Pandemi og økonomi. Hvem har klart seg best?

Her er nok en interessant rangering av hvor godt ulike lands økonomier har klart seg gjennom pandemien. Her er det The Economist som har gått igjennom og sammenlignet data for 23 land på fem viktige områder: BNP-vekst, husholdningsinntekt, aksjekurser, investeringer og endring i offentlige gjeld som andel av BNP.

Som en ser av grafene så har norsk økonomi klart seg svært godt under pandemien, i likhet med Danmark og Sverige, men også Slovenia, Chile, Irland og Polen som også ligger høyt oppe. Det som særlig skiller de øverste fra listen fra de øvrige er at BNP er høyere i slutten av 2021 enn i begynnelsen av 2020, at husholdningenes inntekter har vokst litt og at den offentlige gjelden ikke har vokst like mye som i landene som har klart seg dårligere.

Så kan det også nevnes at Norge har et par interessante  "outliers" i denne grafen som skyldes vår litt spesielle økonomi. Norge (og Irland) har en nedgang i investeringsnivået. For Norges del tror jeg forklaringen ikke er særlig problematisk, men skyldes at de ellers svært høye oljeinvesteringene på norsk sokkel har gått litt ned. De er på vei opp igjen. Det andre og enda mer spesielle ved Norge er at vi som det eneste landet i oversikten ikke har økt den offentlige gjelden. Norge har i motsetning til andre land "penger på bok" i petroleumsfondet. Og petroleumsfondet har økt i verdi målt i norske kroner i løpet av pandemien. At den offentlige norske nettogjelden til utlandet er redusert vil egentlig si at det er enda mer penger på bok nå enn det var før.

Norsk prisnivå

Når vi reiser til utlandet får vi gjerne følelsen av at vi har noen av de høyeste prisene i verden. Men det er ikke at alle varer er billigere i land vi besøker. At Norge har et høyt lønns- og kostnadsnivå er det ingen tvil om. Vi har også et høyt BNP pr innbygger  i Norge, det vil si en ganske velstående befolkning. Men hvor mye høyere enn i EU-landene rundt oss? Og hvordan er norske priser sammenlignet med EU-priser for ulike varer og tjenester?

Dette er det gode svar på i Statistisk sentralbyrås oversikt over "Sammenlikning av prisnivå i Europa". Her kan vi lese at Norges prisnivåjusterte BNP er 40 prosent over EU-gjennomsnittet, mens Danmark er 35 prosent over, Sverige 23 prosent over og Finland 13 prosent over. Og som vanlig er Luxemburg og Irland høyt over Norden, men det har nok mest med en litt spesiell næringsstruktur der det ikke er helt sammenfall mellom hvem som er innbyggere der og hvor inntektene kommer. Mer interessant er det at Nederland er på 132 prosent av EUs BNP og Tyskland på 123 prosent.

Hva så med prisnivået i Norge, er det ganske enkelt en effekt av høyere lønninger og kostnader? Her har SSB to tall for privnivået på vårt private konsum: en ren og ikke-prisjustert konsumprisindeks og en prisindeks justert for priser. På den rene prisindeksen ligger Norge 47 prosent over EU-gjennomsnittete, mens Danmark er 42 prosent over, Sverige 32 prosent og Finland 29 prosent. Nederland er 19 prosent over EU-snittet og Tyskland 8 prosent over. På den prisjusterte  indeksen er Norge 26 prosent over EU, mens Danmark er 22 prosent over, Sverige 12 prosent over og Finland 13 prosent over. Her er Nederland 17 prosent over EU-snittet, mens Tyskland er 24 prosent over.

Det er med andre ord ikke veldig dramatiske ting å lese ut av disse tabellene, annet enn at varer og tjenester koster mer i et rikt land enn i et mindre rikt land. Det blir mer interessant når vi ser på prisforskjeller mellom ulike typer varer og tjenester. Her kan vi se at mens norske matvarer og alkoholfrie drikkevarer koster 46 prosent mer enn EU-snittet, er de bare 15 prosent dyrere i Sverige (en god forklaring på grensehandel) Alkoholholdige drikkevarer koster 122 prosent mer enn EU-snittet i Norge, 32 prosent mer i Sverige, 69 prosent mer i Finland, men bare 74 prosent av EU-prisnivået i Polen. Ikke så rart at folk krysser europeiske grenser for å handle.

Nå skal det imidlertid sies at de aller største utslagene for varer som mat, drikke, alkohol og tobakk ikke bare har med kostnadsnivå å gjøre. Landene med mye høyere matpriser (Norge og Sveits) har det først og fremst fordi grensene er stengt for import. Og dramatisk høyere alkohol- og tobakkpriser har med høye avgifter å gjøre. Det er politikk som gjør at prisene er høye.

En mer reell sammenligning av hvordan lønns- og kostnadsnivå påvirker priser får vi når vi ser på kostnader på områder som transporttjenester, energi, klær og kultur og underholdningstilbud. Her ligger Norge høyt på kostnadsnivå på transport, 36 prosent over EU-gjennomsnittet og høyest av alle, og på kultur og fritid, der vi er hele 44prosent over EU-snittet. Alle de nordiske landene ligger høyt på disse kostnadene, og langt høyere enn for eksempel Nederland og Tyskland.

Men det finnes også en del varer og tjenester der Norge har ganske lave priser i forhold til det generelt høyere kostnadsnivået. I kategorien "bolig, lys av brensel" der energikostnader inngår ligger Norge bare 11 prosent over EU-snittet, mens Danmark er 66 prosent over og Finland er 37 prosent over. Her ligger Irland 84 prosent over EU og Storbritannia 68 prosent over EU. Nå er dette 2020-tall og strømprisene har vært mye høyere i 2021, men de har økt i hele Europa slik at Norge faktisk er et land med relativt lave energikostnader.

Det er også interessant å sammenligne priser for klær og sko, varer som i all hovedsak er importert til Norge, og stort sett også til Europa ellers. Her er prisforskjellene mellom topp og bunn i Europa derfor lavere enn på energi, mat og alkohol . Prisene i Norge for klær og sko er14 prosent høyere enn EU-snittet, men litt lavere enn i alle våre nordiske naboland. Så forklaringen på hvorfor det også er store klesbutikker og sportsbutikker i kjøpesentrene rett over svenskegrensen kan ikke være at det er så mye penger å spare. Men det kan likevel være praktisk for familier å handle mer enn bare mat, øl og godteri når de først er på tur.

AstraZeneca - langt bedre enn sitt rykte

Med et mulig unntak for Storbritannia, av patriotiske årsaker, tror jeg alle som følger sånn passe godt med i store vestlige medier har fått inntrykk av at AstraZenecas vaksiner har vært en stor fiasko. Fullt så galt er det imidlertid ikke. Selv om aksjonærene ikke fikk noen gevinst er det kanskje denne vaksinen som har reddet flest menneskeliv under pandemien,

Det begynte som den høyprofilerte alliansen mellom Oxfords forskere, britisk legemiddelindustri og britiske statlige penger, som skulle redde verden fra Covid, og helst begynne jobben før USA og EU rakk å bli ferdig. Slik gikk det ikke. Først var det forsinkelser i godkjenningsprosessen, så en krangel med  EU om fordelingen av færre vaksiner enn lovet, deretter en sterk uro over få, men svært alvorlige hendelser hos noen av de vaksinerte, som gjorde at mange vestlige land reduserte bruken av AstraZenecas vaksiner kraftig. Norge tok vaksinen helt ut av programmet i mars i år.

Heller ikke for aksjonærene har AstraZenecas vaksine bidratt positivt, aksjekursen er omtrent der den var før covid. Nå har ikke covid vært noen stor gullgruve for legemiddelindustrien ellers heller, men når Pfizer og særlig Moderna har økt en del i verdi har det nok med at deres mRNA-vaksiner blir sett på som større teknologiske gjennombrudd, og derfor viktige for selskapenes fremtidige muligheter, selv om selve pandemien ikke er så god butikk som mange kritikere av legemiddelindustrien tror.

Men i artikkelen "The triumph of the Oxford-AstraZeneca vaccine" går The Economist helt på tvers av inntrykket av Moderna og Pfizer som de største vinnerne og AstraZeneca som en taper. The Economist slår fast at fordi AstraZeneca helt bevisst valgte å sette prisen på vaksinedosene mye lavere enn de andre så har det gått ut over inntjeningen, men at det vil gjengjeld har ført til at de har distribuert flest vaksiner av alle. Først og fremst til de fattigste landene. 

Noe som også gjør at det er det er denne vaksinen som sannsynligvis har reddet flest menneskeliv under denne pandemien. The Economist skriver:

"Astra Zeneca has taken flak for data-presentation issues, delayed deliveries and rare adverse events. The share prices of Moderna and Pfizer have soared since covid-19 struck; AstraZeneca’s is pretty much back where it started. Nor, to the bemusement of many involved, has the company won a great public-relations victory. On some measures, it manufactures the most successful covid vaccine there is. According to Airfinity, a data firm, 2.2bn doses have been delivered, compared with 2bn by Pfizer and 0.5bn by Moderna (see chart 2). Because rich countries increasingly use other jabs, and poor countries mostly use their supply for initial doses rather than for boosters, Astra Zeneca’s vaccine is almost certain to have saved more lives than any other."

Årets land: Italia

Hvert år kårer The Economist "Country of the year", året land. Ikke verdens rikeste land, eller beste land å bo i totalt sett, men det landet som har hatt den mest positive utviklingen i løpet av det siste året på områder som demokrati, åpenhet, anti-korrupsjon eller reformer og økonomiske og velferdsmessige ryddejobber som gir innbyggerne en bedre fremtid. 

Årets kåring har i følge The Economist vært spesielt krevende fordi mye har gått feil vei på alle disse områdene i 2021. Hederlig omtale går likevel til land som Samoa, der velgerne kastet ut partiet som har styrt landet i 33 år, Moldova, som valgte en ny kvinnelig president med anti-korrupsjon øverst på sin dagsorden, Zambia, som klart å forhindre et valg i å bli stjålet (også fordi marginen ble for stor) og valgte en president som er i gang med økonomiske reformer. Og Litauen som for tiden er hardt presset politisk og økonomisk av både Hviterussland, Russland og Kina, etter å ha gjort ting de ikke liker, men som nekter å la seg mobbe og tvinges til å gi opp arbeidet for viktige prinsipper.

Men vinneren i år er i følge The Economist Italia. Merkelig nok, vil mange sikkert tenke, for positive nyheter fra italiensk politikk, økonomi og samfunnsliv får vi aldri høre. Nå vant riktignok Italia både EM i fotball og Eurovision Song Contest i 2021, men det handler ikke om disse konkurransene. For Italia er i ferd med å gjennomføre enda viktigere ting, i følge The Economist:

"Because of weak governance, Italians were poorer in 2019 than they had been in 2000. Yet this year, Italy changed. In Mario Draghi, it acquired a competent, internationally respected prime minister. For once, a broad majority of its politicians buried their differences to back a programme of thoroughgoing reform that should mean Italy gets the funds to which it is entitled under the eu’s post-pandemic recovery plan. Italy’s covid vaccination rate is among the highest in Europe. And after a difficult 2020, its economy is recovering more speedily than those of France or Germany. There is a danger that this unaccustomed burst of sensible governance could be reversed. Mr Draghi wants to be president, a more ceremonial job, and may be succeeded by a less competent prime minister. But it is hard to deny that the Italy of today is a better place than it was in December 2020. For that, it is our country of the year. Auguroni!"

LadBaby: Sausage Rolls for Everyone

Det er alltid litt ekstra spenning knyttet til hvilken singel som topper singellistene i UK i juleuken. Rekorden deles av Beatles og Spice Girls, som begge har klart det tre ganger. Men i år er den rekorden slått av LadBaby, en YouTube-stjerne som heter Mark Hoyle som lager videoer om familie og barn og sånn, men som også spiller inn parodisingler i julen sammen med kona Roxanne Hoyle. Og i år har de for fjerde år på rad en singel på toppen av hitlistene i juleuken. Årets singel heter "Sausage Rolls for Everyone".

Nå hjelper det sikkert at sangen er en parodi på Ed Sheeran og Elton Johns julesingel fra i år "Merry Christmas", og at begge to er med som gjesteartister (dere egen singel havnet på andreplass på listen). For saken er at inntektene fra disse julesinglene går til en veldedig organisasjon som finansierer "food banks", sentre som driver med utdeling av mat til familier som er kommet i en krisesituasjon og trenger hjelp:

Det er derfor ikke tilfeldig at disse julecoverlåtene til Ladbaby har en omskrevet tekst med et mat-tema. I 2018 toppet han hitlistene med "We Built this City on Sausage Rolls", en cover av Starship. I 2019 kom "I Love Sausage Rolls", en cover av "I Love Rock´n´Roll". "Don´t Stop Me Eatin´" toppet julehitlistene i fjor, mens i år er det "Sausage Rolls for Everyone", og den fjerde julen på rad for LadBaby, Som heller ikke har gitt ut noen andre singler enn disse fire.

Camilla Cabello: I'll Be Home For Christmas

Originalen ble fremført av Bing Crosby i 1943, som en slags optimistisk melding til soldatene om at de kanskje kunne tenke på å komme hjem til jul. Noe som gjorde at BBC nektet på spille den i UK. I tillegg til Bing Crosbys versjon har en rekke andre covret den, blant annet Elvis, Kelly Clarkson, Josh Groban og Michael Bublé. Og i år fånt en ny innspilling med Camilla Cabello veien til hitlistene i USA:

Flest republikanere dør av korona

Aftenposten har en interessant artikkel om hvordan koronaens demografi i USA har endret seg kraftig i løpet av de snart to årene pandemien har vart. Den har overskriften "Før rammet viruset flest demokrater. Nå er dødstallene langt høyere blant Trump-velgerne."

Det første poenget, at covid-19 i begynnelsen rammet hardest i byer og valgkretser der demokratene står sterkest, er ikke så vanskelig å forstå. Dødsfallene i New York alene forklarer mye, men også USAs demografi mer generelt er slik at det er lettere å bli offer for en pandemi der demokratene vinner valg. Det er flere demokrater i de største byene, og flere demokrater som bor trangt. Dessuten stemmer minoritetene i  større grad på demokratene enn på republikanerne, befolkningsgrupper der mange har lavere inntekt, kortere utdanning, dårligere boforhold og er overrepresentert i andre statistikker som viser helseforskjeller.

Det er på ingen måte like innlysende at flere republikanere skal dø av en alvorlig smittsom sykdom nå. Det har rett og slett med en ting å gjøre: vaksinasjonsgrad. Den politiske polariseringen i USA rundt pandemi og pandemihåndering har gjort at det meste er blitt politikk. Det er uenighet om samfunnet skal være åpent eller stengt, om munnbind og om vaksiner virker eller ikke. Og særlig det siste slår kraftig ut på statistikkene over smittede og døde. Covid-19 tar livet av langt flere republikanske velgere enn demokratiske velgere. Aftenposten skriver:

"Det er også et klart sammenfall mellom andelen Trump-velgere og andelen vaksinerte. Tendensen er den samme her: Jo flere som stemte på republikanerne, desto færre har tatt vaksinen. Omtrent 91 prosent av voksne demokratiske velgere har vaksinert seg. Kun 60 prosent av voksne republikanske velgere har gjort det samme."

Bidens popularitet faller blant de unge

For at det demokratiske partiet i USA skal vinne valg er de avhengige av unge velgere. At de unge faktisk stemmer og at de har tro på demokratenes politiske prosjekt. Derfor er svært bekymringsfullt for demokratene at det er de unge som raskest har endret mening om Joe Biden gjør en god jobb eller ikke.

The Economist viser hvordan endringen i presidentens oppslutning har endret seg i ulike aldersgrupper siden han tok over for et år siden. Blant de over 65 er det nesten ingen endring i det hele tatt. De var i gjennomsnitt nokså nøytrale til Biden og er det fortsatt. Det samme gjelder de mellom 45 og 64. Støtten har falt litt, men ikke til katastrofalt lave nivåer.

Det er blant de under 44 år den store endringen har skjedd. Kanskje fordi det var lettere å være for Joe Biden når alternativet var Donald Trump, mens det nå er mer åpent hva alternativet er. Noen vil kanskje foretrekke en moderat frihandelsorientert republikaner. Og noen er helt sikkert skuffet over gjennomføringsevnen når det gjelder både sosial utjevning og klimatiltak, og leter, som vanlig, etter alternativer lenger til venstre. The Economist skriver:

"Why have the young turned on him? Many told YouGov that their biggest concerns were climate change and health care. Here the president has promised much but so far delivered little. Younger Americans also care more about civil rights and abortion​​—and may be energised by recent Supreme Court rulings on the latter. Others are angry about student-loan debt and Mr Biden’s unfulfilled promise to cancel at least $10,000 owed by every borrower."

Sia: Snowman

Australske Sias sang "Snowman" er en av disse moderne juleklassikerne. Sanger som ikke er eldre julesanger spilt inn på nytt av dagens artister, men virkelig nye sanger. Men for å kalles en klassiker må den holde på populariteten gjennom flere julehøytider enn bare det året den kommer ut. 

Og det har Sia klart. I 20017 laget Sia et helt julealbum med egne julesanger som het Everyday Is Christmas. Det fikk en litt blandet mottakelse fra kritikerne. "Snowman" var andre singel fra albumet, og gjorde det bra i 2017, men har fått et nytt liv gjennom sosiale medier senere, og dukker stadig opp et stykke oppe på streaming-hitlistene, så også i år.

En milliard til tre hydrogenprosjekter

Den statlige virkemiddelaktøren Enova har delt ut en milliard kroner til tre store prosjekter som skal ta Norge og verden et skritt nærmere fremtidens lavutslippssamfun.  Felles for de tre prosjektene er at det handler om å kutte utslipp fra industri og at bruk av hydrogen er er den sentrale klimaløsningen.

Prosjektet som mottar mest penger, 482 millioner kroner, er "Barents Blue Ammonia Plant" i Hammerfest-området i Finnmark som skal bruke naturgass fra Snøhvit og benytte eksisterende infrastruktur på Melkøya til å produsere ammoniakk. Forskjellen på dette anlegget og annen amoniakkproduksjon er at CO2en fra fra naturgassen ikke skal slippes ut, men lagres i et karbonlager. 

Yara Internationals prosjekt på Herøya mottar 283 millioner til et industriannlegg som skal bruke "grønt" hydrogen og ammoniakk i kunstgjødselproduksjon. Her er det ikke snakk om å bruke naturgass til å produsere hydrogen og ammoniakk, men å bruke vannkraft til elektrolyse av vann. I pressemeldingen skriver de at:

"Demonstrasjonsanlegget vil produsere nok grønn hydrogen til å lage 20.500 tonn ammoniakk per år. Det tilsvarer mellom 60.000-80.000 tonn mineralgjødsel. Om prosjektet lykkes vil det kunne være utgangspunktet for fullskala grønn ammoniakkproduksjon som neste skritt. Både grønn gjødsel og grønn ammoniakk til drivstoff for skip er mulige bruksområder."

Det tredje prosjektet som mottar støtte fra Enova, inntil 261 millioner kroner, er TiZir Titanium and Iron, eid av franske Eramet, som skal erstatte kull med hydrogen i smelteverket i Tyssedal som produserer titandioksidslagg og høyrent jern. Målet er at prosjektet skal erstatte 85 prosent av kullforbruket med hydrogen. Ikke bare i Tyssedal, men bruke teknologien som utvikles til å gjøre det samme andre steder verden over.

Eksportrekord for femte måned på rad

For femte måned på rad ble det satt rekord for norsk vareeksport i november. Både olje- og gasseksporten og fastlandseksporten går svært bra for tiden og har kommet veldig sterkt tilbake etter fallet i 2019. Det er som vanlig Statistisk sentralbyrå som presenterer disse månedsoversiktene.

En viktig del av historien om denne store eksportveksten handler om en kraftig oppgang i gassprisene de siste månedene. SSB skriver:

"Eksportverdien for naturgass ble hele 72,6 milliarder kroner i november - en mindre økning på 0,8 prosent fra oktober og nær en femdobling fra november i fjor. Oppgangen skyldes historisk høye priser med en kraftig vekst gjennom høsten. Prisen på naturgass steg også noe fra oktober til november, men moderat sammenlignet med foregående måneder. Det ble eksportert 10,2 milliarder standard kubikkmeter naturgass i gassform i november, 6,7 prosent mer enn samme måned i fjor. Råoljeeksporten økte med 83,4 prosent fra november i fjor og utgjorde 34,6 milliarder kroner. Oppgangen skyldes en økning i oljeprisen fra fjoråret, fra 394 kroner til 699 kroner per fat. Antall eksporterte fat var 49,6 millioner i november, en vekst på 3,5 prosent fra samme måned i fjor."

Men det er ikke bare olje- og gasseksporten som slår positivt ut for Norge for tiden. Også fastlandseksporten har styrket seg kraftig. SSB skriver:

"Fastlandseksporten gikk opp 36,9 prosent sammenlignet med november i fjor og endte på 50,6 milliarder kroner. Prisene på energivarer fortsatte å stige i november og styrket eksporten. Størst oppgang var det i eksportverdien for raffinerte mineraloljeprodukter, som gikk opp 2,7 milliarder til 4,3 milliarder kroner sammenlignet med november i fjor (...) Årsrekorden for fiskeeksporten ble slått allerede i november. Hittil i år er det eksportert fisk for 105 milliarder kroner, mot den gamle rekorden på 102 milliarder i hele 2019. I november utgjorde eksporten av fisk 11,6 milliarder kroner, en økning på 27,4 prosent fra samme periode i fjor."

2,5 millioner overnattinger bestilt via delingsøkonomiplattformer

Eurostat og Statistisk Sentralbyrå gjør en viktig jobb for å kartlegge hvor store de såkalte "delingsøkonomi"-plattformene er blitt når det gjelder formidling av overnattinger. Det skjer gjennom et samarbeid med de fire største leverandørene, AirBnB, Booking.com, Expedia og Tripadvisor. Selv om tallene kanskje ikke fanger opp alt, gir de i hvert fall et godt bilde av utviklingen over tid, også nedgangen i koronaåret 2020.

SSBs tall for 2020 viser at det var 2,5 millioner overnattinger i norske hjem eller fritidsboliger som ble bestilt gjennom disse plattformene. SSB skriver:

"Av de omtrent 2,5 millioner overnattingene, var det ikke overraskende flere nordmenn enn utenlandske. Nesten 2 millioner overnattinger fra utlandet ble borte under pandemiåret 2020. Bortfallet av utenlandske overnattinger gjorde seg særlig gjeldende i fylkene Oslo og Vestland, mens i Vestfold og Telemark og i Agder var det flere overnattinger i 2020 enn i 2019, formidlet via de internasjonale plattformene. Det var et kraftig fall i overnattinger i de største byene i Norge. I Oslo var det en nedgang i norske overnattinger, mens det i Bergen, Stavanger og Trondheim var flere norske overnattinger i 2020 enn i 2019."

Færre døpte og konfirmerte i kirken

Antall barn som ble døpt i Den norske kirke i 2020 var 23 800, bare 45 prosent av antall fødte barn. Den ekstra store nedgangen fra 2019 kan i stor grad forklares med korona, men den lange trenden er likevel nedgang. I 2001 ble 81 prosent av alle fødte døpt i Den norske kirke. I 2019 var det bare 51 prosent.

Statistisk sentralbyrå har presentert tall som viser hvordan antall medlemmer av kirken har falt, antall som deltar i gudstjenester har falt og antall konfirmerte i Den norske kirke har falt de siste 20 årene. I 2001 konfirmerte 81 prosent av 15-åringene seg. I 2020 var tallet 52 prosent. Antall konfirmerte i kirken er blitt høyere enn antall døpte, men i og med at man gjerne blir døpt før man blir konfirmert, og det gjerne skjer 15 år tidligere, er det grunn til å tro at antall konfirmerte vil falle videre.

Sekulariseringen av samfunnet, det at flere oppgir at de ikke tror på noen gud eller tilhører noen religiøs organisasjon, er en viktig forklaring på denne nedgangen. Men den er ikke den viktigste. Hovedårsaken er at stadig flere tilhører andre trossamfunn enn Den norske kirke. Økt innvandring til Norge gjør at flere tilhører andre religionen enn kristendommen, men også at flere tilhører andre kristne menigheter enn Den norske kirke. SSB skriver:

"Medlemstallene i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke viser en tydelig oppadstigende trend: Fra 384 000 medlemmer i 2006 til 697 000 medlemmer i 2020. Andelen av befolkningen som er medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har økt, fra 8 prosent i 2006 til 13 prosent i 2020. Dette kan ha sammenheng med en økning i andelen av befolkningen som er innvandrere, som i samme periode økte fra 7 til 15 prosent av befolkningen. (...) Ser man antall medlemmer i kirken og andre trossamfunn under ett, er antallet relativt stabilt i perioden. Siden befolkningen i samme periode har økt fra 4,6 til nær 5,4 millioner representerer dette likevel en nedgang i medlemstall som andelen av befolkningen. Det er verdt å nevne at noen av samfunnene som er representert i gruppen «livssyn» i figur 3 er eksplisitt sekulære. Den største økningen i antall medlemmer fra 2006 til 2021 er likevel i gruppene «kristendom» og «islam». Blant de kristne samfunnene utenfor Den norske kirke var det grupperingen «Den romersk-katolske kirke» som var størst i 2020, med 165 000 medlemmer."

Ed Sheeran og Elton John: Merry Christmas

I går ble julemusikksesongen erklært åpnet her på bloggen og det er på sin plass å følge opp med en gang med en sang som er nykommer når det gleder julesanger, en mulig moderne juleklassiker. Den topper i hvert fall hitlistene i UK akkurat nå. Her har Elton John mast lenge på en motvillig Ed Sheeran, og til slutt vunnet frem. Da går de naturligvis inn full pakke. "Og merkelig nok er det første gang noen kaller en julesang "Merry Christmas". 

Sigrid: Home to You (This Christmas)

 Britene liker norske Sigrid, og nå har hun spilt inn en live juleversjon av sangen "Home To You" som kom for et par år siden. Musikkvideoen er laget på jernbanestasjonen St Pancras i London, der Sigrid og band har en liveoppreden. Og sangen som opprinnelig kom ut i 2019 har fått en justert tittel og heter nå "Home To You (This Christmas)". Den får æren av å innlede julesesongen her i musikkavdelingen på bloggen.

Highlights fra John Bercow

 John Bercow var Speaker i det britiske underhuset i over 10 år, mellom 2009 og 2019. Ingen andre har hatt den posisjonen like lenge etter 2. verdenskrig. Hele fire statsministere var det i løpet av disse årene, og Bercow hadde sine meningsutvekslinger med alle fire, men tonen var nok særlig giftig i forholdet hans til Boris Johnson. Her er noen høydepunkter fra hans møteledelse:

Det har vært mer stille rundt Lindsay Hoyle, dagens Speaker i underhuset, men den siste tiden har temperaturen også i hans forhold til statsministeren tatt seg betydelig opp, blant annet fordi han mener Boris Johnson viser forakt for underhuset ved å ikke være til stede i en del sammenhenger. Mulig jeg må komme tilbake til det.

Friluftsaktiviteter i koronatider

Nordmenn er glade i  friluftsaktiviteter. Men hvordan er de ulike aktivitetene påvirket av koronasituasjonen? Og hvor stor del av befolkningen er det som driver med ulike aktiviteter?

Slike ting har  selvfølgelig Statistisk Sentralbyrå svar på og de finner man i omtalen av en helt fersk undersøkelse på nettsidene, under overskriften "Flere har brukt nærområdet til friluftslivsaktiviteter i pandemien" Her ser vi at den store vinneren er korte turer i nærområdet, som 93 prosent av befolkningen har gjort i 2021, mot 76 prosent året før.

Nest mest populært er bading, men det har vært en liten nedgang fra 70 prosent i 2020 til  62 prosent i 2021, som er den laveste andelen de siste ti årene. Bader vi mindre enn før? Ja, kanskje når det har vært få som har hatt utenlandsferier, men korona kan egentlig ikke forklare nedgangen fra 2020 til 2021 for det var sterke koronabegrensinger på utenlandsreiser begge år. Var det dårligere vær i Norge sommeren 2021 enn sommeren 2020? Jeg tror ikke det.

Videre nedover listen finner vi båttur med 48 prosent, bær- eller sopptur med 42 prosent, en kraftig oppgang fra 29 prosent året før, fisketur med 41 prosent og sktitur i fjell, skog og mark med 39 prosent. Litt lenger ned leser vi at 27 prosent har vært på sykkeltur. Like mange har overnattet utendørs. 18 prosent har kjørt i en alpinbakke, 14 prosent har stått på skøyter og 8 prosent har vært på jakt. Mens bare 4 prosent har ridd på en hest det siste året.

I en annen nyhetssak om samme undersøkelse, men som ser på hvor ofte vi trener eller mosjonerer i Norge, både utendørs og innendørs, kan vi lese at hele 58 prosent trener mer enn en gang i uken. 15 prosent trener en gang i uken, mens 9 prosent trener mellom en og tre ganger i måneden. I den andre enden av skalaen finner vi 6 prosent som trener sjeldnere enn en gang i måneden, mens 13 prosent av befolkningen aldri trener eller mosjonerer. 

Omikrons eksplosive vekst

Grafiske fremstillinger brukes ofte som et hjelpemiddel for å forstå tall og statistikker bedre. Da kan man se forholdet mellom to eller flere størrelser eller studere en utvikling over tid, for eksempel hvor raskt noe øker eller faller på en mer pedagogisk måte enn ved å se på en tabell. 

Covid-pandemien har naturligvis bidratt sterkt til å øke bruken av grafiske fremstillinger av data og statistikk. Hver dag har gjennom hele pandemien har nettavisene ulike oversikter over utviklingen, og velig ofte i form av grafikk. Nå som omikron-varianten av viruset sprer seg er det for eksempel interessant å se hvor mye raskere denne varianten av viruset sprer seg enn tidligere mutasjoner.

Og det er nettopp  det The Economists graf illustrerer i en artikkel om dette, med overskriften "Omicron is already dominant in South Africa.". Der skriver de at:

"Analysing the shifting shares of different variants among sequenced viruses in GISAID, Tom Wenseleers, a professor of biology and biostatistics at KU Leuven, in Belgium, found that Omicron probably overtook Delta in its share of South African cases as early as November 11th. This was just four weeks after the sequencing data suggests the virus started circulating. As of December 7th the total probable number of Omicron cases had reached 88,306. Modelling of past waves by Imperial College London suggests confirmed cases represent roughly one in ten infections in South Africa. This suggests that total Omicron infections are not in the hundreds, but in the hundreds of thousands. New variants beat old ones by infecting more people. Omicron is clearly now dominant within South Africa, relative to Delta. Based on the rate at which it overtook Delta, Mr Wenseleers estimates that the reproductive number of the mutation could be three to six times that of Delta."

Forskningsrådspenger til helseinnovasjon

Tiden litt før jul er høysesong for tildeling av forskningsrådespenger til prosjekter innenfor en rekke ulike ordninger. Jeg synes de har vært flinke til å synliggjøre nyheter om disse tildelingene på nettsidene sine, med en egen temaside om tildelinger der resultatene av alle de nyeste søknadsbaserte tildelingene er omtalt.

Her fant jeg  også omtale av de fire prosjektene som er tildelt penger under ordningen Prosjekt Helse, som skal støtte opp under samarbeid mellom private bedrifter og offentlige helsevirksomheter for å løse ulike utfordringer i helsetjenesten gjennom innovasjon. I et helsesektor som er helt dominert av det offentlige og der det på mange områder ikke finnes noe egentlig marked eller noen innovasjonskonkurranse, kan et slikt virkemiddel for forskning og innovasjon fylle et tomrom.

De  fire prosjektene som har fått støtte handler om ganske ulike problemstillinger. Et handler om "ung mestring" og hvordan man skal utvikle digitale behandlingsprogrammer for unge med psykiske lidelser og plager. Et annet prosjekt skal bedre kvaliteten innenfor kreftbehandling og redusere kvalitetsforskjeller. Et tredje prosjekt ser på monitorering og lindring av smerte hos pasienter i både sykehus og omorgssektoren, og hvordan man kan bruke teknologi som gjøre at man kan avstandsoppfølge.

Og felles for alle disse prosjektene er det at teknologi har en sentral plass i de løsningene man ønsker å utvikle. Det gjelder også i det siste prosjektet som ta tak i en av de store og økende samfunnsutfordringene våre, eldre ønsker å bo hjemme lengre, men er mer ensomme enn de ønsker. Også her kan teknologi hjelpe:

"Prosjektet "BoVEL" har som mål å undersøke om sosial teknologi kan bidra å redusere ensomhet og sosial isolasjon slik at pleietrengende eldre kan bo lengre hjemme med økt livskvalitet. Prosjektet skal utvikle team som bruker sosial teknologi for økt sosial kontakt for hjemmeboende eldre i tillegg til samordningsmodeller for sosial teknologi i kommunen med sømløs overgang mellom kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet kommer fra No Isolation AS sammen med Oslo Kommune Bydeler Østensjø, Nordstrand og St.Hanshaugen og Solfjellshøgda Helsehus Oslo Kommune Sykehjemsetaten er også med på prosjektet og OsloMet bidrar med FoU-tjenester."

Pop divas

Ganske kult klipp fra Jimmy Fallons Tonight Show helt nylig der to av dagens største pop-divaer, Ariana Grande og Kelly Clarkson, fremfører sanger noen av tidens største popdivaer er kjent for, på sparket. Her er det sanger av Cher, Britney Spears, Whitney Houston, Alanis Morisette og flere andre.

Bortgjemte musikalske perler (163)

Jeg må ta en til fra Nell Smith som cover Nick Cave. Og bare for å rekapitulere hva opplegget handler om fra forrige helg da sangen var "No More Shall We Part": 

Her er det en del The Flaming Lips, et band fra Oklahoma City, USA, som jeg må innrømme at jeg ikke kjenner særlig godt, men som har holdt på siden tidlig på 1980-tallet, De har funnet ut at de skal lage et coveralbum med Nick Cave-sanger, som er poeng nummer to. Men nummer tre i denne miksen, og aller viktigst er t de har fått med seg14 år gamle Nell Smith som vokalist.  

Albumet har ikke kommet enda, men det har begynt å komme noen enkeltvideoer på YouTube. Og denne helgens video og bortgjemte perle er Nell Smith og Flaming Lips som fremfører "The Ship Song", en annen av klassikerne fra Nick Cave and the Bad Seeds som kom i 1990 på albumet The Good Son. 

59 300 helt arbeidsløse

Ledighetstallene fortsetter å peke nedover og nedgangen fortsetter å få ganske raskt. I følge NAVs tall ved utgangen av november var det 59 300  helt arbeidsledige, en nedgang på 4000 fra måneden før. 

Om summen av helt ledige, delvis ledige og personer på tiltak, sier NAVs nettsider at:

"Ved utgangen av november er det registrert 114 500 heilt arbeidslause, delvis arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak hjå NAV, noko som utgjer 4,0 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 8 800 færre enn ved utgangen av oktober, justert for sesongvariasjonar."

NAVs tall viser også at det er høy etterspørsel etter arbeidskraft i Norge nå. De skriver på nettsiden at:

"I løpet av november vart det registrert 51 600 nye ledige stillingar på arbeidsplassen.no. Det svarar til 2 100 ledige stillingar per vyrkedag, som er same nivå som i oktober. Dette er eit svært høgt nivå historisk sett. Det var flest nye utlysingar innan helse, pleie og omsorg (10 500), butikk- og salsarbeid (5 100), samt ingeniør- og ikt-fag (4 900)."

Teknologi for miljøvennlig transport

Forskningsrådet har et eget virkemiddel for å støtte opp om forskning og utvikling for å få frem teknologier for miljøvennlig transport og mobilitet. Nå er det tildelt 62 millioner nye kroner gjennom denne "Pilot-T" ordningen til 8 slike prosjekter.

På Forskningsrådets nettsider kan man lese mer om hvilke prosjekter som er tildelt penger.  Blant de som har fått penger er det et prosjekt for smartere kjemikaliebruk ved avising av rullebanene til Avinor, et elektrisk sjøfly og en tjeneste for bedre datadrevet optimalisering av batterielektriske transportmidler. Og så er jeg spent på hva som kommer ut av denne prosjektbeskrivelsen:

"Konseptet MaaS innebærer at du kan planlegge, bestille og betale transport fra A til B i én og samme tekniske løsning – vanligvis en mobil-app – selv om reisen inkluderer tjenester fra flere transporttilbydere. En vellykket realisering av MaaS vil bidra til reduserte utslipp fra transport, økt fremkommelighet og bedre arealbruk. For at en slik løsning skal kunne fungere må det være mulig og lønnsomt for alle som tilbyr persontransport å delta, og løsningen skal testes ut i to piloter hos både offentlige og private transportaktører. Trondheimselskapet FourC er prosjektansvarlig og SINTEF Digital er FoU-leverandør."

Covid resilience index (2)

I slutten av juli skrev jeg om Bloombergs rangering av hvilke land som har klart seg best og dårligst gjennom den etter hvert ganske langt koronapandemien. Det har vært en berg og dalbane for veldig mange land,  der man har gjort mye bra i perioder, men slitt veldig i andre perioder. 

Undersøkelsen fra  i sommer, Covid-resilience index, viste at noen få land utmerker seg seg ut i toppen, blant annet Norge, ved å klare å holde smitte og dødsfall lavere enn andre, men uten å måtte stenge ned alt eller holde folk innesperret.

Det har nå gått fire måneder siden den forrige rangeringen og det er interessant å se hvordan land har håndtert den vanskelige gjenåpningsfasen. Helt øverst på listen troner fortsatt Norge, og bak følger noen få andre land som har klart å holde seg i øvre halvdel av denne tabellen hele veien, mens det tilsvarende er noen land som hele veien har svært i nederste del av tabellen, Bloomberg skriver:

"Amid the flux, a handful of places proved the most consistent. Most of them never reached No. 1 of the 53 economies ranked, but they never fell below 26th place, either. These seven countries -- Norway, Denmark, Finland, the United Arab Emirates, Canada, South Korea and Switzerland -- are the closest the pandemic has to season MVPs: whether rolling out vaccination, fighting delta or reopening the economy, they always scored above average. Strong healthcare safety nets and societal cohesion are common denominators among the seven, qualities that advantaged them at every stage of the pandemic. A faith in government and people’s willingness to follow rules helped with containing the virus, while these countries’ relative wealth meant they had the buying power to snap up the first supplies of vaccines.

At the other end, nine countries -- Argentina, Iran, Mexico, Brazil, Peru, Poland, Nigeria, Pakistan and South Africa -- have never risen above the Ranking’s mid-point the past year. These places have been the most devastated by the pandemic, infections-wise, and many still struggle with limited access to vaccines."

Pandemien er ikke over. Vi har nå fått en ny og enda mer smittsom mutasjon som også ser ut vil å smitte vaksinerte i større grad. Derfor er det ingen garantier denne gangen heller for at de landene som har klart seg best til nå vil fortsette å klare seg best. Men det er vel grunn til å håpe at den tilliten som er opparbeidet til myndighetenes smittehåndtering her i Norge gir oss noen fordeler i fortsettelsen, i hvert fall dersom myndighetene passer på å kommunisere hva de ønsker å oppnå og hva som kreves av folk for å klare det.

Bortgjemte musikalske perler (162)

Her er et stykke musikk jeg tror de færreste så komme. The Flaming Lips, et band fra Oklahoma City, USA, som jeg må innrømme at jeg ikke kjenner særlig godt, men som har holdt på siden tidlig på 1980-tallet, har funnet ut at de skal lage et coveralbum med Nick Cave-sanger. Om det er særlig interessant i seg selv kan det sikkert være delte meninger om. 

Men med seg har de fått 14 år gamle Nell Smith som vokalist. Og komboen av Nell Smith, Flaming Lips og Nick Caves sanger er definitivt en overraskende og spennende nyhet. Albumet har ikke kommet enda, men det har begynt å komme noen enkeltvideoer på YouTube. Her er sangen "No More Shall We Part" fra Nick Caves album med samme navn som kan kom med i 2001, etter noen års pause og en periode med et ikke helt bærekraftig konsum av kjemiske stoffer kroppen ikke har så godt av. 

Thåström er tilbake

 Han har holdt på siden slutten av 70-tallet, først som vokalist i Ebba Grön (ja, de med "Staten och kapitalet") og Imperiet (ja, de med "Du ska va president") mellom 1983 og 1988. Siden har han vært soloartist og gitt ut en rekke album, men nå går det gjerne noen år mellom hver gang. Derfor er det veldig gledelig at han igjen er ute med et nytt album, "Dom som skiner". 

Der finner vi singelen "Papperstunna Väggar" som også ble fremført på Skavlan nylig, sammen med Titiyo, en annen svensk artistveteran. Fin sang. Og kanskje et uttrykk for at han nå beveger seg vekk fra det relativt tunge industrielle lydbildet som preget de forrige albumene.

Pengeoverføringer fra innvandrere til opprinnelseslandet har økt

En av de mange tingene det har vært grunn til en viss uro for under pandemien er hvordan pengestrømmene fra innvandrere i vesten til familien i landet de kom fra ville påvirkes. Innvandrere i rike land er overrepresentert i noen av de yrkene som har vært hardest rammet av nedstengninger og smitteverntiltak, som servering, overnatting og transport. Noe som kunne tilsi at en viktig pengestrøm til fattige land kunne stoppe opp.

Hvordan har det så gått? Faktisk er det slik, i følge en artikkel i The Economist i dag, at selv om innvandringen er kraftig redusert, og selv om mange ikke har kunnet jobbe, så har pengeoverføringene likevel økt. The Economist skriver:

"In 2021 remittances to low- and middle-income countries are projected to reach $589bn, a 5.5% increase over pre-pandemic levels in 2019, according to the World Bank. More surprisingly, even during the worst of the pandemic in 2020 remittances fell by just 1.7%. This resilience is a welcome contradiction to early predictions that the pandemic would squeeze remittances. Instead, the money has continued to flow. But the World Bank finds that during the pandemic many migrants went to even greater lengths to reduce their own spending or draw on savings in order to send money home."

Hvor viktig er så disse private pengeoverføringene til familiemedlemmer sammenlignet med vestlige bedrifter investeringer i fattige land, eller tradisjonell utviklingshjelp fra stater og organisasjoner, som gjerne får langt mer oppmerksomhet? Som grafen over viser er disse private overføringene større i 2021 enn begge de to andre i 2021. De er bare litt høyere enn utenlandske bedrifters investeringer (som har gått litt ned de siste årene), men de er tre ganger høyere enn den tradisjonelle utviklingshjelpen i verden. Og i noen land, som Libanon og Ghana utgjør de private pengeoverføringene til slektninger mer enn 30 prosent av BNP  i landet, og den klart viktigste inntektskilden.

Jevnere i tennis-toppen

Det er gøy med store idrettsstjerner som  vinner og vinner og vinner, men for publikumsinteressen over tid er det nok en fordel at den beste ikke er for overlegen. Det øker interessen når det er en sterk rivalisering mellom to eller flere utøvere, der utfallet ikke alltid er gitt på forhånd. Som Senna vs Prost eller Hamilton vs Verstappen i Formel 1. Eller Dæhlie vs Smirnov eller Bjørgen vs Kowalczyk i langrenn.

Også i tennis har det vært både perioder med en suveren ener, men også perioder med intens rivalisering. På 2000-tallet dominerte Roger Federer Stort de første årene. Så var det noen år med en intens rivalisering mellom Federer, Nadal og Novak Djokovic, før sistnevnte rykket fra og en periode kanskje  var tennishistoriens mest overlegne. Veldig imponerende, men litt kjedelig i lengden.

Hvordan er det nå? Det er jo interessant også sett med norske øyne når Casper Ruud fra Snarøya nå er inne i topp 10 på verdensrankingen. Hvor langt er det egentlig opp? Svaret er, i følge The Economist er at det nå er jevner i toppen enn på mange  år. Djokovic fra Serbia er fremdeles øverst på rankingen, men avstanden ned til de andre har krympet. The Economist skriver:

"According to Elo, a system which rates players by their performance and the quality of opponents they face, Mr Djokovic’s rating at the end of 2021 was 2,178 points, his lowest in more than a decade and just 19 points higher than the second-ranked Mr Medvedev. Last year the gap between the pair was 128 points. More tellingly, the gulf between Mr Djokovic and players lower down the ranks is narrowing too. In 2015, after arguably the greatest year in tennis, Mr Djokovic registered an Elo rating of 2,434, which surpassed the peaks of Mr Federer (2,363 in 2006) and Mr Nadal (2,312 in 2013). The gap then between Mr Djokovic and the 20th Elo-ranked player was 515 points, the highest it has been in the past twenty years. In 2021 that gap was down to 274 points, the lowest since 2003, when Mr Federer’s era of dominance was just beginning."

Det siste er jo gode nyheter for alle som heier på Casper Ruud også. De beste er fryktelig gode spillere, men avstanden opp er mindre avskrekkende enn på lenge.

Pilene fortsetter å peke oppover for Norge

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at pilene fortsatte på peke oppover  i årets tredje kvartal, til tross for økende smittetall i september. Arbeidsledigheten fortsatte å gå ned, sysselsettingen gikk opp, konsumet økte og BNP gikk opp og passerte nivået før pandemien.

Det kan jo også være relevant å minne om at selv om tallene kommer nå som vi har fått en ny regjering, var det i tredje kvartal fortsatt en Erna Solberg-ledet regjering som styrte landet (den gitt av 14. oktober). Og det vil jo en stund fremover også være slik at det er resultatene av den forrige regjeringens politikk. både på godt og vondt, vi ser effektene av. Et nytt statsbudsjett vil ikke gjelde før fra januar, og vi vet fortsatt ikke hvordan det vil bli.

Hvordan gikk det så på slutten av Solberg-regjeringens åtte år. Som grafen over viser endte den på topp, etter en ganske voldsom pandemi-nedtur, men med en opptur i etterkant som har vært imponerende sterk. SSB skriver i sin omtale av tallene at:

"Selv om smittespredningen økte markert i september, var norsk økonomi i 3. kvartal først og fremst preget av gjenåpning og gradvis avvikling av smitteverntiltak. Gjeninnhentingen etter pandemien fortsatte med god styrke, og aktiviteten økte i hver av de tre månedene juli, august og september. Samlet endte veksten i BNP for Fastlands-Norge i 3. kvartal på 2,6 prosent, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon.

─ Den høye veksten i 3. kvartal kan særlig tilskrives tjenestenæringer som var hardt rammet under pandemien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.

Overnattings- og serveringsvirksomhet, transport, samt kultur, underholdning og annen tjenesteyting, hadde alle sterk oppgang.

Det var samtidig sterk vekst i sysselsettingen. Justert for normal sesongvariasjon økte antall sysselsatte med hele 61 600 personer fra 2. til 3. kvartal, tilsvarende 2,2 prosent. Veksten i sysselsettingen skjedde til tross for at det fortsatt var langt færre ikke-bosatte som arbeidet i Norge i 3. kvartal."

Det er med andre ord en svært god situasjon for norsk økonomi, det norske arbeidsmarkedet og konkurranseutsatt næringsliv. Og så er det jo samtidig slik at en positiv utvikling på viktige områder som dette skaper noen andre utfordringer som må løses. Det er knapphet på en del varer og det er noen forsyningskjeder i verden som ikke fungerer så godt som de skal, noe som gir høyere priser. Men aller mest utfordrende vil det nok bli at sterk oppgang kombinert med lav ledighet gir knapphet på arbeidskraft i mange bransjer og regioner. At arbeidsinnvandringen nå er mye lavere enn for noen år siden forsterker dette problemet.

Bortgjemte musikalske perler (161)

 Jeg må trå til med en til livversjon fra nyere tid av en klassisk låt. Denne gangen er det Talking Heads "Wild Wild Life" fra 1986. Her fremføres den i 2013 av David Byrne og St Vincent, og et helt lite orkester av medmusikanter, i en minst like energisk versjon som originalen:

Bortgjemte musikalske perler (160)

Litt klassisk Bruce Springsteen skader ikke ved inngangen til helgen. Sangen er The River fra 1979, men her er den i en liveversjon fra Glastonbury-festivalen i 2009, 30 år etter.

Høyere anslag for oljeinvesteringene i 2022

Selskaper som investerer i kapitalintensiv industri og infrastruktur, som det tar tid å planlegge og bygge ut, er ikke begeistret for usikkerhet. Usikkerhet om fremtidig etterspørsel etter varer og tjenester og hvordan reiseaktivitet og energibruk kommer til å bli i årene fremover, legger fort et lokk på investeringsviljen.

Og motsatt er det gjerne slik at når alle er optimister og forventer at pilene vil fortsatte å peke oppover, så blir det investert mye av mange, og det tar gjerne tid før investeringsnivået kommer ned igjen fordi mye penger allerede er brukt ("sunk cost"), slik at det er man taper mindre på å fortsette et dårlig prosjekt enn på å avslutte det. Og man kan jo alltid håpe at det i stedet er konkurrentene som bidrar til å dra ned overkapasitet.

Statistisk sentralbyrås statistikker over oljeinvesteringene på norsk sokkel, og hvordan oljeselskapenes forventingene til fremtidige investeringer utvikler seg, er veldig interessante indikatorer på hvordan dette svinger. Koronapandemien har skapt en usikkerhet om blant annet fremtidige reisemønstre og transportbehov, som påvirker hele den globale energietterspørselen. Og selv om oljeprisene nå er høyere enn de har vært på mange år henger oljeselskapenes forventninger til investeringsnivået i året som kommer fortsatt etter. 

Nå er det alltid en viss dose pessimisme i oljeindustrien året før, uansett oljepris, men det er påfallende hvordan forventningen er enda lavere enn vanlig nå, til tross for at både oljepris og ikke minst europeiske gasspriser er på et veldig høyt nivå. Men det er også interessant å se at pessimismen er avtagende. Det er stor forskjell på synet på investeringene i 2022 som  kom i august i år og oppfatningen nå. SSB skriver:

"Investeringene til rørtransport og utvinning av olje og gass blir nå anslått til 154,4 milliarder kroner for 2022. Det er 8,7 prosent høyere enn i forrige måling, men indikerer fortsatt et klart fall mot med tilsvarende tall for 2021. Oljeselskapenes anslag for 2021 oppgis nå til 182,3 milliarder kroner."

Det er særlig når det gjelder utbygginger av nye felt at oppfatningen er at det vil investeres en god del mer enn tidligere anslått:

"Investeringsanslaget til feltutbygging i 2022 blir nå oppgitt til 53,1 milliarder kroner. Dette er hele 27 prosent mer enn anslått i forrige undersøkelse. Oppjusteringen av 2022-anslaget har sammenheng med at det er levert plan for utbygging og drift (PUD) på et par utbyggingsprosjekter, samt at det nå er rapportert inn vesentlig høyere kostnader på enkelte utbyggingsprosjekter enn tidligere antatt. Sistnevnte investeringer er merinvesteringer som trolig ikke bidrar til å utvide framtidig produksjonskapasitet vesentlig utover det som tidligere var planlagt. Anslagene for felt i drift og nedstengning og fjerning øker også noe fra forrige måling, mens anslag for leting, landsvirksomhet, og rørtransport er justert noe ned."

Vaksiner virker, men noen virker bedre enn andre

At vaksiner mot covid-19 virker er det ingen som helst tvil om. Det får vi demonstrert hver eneste dag når det kommer nye oversikter over hvor mange som er blitt smittet og hvor mange som er innlagt på sykehus, og der uvaksinerte er i stort flertall.

Men det er ikke nok å vite at vaksiner virker. Vi trenger også kunnskap om hvor godt de virker mot å bli smittet og hvor godt de virker mot alvorlig sykdom dersom du blir smittet. Det er også viktig å vite hvor godt de ulike vaksinetypene og -produktene virker, og hvor godt de beskytter mot ulike virusmutasjoner.

Denne store jobben med å sammenstille ulike data har The Economist tatt på seg å gjøre. De beskriver funnene så langt i artikkelen "Which vaccine is the most effective against the Delta variant?". 

"For symptomatic infections, more plentiful data make ranges narrower and easier to compare. Two mRNA vaccines, Moderna and Pfizer-BioNtech, performed best. They are followed by AstraZeneca, which in a trial in Canada was 69-95% effective (though a trial in England gave a worse result of 61-72%, possibly due to protection from past infections in the control group). Chinese and Indian shots are not as impressive. In a very small real-world trial in Guangzhou, a city in southern China, data from recipients of two shots of vaccines made by either Sinopharm or Sinovac indicated an effectiveness of 16-82% (with 59% as the most probable). Clover’s product had an efficacy against Delta of 57-90% in its phase-three trials. That is better than two doses of Covaxin (33-83%), and roughly equal to a single dose of Johnson & Johnson (77-80%). These findings have implications for the trajectory of the pandemic. They make China’s zero-covid strategy, for example, look even less tenable, since the two most widely used Chinese vaccines appear among the least effective at limiting transmission of the Delta variant."

Alle vaksinene gir beskyttelse mot både smitte og alvorlig sykdom. Men det er som vi ser forskjeller. De to mRNA-vaksinene fra Moderna og Pfizer virker aller best. Noe som selvfølgelig er bra for Norge der det nesten bare er disse vaksinene som er brukt.

Bidens popularitet faller

Joe Biden er langt mindre populær blant velgerne nå enn da han ble president i januar i år. Og det er naturligvis noe mediene gjør et stort nummer av, etter hvert som tilliten faller. Men hvor uvanlig er det kraftige fallet i popularitet Biden opplever nå?

Svaret er at det er helt normalt. Som grafen til høyre viser er det akkurat som det pleier å være et stykke ut i en presidentperiode. Det er The Economist som skriver om "How popular is Joe Biden?". Sammenlignet med de to foregående presidentene, Obama og Trump, er Biden midt i mellom. Obama var uvanlig populær personlig, også blant folk som var uenige i politikken, mens Trump var uvanlig upopulær. Men den kraftige trenden nedover det første året er nokså lik for alle tre.

Historien viser også at det er fullt mulig å snu denne trenden og bli gjenvalgt for en ny periode etter fire år. The Economist skriver:

"On average, presidents need to have an approval rating that is roughly five to ten percentage points higher than their disapproval rating to have a decent shot at re-election, or to put enough pressure on Congress to pass their agenda. Anything less and they risk backlash from the public and the stalling of the government’s programme."

Nå er det slett ikke sikkert at Joe Biden har tenkt å å prøve seg på et gjenvalg. Biden mot Trump en gang til om tre år kan kanskje fremstå som litt i overkant geriatrisk. Men historien viser at det er mulig å klare det, selv om tallene akkurat nå ikke er på hans side. Akkurat nå er det nok et langt større problem at han sliter med å få støtte for politikken i kongressen, selv om demokratene i prinsippet har flertall i begge kamre. Og det blir temmelig sikkert ikke noe lettere etter mellomvalget neste år.

Taylor Swift: All Too Well (10 Minute Version)

 Det er en ganske stor jobb Taylor Swift har gått løs på når hun etter et bittert brudd med folk i kretsen rundt sitt gamle plateselskap har bestemt seg for å spille inn sine gamle album på nytt. Og ikke bare de (ganske mange) originale albumsangene, men også en haug med sanger som ikke kom med, eller alternative versjoner av sanger som kom med. Og her ligger jo noe av oppsiden i dette spesielle prosjektet. Ukjente ting graves frem og kjente ting fornyes og forbedres.

Nå har turen kommet til Red, Taylor Swifts gjennombruddsalbum som popartist i 2012,  som dengang hadde 16 sanger. Nå er Red (Taylors Version) nettopp kommet, og den har hele 30 sanger. Litt i overkant for et bestselgende pop-album, men helt ok når det handler om å grave frem ukjente perler, rariteter og alternative versjoner. Og her finner vi også en 10 minutters versjon av sangen "All Too Well" som var med på det opprinnelige albumet, men her er den i versjonen Taylor Swift selv har sagt er favoritten på hele dette prosjektet:

Of Monsters and Men: Phantom

Det har vært stille fra det islandske bandet "Of Monsters and Men" en stund.  Det er vel omkring 10 år siden den brakdebuterte med albumet "My Head is an Animal" og siden har det kommet et par album til, men nå virker det som det går litt tid mellom nye utgivelser. Koronaen har kanskje ikke hjulpet heller. Men nylig kom det en oppdatering på YouTube-siden til bandet. Riktignok en sang som er spilt inn før og ble utelatt fra det første albumet, men som nå er med på en 10-års jubileumsutgivelse: 

Ny jobb i Halogen

Og da var nyheten ute om at jeg har fått meg ny jobb, i design- og innovasjonsselskapet Halogen. Tiden uten jobb etter at jeg gikk av som statssekretær ble dermed ikke så veldig lang. Jeg gleder meg veldig til å begynne og kommer til å begynne så fort karantenemda gir klarsignal. De kommer nok med sin beslutning en gang i neste uke.

Halogen er et spennende tverrfaglig miljø med masse dyktige folk som kan ting jeg ikke kan. Da har sin opprinnelse i dot.com perioden og de digitale designmiljøene som vokste frem på den tiden, men som stort sett forsvant som egne selskaper da internett ble den nye normalen. Halogen derimot levde videre og ble noe helt annet enn et dot.com-selskap og har kunder i mange bransjer og sektorer. 

Halogen har gjennom flere år utviklet en sterk posisjon innenfor design av digitale systemer og menneske-maskin grensesnittet innenfor sikkerhets- og beredskapssystemer. Det handler om kontrollroms- og skipsbrodesign, sikkerhets- og beredskapssystemer og digitale tvillinger. Med kunder man kan lese om på nettsidene, som Kongsberggruppen, Thales og Equinor.

Men denne kompetansen på komplekse systemer og møtet mellom mennesker og teknologi brukes også til å arbeide sammen med kunder i større omstillings- og innovasjonsprosjekter, i både privat og offentlig sektor. Jo mer komplisert, og jo større behov det er for såkalt radikal innovasjon, der man redefinerer virksomhetsmodeller og verdikjeder, jo viktigere kan bidraget fra strategisk designkompetanse være. Der man kartlegger brukerreiser, forenkler og forbedrer tjenester og endrer på organisasjons- og forretningsmodeller.

Hva jeg skal jobbe med helt konkret skal jeg ikke mene så mye mer om nå. Først må karenenemda si sitt om dette jobbskiftet utløser et behov for en karanteneperiode og/eller et saksforbud.

Rekordmange nyansettelser i 3. kvartal

Aldri har så mange blitt nyansatt i en jobb som i tredje kvartal 2021. I alt 830  000 person ble ansatt i en ny jobb, det høyeste noen gang, mens det var 701 000 avsluttede ansettelser, omtrent som i en normalsituasjon, men veldig mye lavere enn for et år siden. 

Dette kommer frem i SSBs statistikk om utviklingen i antall arbeidsforhold. Tallene er selvfølgelig veldig påvirket av pandemien, og at færre jobber enn vanlig ble opprettet i de to første kvartalene i 2021, før ting skjøt fart igjen etter sommeren. Men det er uansett veldig gledelig å se hvor raskt virksomhetene i privat sektor ansetter nye folk igjen. 

Og spesielt gledelig er den kraftige veksten i antall nyansettelser av personer under 25 år. Det har aldri vært så høyt som i tredje kvartal i år. SSB skriver:

"I underkant av 271 000 av nyansettelsene i 3. kvartal var blant personer under 25 år. Det bidro til at antall jobber økte mest blant de yngste med hele 11,0 prosent fra året før. Det henger sammen med at det i 2020 pga. koronarestriksjoner var lav aktivitet innen hotell- og serveringsvirksomhet og andre områder der mange av de under 25 år arbeider."

Ketil Stokkan: Brandenburger Tor

Nei, det var ikke Ketil Stokkans sang som sørget for at Berlinmuren ble åpnet på kvelden 9. november 1989, for 32 år siden i dag. Men han sang om Brandenburger Tor i den europeiske finalen i Melodi Grand Prix i 1990, noen få måneder etter at muren falt. Publikum var imidlertid ikke veldig imponert og Norge kom sist av de 22 deltagerlandene, sammen med Finland. Italia vant (og har ikke vunnet igjen før Måneskinn vant i 2021). 

Når Ketil Stokkan ikke fikk betalt med masse sympatistemmer fra Tyskland og andre land fordi han sang om den store begivenheten som samlet Europa, kan det nok ha med å gjøre at ganske mange dette året hadde sanger som på en eller annen måte tok opp dette med å rive murer og åpne hjerter, Dessuten hadde jo også selveste David Hasselhoff tatt på seg æren for å åpne muren med sangen "Looking for Freedom".

 Men i dag, i anledning årsdagen for den fantastiske kvelden i 1989 passer det bra å trekke frem denne musikkvideoversjonen av "Brandenburger Tor" - utstyrt med historiske bilder av Berlinmuren:

Stadig mindre inntekter fra bilavgifter

Staten henter inn stadig mindre penger fra avgifter på biler og drivstoff. Ikke først og fremst fordi avgiftssatsene har blitt lavere, men fordi det var mindre kjøring i koronaåret 2020 og aller mest fordi stadig flere bileiere eier elbiler. Og elbiler er som kjent fritatt for en del avgifter som eiere av diesel- og bensinbiler må betale.

Bare mellom 2019 og 2020 har avgiftsinntektene sunket med 11 prosent. Statistisk Sentralbyrå skriver om denne utviklingen i artikkelen "Staten tar inn stadig mindre i bil- og drivstoffavgifter". Der skriver de at:

"Avgifter på drivstoff og motorvogner er dels avhengige av bruk, og dels knyttet til det å eie eller kjøpe en bil. De innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner gikk ned med 4,6 milliarder kroner fra 2019 til 2020, målt i løpende priser. Av dette var 3,6 milliarder kroner nedgang i avgifter på å kjøpe og eie bil, mens 1 milliard kroner var avgifter på drivstoff. 

Det er særlig innbetaling av engangsavgift på kjøp av bil som har falt i 2020, noe som skyldes at stadig flere kjøper elbiler som er fritatt for engangsavgift. SSB skriver:

"Innbetalingene fra avgiftene knyttet til det å eie eller kjøpe en bil ble redusert med 15 prosent i 2020, og det er engangsavgiften som drar utviklingen. Innbetalt engangsavgift sank med 29 prosent, tilsvarende 3,8 milliarder kroner. Utviklingen kan ses i sammenheng med at over halvparten av nye personbiler er elbiler, og disse er fritatt for engangsavgift."

Siden 2015 har det, som grafen over også illustrer godt, vært en sterk nedgang i statens inntekter fra bil. Og det er særlig engangsavgiften som gir mindre penger, men også inntektene fra drivstoffavgifter går ned når forbruket av drivstoff når ned. SSB skriver:

"Siden 2015 har de innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner blitt redusert med 10,5 milliarder kroner. Engangsavgiften står for 8,7 milliarder av reduksjonen, mens de bruksavhengige avgiftene står for 1 milliard. I perioden 2015-2020 har antallet elektriske personbiler økt fra 69 000 til 340 000. I den samme perioden ble salget av bensin og autodiesel betydelig redusert. Salget av bilbensin ble redusert med nesten 18 prosent, mens salget av autodiesel ble redusert med i underkant av 7 prosent."

Bruce Springsteen: Badlands

 Det er en ny ny konsertfilm og livealbum fra Bruce Springsteen og the E-Street Band på gang som gis ut om noen dager. Riktignok ikke en ny konsert, men noen har funnet noen gamle opptak fra konserter han holdt i 1979. Det skal være 13 sanger på filmen og albumet der det meste aldri er gitt ut tidligere. Sanger fra blant annet "Born to Run", "The River" og ikke minst "Darkness at the Edge of Town". Her er "Badlands":

Vanessa Paradis: Joe Le Taxi

Mens engelske og amerikanske artister stadig vekk lykkes å komme høyt på hitlistene i de fleste land, til og med i Frankrike, skjer det svært sjelden franske artister lykkes på hitlistene i UK. Et herlig unntak på 80-tallet var den da 14 år gamle Vanessa Paradis som sang "Joe Le Taxi" og nådde topp 5 på den nasjonale hitlisten i både UK, Irland og Norge.

Gratis konjakk mot spanskesyke

Vi har hatt mange ulike tiltak for å begrense og bekjempe covid-19 det siste halvannet året. Det har vært regler om å holde avstand, regler om bruk av munnbind, regler om å bruke hjemmekontor, regler om isolasjon ved smitte og karantene ved nærkontakt, begrensninger på innreise til Norge og i perioder har blant annet serveringssteder og butikker holdt stengt. Tiltakene har vært nødvendige og de har virket.

Men det er et tiltak som Stortinget vedtok gjennomført høsten 1918 under spanskesyken er det fortsatt ikke kommet noe forslag om under denne pandemien: Utdelingen av gratis konjakk. 

Spanskesyken mellom 1918 og 1920 tok livet av 15 000 mennesker i Norge og et sted mellom 50 og 100 millioner globalt. Legene var enda mer hjelpeløse når det gjaldt hvordan man skulle behandle de som ble smittet enn under koronapandemien og langt flere unge ble alvorlig syke og døde. 

Og hva gjør så politikere i møte med en krise der det ikke er så mye man kan gjøre? Jo, man viser handlekraft ved å gjør "noe". Utdeling av 1/2 flaske konjakk var dette "noe" som et flertallet i Stortinget kunne samle seg om i begynnelsen av november 1918. Nettstedet Faktisk.no har bidratt til at dette ganske spesielle pandemitiltaket har blitt hentet frem fra glemselen. De skrev en artikkel i fjor om hvordan Stortinget kom til å vedta at folket skulle få utlevert konjakk ved å møte frem på sitt lokale apotek:

"Brennevin var et middel legene håpet kunne ha en drepende effekt på viruset. Derfor anmodet de myndighetene om å utlevere brennevin til alle husstander. Det var kanskje ikke åpenbart at regjeringen ville gå med på dette, ettersom ministeren for Socialdepartementet var den kjente avholdspolitikeren Lars Kristian Abrahamsen fra Venstre. Partiet ledet forbudspolitikken og var med på å innføre brennevinsforbudet i Norge fra 1916 til 1927. Abrahamsen var imidlertid selv blitt syk da saken ble behandlet. Derfor måtte kirke- og undervisningsminister (og tidligere statsminister) Jørgen Løvland steppe inn som vikar. Saken ble vedtatt, og konjakken delt ut mot et særskilt rasjoneringskort ved apotekene rundt om i landet."

Moderate demokrater rømmer

Det er vanskelige tider for Joe Biden. Han lyktes med å bygge en anti-Trump koalisjon som mobiliserte såpass at den vant valget. Ikke minst fordi moderate kvinner og eldre i forstedene var så oppgitt over Trump at de kunne stekke seg langt for å finne et alternativ. Og Biden var ikke en kandidat som skremte så mange.

Men valgseieren var langt knappere enn forventet både i presidentvalget og i representantenes hus. Mens det i senatet i praksis ikke er noe flertall lenger etter at et par valgte demokrater ikke følger partiet sitt i en del av de viktigste sakene Biden ønsker å få igjennom. Men Bidens største langsiktige problem er ikke demokratene i sentrum, men de såkalte "progressive" og i noen tilfeller selverklærte sosialistene, som i det siste har dreid partiet til venstre og kjemper for å kutte bevilgninger til politiet og for at folk de er uenige med ikke skal ha talerett på universitetene og i kulturlivet.

The Economist beskriver effektene av demokratenes venstresving i artikkelen "America’s Democrats are losing their moderates":

"But now the Democratic Party may have shifted too far to the left. New research from YouGov, a polling firm, suggests that despite its recent wins the party’s popularity is decreasing—especially among moderates. The primary difficulty for America’s left-leaning party is that the share of registered voters who describe themselves as moderate Democrats is on the decline. The share of Democrats in the electorate has shrunk from 49% to 46% since the beginning of 2020. The share of Republicans has also declined—from 40% to 38% in the same period—but Democrats have lost more ground among moderates than Republicans have."

Og når Joe Biden allerede har et knapt til ikke-eksisterende flertall fra forrige valg, og en del sentrumsvelgere nå er på vei bort, lover det ikke spesielt godt for mellomvalget som bare er et år unna. Nylig vant republikanerne guvernørvalget i Virginia, og det var helt jevnt i New Jersey, stater Joe Biden vant med klar margin for et år siden. Da var det nok, i hvert fall i denne delen av USA, å skremme med Trump for å vinne. Nå trengs det noe mer. En politikk et flertall av velgerne synes er troverdig og kan stille seg bak. Det kan vise seg å bli vanskelig.

9 500 færre arbeidssøkere i oktober

Norsk økonomi går svært godt og arbeidsledigheten fortsetter å falle. NAVs tall for oktober viser at det ved utgangen av oktober var 9500 færre arbeidssøkere enn det var en måned tidligere. Siden mars er antallet falt med 70 000. NAV skriver:

"Ved utgangen av oktober er det registrert 121 200 heilt arbeidslause, delvis arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak hjå NAV, noko som utgjer 4,3 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 9 500 færre enn ved utgangen av september, justert for sesongvariasjonar."

Antall personer som er helt arbeidsløse er nå nede i 63 300 personer, noe som tilsvarer 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Samtidig er det nå veldig mange ledige stillinger som er utlyst og skal fylles og den store utfordringen fremover i mange næringer vil være knapphet den arbeidskraften man trenger. Når for eksempel Troms og Finnmark bare har 1,6 prosent helt arbeidsledige vil behovet for ansatte i reiseliv, transport, havbruk og nye grønne industrien i hovedsak måtte dekkes på andre måter. Kampen om å trekke til seg de kloke hodene vil bli hardere.

En million alderspensjonister i Norge

For første gang i historien har Norge passert en million alderspensjonister. I årene som kommer vil antallet øke ytterligere, til over 1,1 millioner i 2025 og 1 236 000 allerede i 2030. Og antallet fortsetter å øke i minst ti år til, med omkring 100 000 nye alderspensjonister hvert fjerde år. Samtidig har lavere fødselstall og lavere innvandring til Norge gjort at antall sysselsatte ikke øker på langt nær like raskt. 

Selv om vi har snakket om den såkalte eldrebølgen i mange år, var det slik at antallet alderspensjonister var ganske stabilt på i overkant av 600 000 frem til omkring 2010. Veksten fra 2011,  da pensjonsreformen trådte i kraft og det var 697 000 alderspensjonister totalt og frem til 2021 da vi nådde en million, er på over 300 000 personer, NAV skriver på sine nettsider at:

"1. november var det for første gang én million som mottok alderspensjon fra NAV. De siste ti årene har veksten vært på nær 300 000 personer. Et økende antall nordmenn får alderspensjon på bankkontoen. På ti år har antallet økt med drøyt 40 prosent, og hver sjette nordmann er nå alderspensjonist."

Så er jo et interessant spørsmål som også belyses i denne saken fra NAV: Hvem er det som skal bidra til at flere er i arbeid i årene som kommer som kan betale for økte pensjonskostnader. Når fødselstallene faller og det kommer færre innvandrere, hvem skal da dekke dette gapet? Og et viktig svar på dette, kanskje litt overraskende for noen, er at pensjonistene selv utgjør et stadig større bidrag til å fylle dette gapet. NAV skriver på nettsidene at:

"Et annet utslag av pensjonsreformen er at over 100 000 personer nå kombinerer uttak av alderspensjon med å jobbe. Dette utgjør en dobling det siste tiåret."