rettighets-diskusjon.

torsdag 13. januar 2022

Omikron: New York vs London

Det er ikke så veldig lenge siden Norge kom i verdensnyhetene etter et julebord på Aker brygge i desember, og som en kort periode etablerte Oslo som et slags episenter for omikron-varianten av koronaviruset. Men også et sted å hente kunnskap for forskere som trengte bedre svar.

Siden da har vi lært en hel del om denne nye virusmutasjonen, og om hvordan den både er mye mer smittsom, men heldigvis langt mindre farlig enn sine slektninger. Men det er også ting som ikke er helt helt lett å forklare enda, før vi får enda mer kunnskap. For eksempel noen store forskjeller mellom ulike land og byer når det gjelder både nye smittetilfeller og innleggelser på sykehus.

For eksempel: Hvorfor ser omikron ut til å ramme New York mye hardere enn London for tiden? Britene har åpnet opp samfunnet veldig i det siste og burde kanskje hatt det høyeste smittenivået og innleggelsesnivået i verden akkurat nå. Men slik er det ikke. I følge en ny artikkel i The Economist kan det både skyldes at langt flere er vaksinert med tredje vaksinedose i UK enn i USA, men det kan også skyldes at en høyere grad av flokkimunitet har  inntrådt i UK. Eller kanskje en kombinasjon av begge deler. The Economist skriver i artikkelen "The Omicron wave in New York looks worse than in England." at:

"Both London and New York have relatively young populations with high levels of immunity from infection and vaccination (about 80% of adults in both places have had at least two shots or a one-shot regimen). But in contrast to England, in New York the number of covid patients requiring intensive care has moved hand-in-hand with cases, and deaths are rising too (see chart). England’s leaders eased restrictions amid a wave of infections in July 2021, hoping that the country would benefit from higher immunity come winter. That immunity, along with a quick booster campaign, may have made the difference. In New York some 13m people have completed the initial regimen but only a third of adults, some 5m, have had booster shots."

onsdag 12. januar 2022

Digitaliseringsrundskrivet 2022

Hvert år sender Kommunal- og moderniseringsdepartementet (som for tiden er omdøpt til Kommunal- og distriktsdepartementet) ut et digitaliseringsrundskriv. Det går til alle deler av den statlige forvaltningen, det vil si departementene, direktorater og tilsyn og andre statlige virksomheter som ikke er selskaper eller foretak. 

Innholdet i dette digitaliseringsrundskrivet er en kombinasjon av pålegg om anbefalinger om hvordan man går fram og hvilke løsninger man skal velge når man digitaliserer i staten. Ikke på detaljnivå, men for eksempel pålegg om at man skal bruke bestemte fellesløsninger, setter brukernes behov i sentrum, bygge inn personvern, tilgjengeliggjøre data som kan deles slik at andre kan bruke  dem, vurdere nettsky og vurdere hva man skal gjøre selv og hva som løses best i et samarbeid med private leverandører. For å nevne noe.

Det er kommet en ny regjering på plass og da er det jo spennende å se hva de har gjort av endringer i pålegg, føringer og signaler de sender om hvordan de ønsker at ting skal foregå. I opposisjon var dagens regjeringspartier sjelden særlig opptatt av digitalisering, men når de var det handlet det ofte om at digitaliseringen gikk for langt, eller for fort, og at de var skeptiske til samarbeid med private leverandører av kompetanse og teknologi. 

Derfor er det interessant å se at det ikke er noe nytt i digitaliseringsrundskrivet som legger opp noen noen politisk kursendring. Heller tvert imot. Det er bare tre ting som justeres i årets rundskriv sammenlignet med digitaliseringsrundskrivet for 2021 (omtalt her på regjeringens nettsider), og alt bygger på ting som var arbeidet med lenge før regjeringsskiftet i oktober:

  • En oppdatert omtale av kravene til universelt utformede ikt-løsninger er tatt inn som en konsekvens av norsk tilslutning til EUs WAD-direktiv som omhandler tilgjengelighetskrav for digitale løsninger i offentlig sektor. Det er bra at regjeringen er opptatt av å følge EU-direktiver vi er forpliktete av.
  • En tydeliggjør av viktigheten av å ha digitale systemer med "innebygget arkivering", der det også arbeides med en ny og modernisert arkivlov og en regulatorisk sandkasse for løsninger for automatiserte arkivløsninger. 
  • Og, kanskje mest interessant: En tydeliggjøring av hvordan det skal samarbeides mellom stat og kommune når staten utvikler nye digitale løsninger som berører kommunesektoren. Her er noen nye prinsipper for "samstyring" mellom stat og kommune presisert. Blant annet at det er KS som utnevner kommunesektorens representanter når det skal utnevnes kommunale representanter, noe som kanskje ikke er så rart når man vet at en nylig avgått KS-leder er blitt digitaliseringsminister.
Noen kursendring er det derfor ikke snakk om. Alle de tre justeringene er positive tilskudd, og ting det har vært jobbet med en stund. Det mest spennende er uansett ikke de nye formuleringenes nøyaktige ordlyd, men om de følges opp i praksis. Alle tre områder, universell utforming for å ivareta personer med funksjonsnedsettelser, innebyggede og automatiserte arkivfunksjoner og reell kommunal medvirkning og innfyltelse, er hensyn det er lett å "glemme" og i realiteten se bort fra når jobben skal gjøres. Det blir spennende å se hva regjeringen gjør får å sørge for at det ikke skjer.

tirsdag 11. januar 2022

Bring your own booze

Er dette slutten for Boris Johnson? Det er Prime Ministers question time (spørretime) i parlamentet i onsdag og tabloidenes forsider kvelden før er helt nådeløse etter de siste avsløringen om hagefest i Downing Street, med medbragt alkohol, mens resten av landet ble helt nedstengt.

Nå skal de sies at Boris Johnson har hatt tøffe  runder i parlamentet i lang tid allerede og sliter med oppslutningen i befolkningen. Men denne gangen er det mer alvorlig enn normalt fordi mange av hans egne har begynt å kreve at han går av. Og som alltid er det ikke hva man sier eller gjør som som er hovedproblemet, men at det er forskjell på hva han sier og hva han gjør. 

Eller kanskje enda mer presist; Det er forskjell på, på den ene siden, hva han har sørget for å få vedtatt av lover og regler om hva folk ikke får lov til å gjøre og, på den andre siden, hva han selv har tillatt seg å gjøre. Det at mediene og befolkningen reagerer så kraftig når det er blir avslørt en forskjell på liv og lære og at politikere tror regler som gjelder for alle andre ikke gjelder for dem selv, er et veldig sunt trekk i et demokrati.

Men mye tyder på at festen nå går mot slutten for Boris Johnson.


mandag 10. januar 2022

Langtidsvirkninger av covid - på fotballspillere

Andelen fotballspillere som har testet positivt for covid er langt høyere enn i befolkningen generelt. Dette har dels med den systematiske testingen å gjøre og som gjør at også personer  uten symptomer blir fanget opp. Men først og fremst har det med at fotballkamper spilles selv om smittenivået i samfunnet er høyt og det er tomt på tribunene. Idrettsfolk har derfor vært mer utsatt for å bli smittet enn andre.

Så kan man innvende at er det noen i samfunnet som er i så god form at det ikke er noe stort problem om de blir koronasmittet, så er det idrettsfolk. Men finnes det noe kunnskap om dette er et problem, og eventuelt hvor stort det er? Hva vet vi om langtidseffektene av covid hos fotballspillere på toppnivå?

The Economist skriver i artikkelen "For elite footballers, the effects of covid-19 linger for monthsom et forskningsprosjekt gjennomført av to tyske og en engelsk forsker der de har identifisert nesten alle fotballspillerne i tyske Bundesliga og i italienske Serie A som har vært koronasmittet. Og så har de studert tre indikatorer før og etter tidspunktet de ble smittet og sammenlignet med spillere som ikke har hatt covid: Hvor mange kamper har  de spilt før  og etter? Hvor mange minutter har de spilt? Og hvor mange pasninger har de gjennomført i kampene de har spilt?. 

"Using this statistical methodology (called “difference-in-differences”), the authors detected a decline of 9% in minutes played. Passes completed fell by 6% and did not return to normal for months.(...) The odds of recovery from covid are stacked in favour of footballers, who are young, fit and able to get world-class medical care. The incentives to recover fully are much greater than for the ordinary citizen. Research on long covid is still progressing. But the fact that it may linger even in the professional game is a worrying sign."

lørdag 8. januar 2022

Bruce Springsteen: The Promised Land

Det kan jo være et poeng å minne hverandre om hvordan verden en gang var, da tusenvis av mennesker kunne samles på konsert i Hyde Park for å høre på Bruce Springsteen. Slik de gjorde i 2009, en konsert som også er utgitt på DVD i ettertid og heter "London Calling". Han åpnete med den sangen, Men her er "The Promised Land", som er med på et annet av musikkhistoriens beste album, "Darkness at the Edge of Town" fra 1978:

fredag 7. januar 2022

Saoirse Ronan lærer Stephen Colbert irsk uttale

Morsomt klipp fra et av Stephen Colberts TV-program der den irske skuespillerinnen Saorsie Ronan prøver å lære han hvordan man snakker med irsk aksent,, og hvordan en del irske fornavn uttales på helt andre måter enn man skulle tro:

torsdag 6. januar 2022

Kampen om barna i TV-markedet

Grafen til venstre viser utviklingen i strømmemarkedet i USA, fra før pandemien og frem til tredje kvartal i fjor. Her finner vi noen av pandemiens vinnere: Netflix, Disney, Paramount, Amazon, Hulu og HBO. 

Veksten når det gjelder innhold laget for voksne er 22 prosent siden før pandemien, en solid oppgang, Men når det gjelder konsum av strømmet innhold laget for barn er på utrolige 58  prosent. Nå er det ingen ny ting at man er bekymret for at barn bruker mye tid foran TVen, men nå er det ikke lenger tradisjonell TV som sjeler oppmerksomheten, men strømmetjenestene.

Det er The Economist som skriver om denne kraftige veksten og kampen om å vinne markedsandeler blant barn i artikkelen "Streaming services are competing fiercely for young viewers". Og om hvem som vinner i denne konkurransen i USA, skriver The Economist:

"Competition for young viewers among American streaming services is fiercer than it is for more general content. Across all genres (not just children) Netflix and Hulu are the leaders, commanding 21% and 19% of the market respectively. But while Netflix, with shows like “CoComelon” and “Barbie Life in the Dreamhouse”, commanded a dominant 25% of the children’s market during the third quarter of 2021, among the lower ranks the race is tighter. Paramount +, Disney +, and Amazon’s Prime Video each claim around 15%, with Hulu and HBO Max close behind."

onsdag 5. januar 2022

Tilbake til normalen - en liten stund

En liten stund, rett før omikron-mutasjonen slo på  noen julebord tidlig i desember, kunne det se ut som denne forferdelige pandemien var over. Men slik gikk det ikke. Smittetallene skjøt i været igjen og nye tiltak ble iverksatt.

Gjennom hele pandemien har det vært mulig å følge med på statistikken over overnattings- og serveringsbransjen, og sett sammenhengen mellom pandemi og økonomi. Ikke alle næringer er blitt rammet, og for noen er det mulig å finne alternative måter å drive virksom heten på, for eksempel ved å gjøre ting digitalt, men driver man hotell eller pub og det er forbud mot å være sammen med andre, så slår det direkte ut på statistikkene når ting stenges ned.

Det er ikke like opplagt at ting kommer raskt tilbake igjen når samfunnet åpens opp igjen. Skepsisen til å reise kan vare lenger enn smitten. Og bedrifters og privatpersoners evne og vilje til å bruke penger på mat, drikke og reiser kan ha fått seg en smell.

Men slik ser det heldigvis ikke ut til å være i Norge. Den mest normale måneden vi har hatt på snart to år, november 2021, viste oss at aktiviteten kan komme tilbake temmelig raskt. Statistikken viser at antall hotellovernattinger i november var tilbake på samme nivå som november 2019, før pandemien, Antall utenlandske overnattinger er riktignok litt lavere enn i 2019, men antall norske som overnatter på hotell er litt høyere. SSB skriver:

"Hotellovernattingar i november 2021 var meir enn dobla i høve til november året før, og var på same nivå som før pandemien. Det er lite truleg at denne trenden vil halde fram etter at norske myndigheiter igjen innførde omfattande tiltak for å hindre spreiing av koronaviruset 7. desember. Nye tal frå overnattingsstatistikken syner at det var 2 millionar overnattingar ​ kommersielle overnattingsverksemder i november 2021. Det var 1,1 millionar fleire enn i november året før, da mykje av samfunnet var stengt ned. Talet på både norske og utanlandske overnattingar var meir enn dobla. – November var ein månad med få restriksjonar i samband med koronapandemien, og det var stor aktivitet for mange verksemder, seier seniorrådgjevar Jarle Kvile i SSB. Samanlikna med åra før pandemien var nivået på norske overnattingar i november over normalen, men det mangla framleis nokon utanlandske overnattingar. – Vi reknar med å sjå effektane av dei nye tiltaka mot spreiing av koronaviruset i tala for desember, seier Jarle Kvile."

Og dette siste er naturligvis helt riktig også. Omikron, avlyste julebord og nye tiltak i desember, som  fortsatte gjelde inn i januar, har helt åpenbart bidratt til redusert aktivitet igjen.

mandag 3. januar 2022

Ny veileder for sammenhengende tjenester

Norsk offentlig sektor er en av verdens beste. Både stat og kommune leverer mange og viktige velferdstjenester til innbyggere, noen ganger i et samarbeid med private. 

Men ikke alt fungerer like godt og mange har nok opplevd at det særlig kan være vanskelig å forholde seg offentlig etater og tjenester når man har behov som går på tvers av stat og kommune og på tvers av ulike sektorer og etater. Man kan ha behov som gjør at man må forholde seg til både sykehus, NAV, og helsestasjon. Eller både NAVs arbeidsformidling og skole - samtidig.

Disse utfordringene var noe av grunnen til at regjeringen Solberg la frem en engen strategi for digitalisering i offentlig sektor for to år siden, sammen med KS. En viktig del av strategien er å identifisere noen av disse "livshendelsene" som utfordrer både innbyggere og offentlig sektor, og som krever mer sammenheng i tjenestene. For eksempel at det er en informasjonsflyt mellom ulike deler av offentlige tjenesteleverandører slik at det ikke bare er den  enkelte innbygger som har oversikt og er sin egen informasjonsbærer.

Lykkes man med det er gevinsten at foreldre med syke barn, personer som har mistet jobben og er på jakt etter ny jobb, eller folk som opplever dødsfall i nær familie, opplever at ting henger sammen og at de slipper å fylle ut skjemaer med de samme opplysningene gang etter gang.

Men hvordan organiserer man seg hvis man skal samarbeid på tvers i offentlig sektor for å løse slike utfordringer? Hvordan setter man gode mål, lager gjennomførbare tidsplaner og milepæler? Setter man det opp som et prosjekt eller som et nettverkssamarbeid? 

Dette har Digitaliseringsdirektoratet rett før jul laget en ny veileder om, som  heter "Styre og organisere sammenhengende digitale tjenester". Den finner man på en nettside om sammenhengende tjenester som også inneholder mye annet aktuelt stoff for de som er engasjert det å skape digital sammenheng for innbyggere og næringsliv. Her er det også noen lenker til saker nyhetssaker og blogginnlegg om hvordan det går med arbeidet med livshendelsene. En ting er å beslutte en overordnet strategi for digitalisering i offentlig sektor. Det hjelper ikke mye hvis ikke den følges opp med konkrete tiltak som gjennomføres i et samarbeid mellom dem som må bidra hvis det skal skapes en sammenheng.

søndag 2. januar 2022

Miley Cyrus: Where is My Mind

Og når jeg først er inne på gode coverversjoner godt av Miley Cyrus så er dette en riktig perle. Hun veksler mellom sin egen sang "We Can't Stop" fra 2013 og The Pixies "Where is My Mind" fra 1988. Overgangen fra den ene og til den andre skjer rundt 2:45 i musikkvideoen, og så går hun litt senere tilbake til sin egen sang. Det å covre legender som the Pixies er ikke akkurat risikofritt, særlig ikke for en artist som ikke akkurat har hatt et godt omdømme i alternative musikkmiljøer, og har brukt tid på å bygge tillitt, men det har faktisk fungert:

lørdag 1. januar 2022

Miley Cyrus og Brandi Carlile: The Story

Miley Cyrus har holdt nyttårskonsert sammen med gjesteartister på amerikansk TV for å feire det nye året. Et av høydepunktene var da Miley Cyrus fikk med seg Brandi Carlile på å fremføre sistnevntes "The Story" fra 2007, da den blant annet ble kjent som en del av soundtracket til TV-serien Greys Anatomy og også i noen TV-reklamer på samme tid. Den er også covret av LeeAnne Rimes og av Dolly Parton. Og dukket opp igjen i Greys Anatomy i 2011, denne gangen fremført av Sara Ramirez. En sterk sang som disse to damene gjør meget bra sammen:

 

Denne liveversjonen av The Story er nok et eksempel på at Miley Cyrus kan covre nesten hva som helst av andre artisters sanger på en bra måte, og hun prøver seg stadig på nye ting. Men derfor er det også morsomt at den andre låten de synger sammen her, "The Climb", ikke er en coverlåt, men en av hennes s egne gamle sanger, Den er fra 2009, helt tilbake i tiden da Disney laget filmen om "Hanna Montana" og var den gang en del av film og soundtrack. Man kan trygt si at Miley har skiftet stil et par ganger, men det er morsomt å se at hun ikke tar avstand fra verken denne tiden, "Party in the USA", med Justin Bieber eller "Wrecking Ball"-perioden, men tvert imot henter frem disse gamle sangene sine også.