søndag 31. oktober 2021

Bortgjemte musikalske perler (159)

Hvor ble det av 80-tallets store popstjerne Rick Astley? Som slo igjennom med monsterhiten "Never Gonna Give You Up" i 1987 og fulgte opp med fire album og flere singler som var på eller nær listetoppen i mange land. En av de virkelig store på 80-tallet, men som ga seg brått i 1993 for å prioritere familelivet. 

Men Rick Astley kom tilbake på 2000 tallet. Og selv om den internasjonale stjernestatusen ikke er den samme i dag, har han gitt ut album i 2016 og 2019 som har vært storselgere i UK. Og han er også en stor konsertartist som gjerne covrer andres klassikere, også sanger som hadde en fan-base la et godt stykke unna Astleys egen. Her i et ganske nytt klipp der han synger The Smiths. "This Charming Man" og "There Is A Light That Never Goes Out".

lørdag 30. oktober 2021

Bortgjemte musikalske perler (158)

Og når det gjelder bra og rask partymusikk må vi ikke glemme The Ramones. Markedsført som farlige punkere som spilte og levde hardt og farlig, men aller best når de spilte popmusikk om kjærlighet og ungdomsproblemer. Litt Beach Boys på ekstra raskt hastighet. Dette klippet er fra 1995, lenge etter de 3-4 legendariske albumene på slutten av 70-tallet, og de ble sett på som litt parodi på seg selv, men de kunne lage bra partymusikk fortsatt:

fredag 29. oktober 2021

Bortgjemte musikalske perler (157)

 Det er helg og et gjenåpnet Norge trenger noen gode musikalske bidrag til det gjenoppståtte sosiale samværet. Da passer det jo å se litt bakover også finne noen musikalske bidrag der, gjerne av den litt bortgjemte sorten. Nå er ikke Miley Cyrus spesielt bortgjemt for tiden, og dette videoklippet er ganske ferskt, fra en av hennes nylige konserter. Men det inneholder ikke bare en, men to, herlige bidrag i form av sanger fra musikkhistorien som fortjener å komme frem i lyset igjen. 

Først i dette klippet cover Miley Cyrus Chers og Nancy Sinatras "Bang Bang (My Baby Shot Me Down)", som begge ga den ut i 1966, men der Nancy Sinatras versjon fikk en ny oppmerksomhet da den kom med som filmmusikk i Kill Bill vol. 1. Den andre og lengre sangen i dette klippet er Miley Cyrus egen debutsingel "See You Again" fra 2007, den gang hun var vel så kjent i Disney-rollen Hannah Montana:

torsdag 28. oktober 2021

Covid-vaksiner gir færre døde av andre årsaker

The Economist har en interessant artikkel med overskriften "People with covid jabs have been less likely to die of other causes". Den handler om forskningsresultater som viser at covid-vaksinen ikke bare virker mot koronavirus, noe som er grundig dokumentert, men at i hvert fall Pfizer- og Moderna-vaksinene også reduserer risikoen for dødsfall av andre årsaker. De skriver:

"Now a recent report from the Centres for Disease Control (cdc) in America has produced a novel, and even mysterious, reason to be glad for a covid-19 vaccination. The cdc data show that people vaccinated with the Pfizer or Moderna covid-19 jabs are one-third as likely to die of other causes too. The result is bewildering, all the more so for its scale. The cdc’s study started with the health records of more than 11m Americans. Researchers followed these people from December 2020 to July 2021, recording any deaths and their causes."

Dette er jo ganske oppsiktsvekkende funn. Og som artikkelen slår fast har man klart å finne en klar sammenheng mellom vaksiner og dødsfall av andre årsaker enn covid-19, men ikke noen opplagt forklaring få hvorfor det er slik. Tallene er justert for alder, kjønn og etnisitet også. Men det kan jo være at vaksinerte og uvaksinerte lever litt ulike liv, ut over det som fanges opp av i disse variablene. Uansett er dette nok et argument for å ta vaksine.

onsdag 27. oktober 2021

Dette er Norge 2021

Som faste lesere av denne bloggen vil vite er jeg en stor fan av Statistisk Sentralbyrås nettsider og statistikkbanker, Der kan man grave seg ned i statistikk om alle slags mer eller mindre obskure aktiviteter og samfunnsområder.

Men så vil kanskje noe spørre: Finnes det ikke noe enklere som man kan bla seg igjennom og der man finner statistikk om noen overordnede samfunnsområder? Litt som en bok? Ja, før i tiden var det jo noe som het "Statistisk Årbok". Den har tiden løpt fra, men noe litt enklere. En form for statistisk håndbok?

Og svaret er at, ja, det finnes. En bok, som også finnes som digital bok, på omkring 100 sider. Og som heter "Dette er Norge 2021" Men statistikk om det overordnede i det norske samfunnet:  Eller som SSB selv skriver på nettsiden sin:

"Blir vi flere eller færre i Norge, går vi fortsatt på kino og jobber det flest i offentlig sektor? Dette er noe av det du får svar på i den nyeste utgaven av «Dette er Norge». Her får du kunnskap om utviklingen i det norske samfunnet og beskrivelser av sammenhenger og tendenser. Foruten oppdateringer med de nyeste publiserte tallene er, naturlig nok, også årets utgave preget av utslagene pandemien har hatt i samfunnet. Det viktigste er likevel å gi et oversiktsbilde og vise de lange linjene. Dette er Norge 2021 er gratis og kan bestilles på e-post: salg-abonnement@ssb.no Skriv hvor mange eksemplarer du trenger."

tirsdag 26. oktober 2021

Lavere befolkningsnedgang utenfor tettstedene

Folk flest i Norge bor i tettsteder. Faktisk så mye som 82.4 prosent. Noen bor i de seks tettstedene med over 100 000 innbyggere, noen bor i de 595 tettstedene med under 1000 innbyggere, Mens veldig mange bor i resten av de 983 tettstedene i Norge. Det betyr at under 18 prosent, eller 938 000 personer bor utenfor tettsteder.

Som i andre land har trenden gjennom lang tid vært at befolkningen vokser i tettstedene, mens den faller utenfor. De siste årene har denne trenden imidlertid vært svakere enn før. Gjennom flere år har veksten i byer og tettsteder avtatt, både på grunn av lavere innvandring, men også som et resultat av lavere fødselstall enn før. Ikke uventet var denne nedgangen enda sterkere i 2020 enn i årene får.

Det som i tillegg var spesielt i 2020 var at nedgangen i befolkningen utenfor tettstedene stoppet omtrent helt opp. Statistisk sentralbyrå presenterte tallene for 2020 på nettsidene sine i dag og skriver at:


"Selv om andelen som bor tett øker hvert eneste år, er trenden at tempoet i tettstedsveksten avtar. I løpet av 2013 økte antallet bosatte i tettsteder med 64 000. Årlig økning sank til 41 000 i 2018, og steg til 48 000 i 2019, før den sank til 26 000 i 2020. Årsaken til nedgangen er først og fremst at folketallet i Norge øker saktere enn før på grunn av mindre innvandring.

Nedgangen i tettstedsveksten i 2020 skyldes imidlertid ikke kun lavere innvandring, men også en viss omfordeling av befolkningsendringene mellom tettstedene og spredtbygde strøk. Mens tettstedene vokste uvanlig lite i 2020, var også nedgangen i folketallet utenfor tettstedene uvanlig liten. Kanskje har korona gjort det litt mer attraktivt å bo steder der det er lengre mellom naboene."

søndag 24. oktober 2021

Nytt album fra Lana Del Rey (2)

Og når jeg allerede er inne på nytt album og nye musikkvideoer fra Lana Del Rey kan jeg jo også ta med albumlåten "Arkadia" som jeg nylig omtalte og lenket til musikkvideoen, men der det også har dukket opp en alternativ versjon, eller i hvert fall en alternativ musikkvideo:

lørdag 23. oktober 2021

Nytt album fra Lana Del Rey

Bare syv måneder etter det forrige albumet, "Chemtrails Over the Country Club" kommer Lana ut med enda et album, "Blue Bannisters". Det er ikke snakk om noe brudd med fortiden her, det er svært gjenkjennelig, men det virker som anmelderne synes låtkvaliteten er løftet litt fra de foregående albumene og er positive. Tittelsangen ble sluppet som singel tidligere i år og ligger nå også ute som musikkvideo på YouTube:

fredag 22. oktober 2021

Økt forskning i næringslivet i 2020 - tross pandemi

Forskningen i næringslivet har vokst kraftig de siste årene, noe jeg har blogget om flere ganger når oppdaterte tall har kommet. Og det ser ikke ut til å være noen tvil om at stadig bedre insentiver for å drive med forskning og innovasjon, blant annet utvidelser av SkatteFunn, har hatt en positiv effekt.

Men sannsynligvis enda viktigere er endringer i næringslivet selv, den kontinuerlige omstillingen av både tjenestesektor og industri til stadig mer kunnskaps- og teknologiintensive virksomheter. Når man ikke kan konkurrere på å ha lavest lønn må man konkurrere på noe annet, som å ha de beste og mest innovative produktene, de smarteste tjenestene eller den mest kostnadseffektive prosessen for å produsere det man lager. Da har investeringer i forskning og innovasjon stor betydning.

Så skulle man kanskje tro at koronaåret 2020 ville bremse satsningen på forskning i næringslivet. En egen spørreundersøkelse SSB har gjort viser også at en del svarer at prosjekter er blitt avbrutt eller avsluttet og kostnader i FoU-prosjekter er redusert. Noen svarer imidlertid også at koronapandemien har bidratt til at nye prosjekter er igangsatt og at satsingen på eksisterende prosjekter er økt. Uansett viser de foreløpige totaltallene fra SSB om næringslivets FoU at den egenutførte forskningen økte med 4 prosten fra 2019 til 2020. SSB skriver:

"Foreløpige tall for 2020 viser at næringslivet utførte forskning og utvikling (FoU) for nesten 37 milliarder kroner, 4 prosent mer enn i 2019. Justert for prisvekst er økningen 2 prosent. Det ble utført 23 100 FoU-årsverk, 4 prosent flere enn i 2019.(,,,( I tillegg til 4 prosent vekst i kostnader til egenutført FoU, var det også vekst i kjøp av FoU-tjenester fra andre aktører. Det ble kjøpt FoU-tjenester for 8,1 milliarder kroner i 2020, en økning på 6 prosent målt i løpende priser."

onsdag 20. oktober 2021

Overgang fra studier til arbeidsliv

Statistisk sentralbyrå har en interessant lengre artikkel om overgangen mellom studier og arbeidsliv med overskriften "Hvilke studenter føler seg best forberedt på arbeidslivet?". Der beskriver de resultatene av en stor europeisk studentundersøkelse av hvor godt studiene forbereder studentene på arbeidslivet. Det er sammenligninger mellom land, mellom ulike fagfelt og mellom de som har praksis i arbeidslivet som en del av studiet og de som ikke har det.

Ser vi på de norske tallene om sammenligner studenter fra ulike fagfelt er det store forskjeller, som vi også ser i grafen til høyre. SSB skriver:

"Det er også forskjell i hvor forberedt studentene føler seg på arbeidsmarkedet når vi ser på ulike fagfelt. Som figur 3 viser har fagfeltet «pedagogikk og lærerutdanninger» størst andel studenter som i høy grad opplever at studiene forbereder dem på arbeidsmarkedet, og relativt få sier de i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet. Også blant dem som tar «helsefag- og sosialfag», «informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)», «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag» og «tekniske fag, ingeniørfag eller bygg- og anleggsfag» opplever over 50 prosent å være godt forberedt på arbeidsmarkedet. 

Derimot opplever studenter i fagfeltene «humaniora, språk og kunstfag» og «samfunnsfag, journalistikk og informasjon» i betraktelig lavere grad å være forberedt på arbeidsmarkedet. Her oppgir henholdsvis 34 og 32 prosent at de i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet, noe som overstiger andelen studenter som i høy grad føler seg forberedt på arbeidsmarkedet. Dette er i tråd med resultatene fra Kandidatundersøkelsen som viser at kandidater fra samfunnsfaglige, humanistiske og estetiske fag opplever et gap mellom forventninger og realiteter i arbeidsmarkedet og har høyere risiko for mistilpasning i arbeidsmarkedet"

Det er også interessant å se på og sammenligne de nordiske landene når det gjelder hvor forberedt på arbeidslivet studentene opplever at de er, også fordi de nordiske landenes utdanningssystemer og samfunnssystemer er såpass like at det blir lettere å peke på konkrete årsaker som forklarer at noen gjør det dårligere enn andre. Og forskjeller i hvor godt vi gjøre det er det ingen tvil om at det er. SSB skriver:

"Studenter i Sverige og Finland er de som oftest føler seg godt forberedt, mens studentene i Norge og Danmark er de som føler seg dårligst forberedt på arbeidsmarkedet (se figur 1). I de sistnevnte landene finner man både den største andelen studenter som i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet, og den minste andelen som i høy grad føler seg forberedt."

tirsdag 19. oktober 2021

Tiden det tar å nå en milliard brukere

Noe av det kraftfulle med en virksomhet som er i sin kjerne er internettbasert er at den er ekstremt skalerbar. Den kan vokse raskt og nå mange. Fordi internettet er det samme over alt kan man i prinsippet få alle som er brukere av internett som kunder.

Det har gjort at noen av de mest vellykkede virksomhetene på noen få år har gått fra null til millioner, titalls og hundretalls millioner, ja i noen tilfeller milliarder av aktive brukere. Og tiden det tar fra å etableringen til man har en milliard brukere er blitt en egen måleenhet når det gjelder vekst på nett. Hvem er blitt størst fortest?

Og svaret er TikTok. Mens Facebook bruke over 8 år på å nå en milliard aktive brukere i måneden gjorde TikTok det samme på bare 5 år. The Economist skriver:

"It took Facebook roughly nine years to hit the billion-user mark, around eight for Instagram and seven for each of YouTube and Whatsapp. TikTok, launched in 2016, managed to reach the milestone in just five years. The app’s rapid ascent can be explained in part by the growing popularity of the internet. The number of people logging onto the web has more than tripled since the early days of Facebook, according to Our World in Data, a research project based at Oxford University. Pandemic-induced lockdowns also accelerated TikTok’s rise."

mandag 18. oktober 2021

Største handelsoverskudd noen gang

Jeg har ved flere anledninger de siste månedene blogget om hvordan det store norske handelsoverskuddet gjennom flere år ble helt borte da koronapandemien traff oss, og så har gjenoppstått og i det siste kommet tilbake til gamle høyder. Og ikke bare det. SSBs tall for eksport. import og handelsbalanse i september viser at handelsoverskuddet nå slår alle tidligere rekorder. SSB skriver:

"Samlet vareeksport endte på rekordhøye 129,5 milliarder kroner i september, mer enn en dobling fra september i fjor og en økning på 11,9 prosent fra forrige måneds eksportrekord. Verdien av naturgasseksporten er den klart høyeste noensinne."

Det kan være greit å merke seg at forholdet mellom oljeeksport og gasseksport har endret seg mye. Det over tid blitt slik at det produseres stadig mer gass og mindre olje på norsk sokkel, men når det også er slik at gassprisen går til himmels betyr det også at verdien av gasseksporten er betydelig høyere enn verdien av oljeeksporten, I september var det 48.7 milliarder kroner for den norske gassen, 30.4 milliarder for oljen. SSB skriver ellers dette om rekordoverskuddet i handelsbalansen:

"Situasjonen i norsk vareeksport er historisk sett helt eksepsjonell, viser statistikken over utenrikshandel med varer. Internasjonale forhold har ført til høye priser på viktige eksportvarer som olje, naturgass og aluminium. Samtidig har eksporten av fisk aldri vært høyere, med en verdi på 11,5 milliarder kroner i september. Dette bidro til at fastlandseksporten var rekordstor og nesten 30 prosent høyere enn for ett år siden, målt i løpende priser. Den samlede verdien på norsk eksport av varer har satt nye rekorder tre måneder på rad.

Vareimporten økte med 10,0 prosent til 75,8 milliarder kroner i september. Dette er den nest høyeste importverdien som er målt i en enkeltmåned. Handelsoverskuddet endte dermed på 53,7 milliarder kroner, det høyeste som er målt noensinne.".

lørdag 16. oktober 2021

Changing of the Guards

Og apropos musikalske bidrag som kan være lydspor til regjeringsskifter, så er jo Bob Dylans "Changing of the Guards" en bra kandidat. Den finnes også i noen coverversjoner, blant annet en med Gaslight Anthem og en helt strålende utgave Patti Smith tok med på sitt album "Twelve" fra 2007 der det bare var coverlåter. Men her går jeg for en versjon med Bob Dylan himself, fra en konsert i 1978, samme året sangen kom ut på albumet "Street-Legal". 

fredag 15. oktober 2021

Enjoy the Silence

Når man har tapt et valg, skal byttes ut snart og ikke kan sette i gang nye regjeringsprosjekter blir det litt stillere. Men man har fremdeles ansvaret for styringen av landet frem til et nytt mannskap har overtatt posisjonene og nøklene, så helt stille har det definitivt ikke vært. Men det blir det nå. Telefon. PC og ipad er lagt igjen. Epostadresssen stengt og interne dokumenter som ikke er mine har jeg ikke lenger tilgang til. 

Men kanskje enda mer merkbart i tiden som kommer: Det blir ingen forespørsler fra møtearrangører om å fortelle om regjeringens politikk, ingen forespørsler fra mediene om å forsvare regjeringens politikk og ingen notater fra eget eller andre departementer med forslag til regjeringen om det de mener skal bli regjeringens politikk. Da jeg våknet i dag hadde jeg plutselig ikke lenger noe kontor å reise til. Jeg sjekker mobilen for meldinger og epost i ett sett, men det kommer igjen ting. Det blir en krevende tilvenning, men kanskje ikke bare negativt å ikke føle at man må følge med på alt stort sett hele tiden. 

Og siden det er fredag, helg og kan passe med et musikalsk innslag: Enjoy the Silence:

torsdag 14. oktober 2021

Slutt etter 8 år

Så var det slutt. Åtte år som statssekretær i Kommunal- og moderniseringdepartementet sammen med fire ulike statsråder er over. Embetsverket som ønsket Bjørn Arild Gram velkommen til departementet som ny sjef kommer til å være akkurat like lojale og faglig etterrettelige  som de har vært mot oss. Noen av dem som stod i køen og tok imot synes sikkert det var bra med et skifte, andre stemte på oss, men det spiller ingen rolle hva de mener selv. Alle vil bidra til å spille den nye politiske ledelsen så god som mulig. Slik er forholdet mellom politikk og embetsverk i Norge, og det skal vi være veldig glade for. 

Når Norge skifter politisk kurs er det få personer som minster jobben: En håndfull politikere som tape valg (i KMD var det to statsråder, Nikolai og Linda, fire statssekretærer og to politiske rådgivere) Alle de andre blir. Med en ny regjeringserklæring betyr det at både mål og virkemidler på noen områder vil være andre enn før. Og på områder der politikken ikke legges helt om kan likevel hva som er høyt prioritert og lavt prioritert bli helt annerledes. 

Noen saksområder og avdelinger vil oppleve at de blir mer sentrale enn før, fordi de har fagkunnskap, virkemidler eller budsjettposter som er helt sentrale for at en ny regjering skal levere på målene i regjeringsplattformen. Andre vil oppleve at de får langt mindre oppmerksomhet enn før, fordi de ikke er like viktige for denne regjeringens prosjekt som for Solberg-regjeringen. Begge deler kan være krevende for byråkratene i et departement, men generelt er det tross alt morsommere å få politisk oppmerksomhet enn å ikke få det.

Selv er jeg glad for at det ble Bjørn Arild Gram som blir ny kommunalminister når det først ble en AP/SP-regjering, og jeg er ganske sikker på at embetsverket også tenker at blant dem som kunne vært aktuelle er Bjørn Arild en en som er godt utrustet for å klare jobben, og særlig den kommunale og regionale delen. Han har vært statssekretær i Finansdepartementet, kom fra jobben som valgt KS-leder og er vant til å samarbeide på tvers av partier, forvaltningsnivåer og sektorer for å finne løsninger. Så blir det spennende å se om områder som modernisering, digitalisering av offentlig sektor, statlig forvaltningspolitikk. bærekraftsarbeidet, regjeringskvartalet. personvern, den digitale grunnmuren, arbeidet med å tilgjengeliggjøre og dele data eller EUs digitale programmer vil få like mye oppmerksomhet. 

Navnebyttet fra Kommunal og moderniseringsdepartementet til Kommunal og distriktsdepartementet er nok et signal om andre tider. De samme er valget om å ikke lenger ha statsråd i regjeringen som har digitaliseringsminister i tittelen. Det blir interessant å se hvor mye dette betyr. Selv skal jeg i hvert fall ikke ha noen sentral rolle i den debatten. Jeg er ute av regjeringsapparatet, ikke blant de som skal jobbe i opposisjon fra Stortinget, men skal rett og slett finne meg en annen jobb. Jeg er veldig takknemlig for det jeg har fått lov til å være med på de siste åtte årene. Jeg tror vi har vist at politikk ikke bare handler om luftige slagord og manglende gjennomføring, men at det er mulig å gå til veldig mye på to stortingsperioder hvis man vet hva man vil, evner og prioritere og får til et godt samspill med alle de flinke folkene man får lov til å jobbe sammen med - både politikere og byråkrater.

Jeg håper jeg får anledning til å fortsette med å fornye, forenkle og forbedre Norge, men det blir i en annen virksomhet og en annen rolle.

tirsdag 12. oktober 2021

En bærekraftig og innovativ offentlig sektor

Det kom sent, men godt, og samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram. Et hefte som beskriver hva som er gjort for å forenkle,  fornye, forbedre - og digitalisere offentlig sektor de siste fire årene. Et tilsvarende hefte ble laget i forrige fireårsperiode også.

Her er en lenke til en omtale av begge heftene, der det også er lenker til selve heftene. Men de blir nok vanskeligere å finne til enn før, og tiden det ligger under aktuelle nyhetssaker blir nok svært kortvarig og vil bare vare i to dager, til en ny regjering tar over. 

Akkurat dette er helt naturlig og vanlig ved regjeringsskifter. Alle "gamle" gladsaker fra den gamle regjeringen fjernes fra hovedsidene og får en ny plassering som arkivstoff, selv om de nyheten i dette tilfellet bare vi være to dager gammel når den nå finner et nytt og mer diskret hjem på nettet.

mandag 11. oktober 2021

Inflasjon og pandemi

Er det en sammenheng mellom pandemi og økende priser? Det kan jo nesten virke slik når vi nå for første gang på mange år opplever en årlig prisvekst på 3-4 prosent i vår del av verden. Energi, materialer, byggevarer og PC-prosessorer er blant varene som er blitt dyrere enn før.

Og flaskehalser og knapphet på enkelte varer og komponenter som skyldes ulike effekter av pandemien får gjerne skylden. Men er det også slik at man kan gå bakover i historien og finne ut av det finnes en slik historisk sammenheng mellom pandemier og høy prisstigning? Ikke i det hele tatt slår The Economist fast. Tvert imot viser forskningen at det er at prisene har falt :

"A recent paper by Dennis Bonam and Andra Smadu, two economists at the Dutch central bank, looks at the effect of pandemics on inflation and concludes that they typically lead to lower, not higher, price pressures. Using data going back to the 14th century, covering six European countries and 19 pandemics, the authors find that such events have historically caused inflation to fall for more than a decade, on average, yielding an inflation rate about ​​0.6 percentage points lower than if the pandemic had not occurred. The more prolonged and severe the outbreak, the more pronounced and persistent the negative effects on trend inflation."

Blir det annerledes nå? Og hva er i så fall årsaken til at det denne gangen blir flaskehalser og prisstigning, mens det tidligere har vært fallende priser? Forklaringen er ganske enkel mener disse forskerne. I tidligere tiders pandemier har prisene falt på grunn av lavere etterspørsel. Denne gangen er økonomiene stimulert med milliarder av euro og dollar som er gitt i ulike former for støtte- og kompensasjonstiltak fra myndighetene.

lørdag 9. oktober 2021

Bortgjemte musikalske perler (156)

 Her er en riktig godbit fra det store arkivet på YouTube. Det er et klipp fra en konsert der det californiske alternativ rock-bandet AFI, noen riktige veteraner i bransjen, covrer The Cure, som er noen enda større veteraner og har holdt de gående fra slutten av 70-tallet. Sangen er "Just Like Heaven". Og det morsomme her er at The Cures vokalist Robert Smith er i publikum og ser ut som han har det riktig trivelig når en av hans mest kjente sanger blir spilt.

fredag 8. oktober 2021

Nye b-sider fra Nick Cave

I 2005 ga Nick Cave ut en stor samling med b-sider og rariteter. Den het rett og slett "B-Sides & Rarities". 56 sanger i alt, fordelt på tre CDer, dersom man foretrakk det fysiske formatet. Jeg oppdaget den ikke før flere år etterpå og omtalte den her på bloggen i spalten "Lang musikk for lange feriedager".

Men en liten trailer på YouTube tyder på at det nå om noen dager er klart for en oppfølger, en del 2, med flere b-sider og rariteter. Cave har jo vært svært produktiv også etter 2005 og det er nok mye i arkivene som fortjener å komme frem i lyset. Det er bare å glede seg:

onsdag 6. oktober 2021

Alec Baldwin parodierer Gudfaren

Eller strengt tatt noen av skuespillerne som var med i Gudfaren. Morsom video fra Conan O'Briens TV-show der Alec Baldwin etterligner og tar James Caan, Al Pacino og Robert De Niro på kornet.

tirsdag 5. oktober 2021

Covid-19. Det reelle antall døde

Jeg har også tidligere vært inne på gapet mellom de offisielle tallene for covid-19 dødsfall og de beregningene man kan gjøre basert på hvor mange flere døde det er enn vanlig i ulike land. Da har man et tall som ligner langt mer på det reelle antall døde av covid-19.

I noen veldig få land, blant annet Norge, er det slik at dette tallet på "overskuddsdødsfall" er lave enn antall døde av covid. Noe som tyder på at alle smitteverntiltakene har hatt en effekt også når det gjelder å forebygge også andre sykdommer og dødsårsaker. Folk vasker hendene oftere og lever sunnere enn vanlig. Slik er det også i Danmark. Australia, New Zealand, Sør Korea og Taiwan, men veldig få andre steder.

Det vanlige er at det er langt flere døde sammenlignet med en normaltilstand, men at bare en del av dødsfallene har covid-19 som registrert dødsårsak. The Economist har de sist månedene fulgt dette løpende, og har daglige oppdaterte tall. Nå i oktober er det slik at det offisielle antallet døde av koronaviruset er 4,9 milloner mennesker globalt, mens de mener at det reelle tallet må være mellom 10  og 19 millioner mennesker, og beregner det til å være 16,3 millioner. Det er 3,3 ganger høyere enn det offisielle tallet. The Economist skriver:

"Rather than trying to distinguish between types of deaths, The Economist’s approach is to count all of them. The standard method of tracking changes in total mortality is “excess deaths”. This number is the gap between how many people died in a given region during a given time period, regardless of cause, and how many deaths would have been expected if a particular circumstance (such as a natural disaster or disease outbreak) had not occurred. Although the official number of deaths caused by covid-19 is now 4.9m, our single best estimate is that the actual toll is 16.3m people. We find that there is a 95% chance that the true value lies between 10.1m and 19m additional deaths."

mandag 4. oktober 2021

Mangel på lastebilsjåfører

I Storbritannia er det så vanskelig å skaffe nok lastebilsjåfører at de har satt inn forsvaret for å forsyne bensinstasjonene med nok bensin og diesel. Og brexit får naturligvis noe av skylden fordi utmeldingen av EU har gjort at tilgangen på denne type arbeidskraft fra EU-land har stoppet helt opp. Et typisk eksempel på hvordan britene stadig skyter seg selv i foten.

Men er det så enkelt som at uten brexit ville alt vært i orden? I følge The Economists artikkel "All of Europe is desperate for more lorry drivers," er ikke dette et særegent britisk problem. Hele Europa mangler lastebilsjåfører for tiden. Og fordi arbeidsmarkedet nettopp er et marked, og lastebilsjåfører er blant dem som har dårlig betalt, har mange funnet seg andre ting å gjøre. Pandemien har også bidratt til at mange har sluttet å kjøre lastebil. Og når alt plutselig åpnes opp igjen, og flere skal kjøre bil og flere varer skal flyttes over lengre avstander, så er det plutselig ikke nok folk til å gjøre jobben. The Economist skriver:

"Rising wages may entice more people to get behind the wheel. Indeed reckons the median pay offered to HGV drivers rose by 12.8% in Britain between February and August, compared with an increase of just 1% across all jobs. It notes that more firms are offering drivers signing bonuses, too. Still, drivers from southern and eastern Europe looking for work may be more attracted to job opportunities in countries like Germany or the Netherlands, which offer comparable wages as well as freedom of movement around the European Union. Recruiting new drivers will take time. For now, Britain’s government has ordered around 150 soldiers to be ready to drive tankers. For a government that has been urging citizens to keep calm, that is a rather drastic step."

lørdag 2. oktober 2021

Bortgjemte musikalske perler (155)

Som nevnt forrige helg kommer det stadig nye Bob Dylan-klipp på YouTube og da er det ingen grunn til å la være å få med seg det. Igjen er det et nytt live klipp med en sang fra albumet Infidels fra 1983, det første albumet etter de tre albumene i Dylans evangelisk kristne periode, det er snakk om. Mens de tre albumene skapte reaksjoner og skuffet mange, blir Infidels gjerne sett på som det beste på veldig mange år. Denne gangen er det sangen "License to Kill". Og sammen med Dylan finner vi fortsatt Mark Knopfler og Mick Taylor.

fredag 1. oktober 2021

Stor nedgang i arbeidsledigheten

NAVs arbeidsledighetstall som nå er oppdatert frem til utgangen av september viser hvordan arbeidsledigheten er på full fart nedover etter gjenåpningen. NAV skriver:

"67 600 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av september, noko som utgjer 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløyse, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 83 400 personar, eller 2,9 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 46 200 personar registrert som delvis arbeidslause."

Nedgangen er ikke overraskende størst i reiseliv og transport, men det er fortsatt her ledigheten er høyest, med 4,6 prosent. Det er imidlertid grunn til å tro at nedgangen her vil fortsatte, og mange steder er det allerede mangel på arbeidskraft. Når det gjelder geografi er det samme situasjon. Nedgangen i ledighet er størst i Oslo, men det er fortsatt der ledigheten er høyest. Mens i Nord-Norge er det nå ekstremt lav arbeidsledighet. SSB skriver:

"Talet på arbeidssøkjarar har gått ned i alle fylker den siste månaden, justert for normale sesongvariasjonar. Nedgangen var størst i Oslo (-8 %) og Vestland (-7 %). Både talet på heilt arbeidslause og delvis arbeidslause gjekk ned i alle fylker. Delen heilt arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken er høgast i Oslo, med 3,1 prosent, og lågast i Nordland og Troms og Finnmark, begge med 1,7 prosent."