Digitaliseringsrådets erfaringsrapport 2024

Digitaliseringsrådet ble oppnenvt for første gang i slutten av 2015 for å gi gode råd til statlige it-prosjekter og -virksomheter med behov en sparringpartner når de står i vanskelige digitale veivalg. Mens de største it-prosjektene (dengang over 750 millioner kroner) må gjennom rigide konseptvalgtsutredinger (KVU) og ekstern kvalitetessikring (KS1 og KS2), var det ikke noe sted å gå for små og mellomstore prosjektene.

Jeg blogget med en viss spent forventning da det første digitaliseringsrådet ble oppnevnt i desember 2015 med tidligere skattedirektør Svein Kristiansen som leder, men skjønte raskt at dette ikke var noe å være nervøs for. Tvert imot. For digitaliseringsrådet har siden den gang ikke bare hatt 124 ulike digitaliseringsprosjekter fra 84 ulike virksomheter til  behandling, de har også produsert årlige erfaringsrapporter, med tilhørende seminarer, hvert år fra 2016 og frem til nå. De har spredd kunnskap og erfaringer, vært en lavterskel samtalepartner for ledere og ledergrupper som trenger hjelp, og bidratt til å øke den digitale modenhenten i mange statige virksomheter.

Om ledelse og om helhet

Erfaringsrapportene fra Digitaliseringsrådet har bidratt til å løfte offentlig sektors digitaliseringsutfordringer opp fra å være et spørsmål om gode og dårlige enkeltprosjekter, til å også handle om forutsetinger for å lykkes med digitalisering mer generelt staten. Om å utvikle organisasjonenes digitale modenhet. om ledelsens rolle og ansvar for drive digital transformasjon, og om  ansvaret for å se egen virksomhet i en større kontekst, på tvers av virksomheter og sektorer. Jeg blogget også om erfaringsrapportene i 2022 og igjen i 2023, og også da har jeg vært veldig fornøyd med rådene som kommer fra digitaliseringsrådet. 

I 2024 ble det oppnevnt et nytt digitaliseringsråd, og det er jo alltid spennende å se hvordan nye folk forvalter en viktig oppgave. Heldigvis har de videreført tradisjonen med en egen erfaringsrapport, og også  denne gangen har gode råd til ledere fått en sentral plass i Erfaringsrapporten 2024. Et eget kapittel heter "Digital modnad krev en annan type leiing". Der reflekterer Digitaliseringsrådet over hva som ligger i begrepet "digital modenhet" og de knytter modenhetsbegrepet til det å gå fra å jobbe med "digitalisering" til å lede med en ambisjon om å få til "digital tranformasjon". De skriver at:

"Vi ser framleis at fleire verksemdsleiarar som kjem til Digitaliseringsrådet, ikkje heilt og fullt eig den digitale transformasjonen. Erfaringa vår er at toppleiarforankring er heilt avgjerande for å få til fornying og levere på samfunnsoppdraget. Vi anbefaler derfor mange som kjem til Digitaliseringsrådet, å fronte den digitale transformasjonen i organisasjonen. Ein måte å gjere det på er å spørje seg kva digital modnad betyr for organisasjonen din. Kvar er de i den digitale modninga, kva ønsker de å oppnå, kva går bra, kva er utfordrande? Det trur vi alle har nytte av å diskutere jamleg i verksemda si. Teikn det store bildet, lag ei historie om transformasjonen som er knytt til samfunnsoppdraget, og gjer det meiningsfullt for dei tilsette, er anbefalingar vi ofte gir."

Jeg synes både rapporten og erfaringsseminaret denne gangen har vært gode til å eksemplifisere hva disse ledelsesutfordringene handler om og hvordan det har blitt håndtert i helt konkrete prosjekter og situasjoner. På erfaringsseminaret fikk vi høre fra direktrøren i Statsforvalternes fellestjenester (STAF) om et Stimulabprosjekt de har stått i for å forbedre klagesaksbehandlingen i saker om økonomisk sosialhelp som har fått avslag fra det kommunale NAV, fra NVEs direktør Kjetil Lund om hans behov for sparring om lederrollen sin i forbindelse med deres digitalisering av konsesjonssaksbehandling og fra Jerbanedirektoratets store digitaliseringsprosjekter for å oppfylle nye EU-krav. 

I selve erfaringsrapporten for 2024 kan vi lese om både NVEs, Havforskingsinstituttets og Lånekassens bruk av Digitaliseringsrådet og på nettsidene deres er det videoer, eksempler og oversikter over virksomheter og prosjekter som har vært innom for å få med seg noen gode råd på veien.

Orkestrering og ledelse av økosystemer 

På erfaringsseminaret bidro både noen av rådets medlemmer og noen av innlederne med noen refleksjoner om hva slags ledelsesmodeller som kreves når det er snakk om store og tverrsektorielle digitaliseringsprosjekter. Det jo ganske opplagt at tverrsektorielle utfordringer krever tiltak som også går på tvers, og må styres, finansieres og ledes på en måte som tar høyde for at det er slik. Derfor er det også mye snakk om samhandling og "orkestrering" av digital økosystemer, som alterneativ til tradisjonell sektorstyring der hver virksomhet tar sine egne beslutninger.

Og det høres jo flott ut å jobbe sammen i et felles økosystemer der man samarbeider om å løse problemer og samskaper nye løsninger, helt uavhengig av sektorenes budsjetter og styringslinjer. Men hvor ofte er det egentlig slik? Og hvem har ansvaret for å ta beslutninger på vegne av helheten og skjære igjennom når det er uenighet? Har noen vetorett, og hva er i så fall spillereglene for hvordan den kan utøves et et departement eller et direktorat? Hvem leder orkesteret når det ikke bare skal dirigeres, men også bestemmes hvilke symfonier som skal spilles eller hvem som skal få nye instrumenter? 

Erfaringsrapporten er innom dette i kapitlet som heter "Tenke nytt om heilskapen", og slår fast at mye fortsatt er uavklart når det gjelder spilleregler og mekanismer for prioriteringer i slike fellesprosjekter: 

"Problemstillingane som blir løfta i Digitaliseringsrådet, handlar ikkje lenger berre om digital støtte og fagsystem som handterer verksemdsprosessane. No handlar diskusjonane også om system som kan samhandle i større økosystem for å løyse sluttbrukarbehov på ein meir heilskapleg måte (...) Samarbeid utover eigen organisasjon er noko mange slit med og ønsker å diskutere med oss. Korleis kan dei ta ei rolle i samarbeid med andre? Kva inneber det å styre saman med andre? Vil rolla til toppleiaren endre seg til å handle i større grad om å styre i samarbeid med andre, ei form for fellesskapsstyring? Kva betyr i så fall det, og kva utfordringar skaper det?"

En invitasjon til alle ledere

Man kan selvfølgelig komme i skade for å tenke at Digitaliseringsrådet stiller flere spørsmål enn de har svar. Jeg mener det er en stor styrke at rådet stiller spørsmål og etterlyse nye og bedre svar på områder der de ikke selv har makt og myndighet til å bestemme, men ser at noen andre må ta det ansvaret. Og da kan det handle om litt ulike ting. Dels handler det om bedre råd og veiledning når det gjelder å samarbeide om tverrektorielle prosjekter. Men det handler også om å finne bedre måter å prioritere budsjettmidler, bestemme rekkefølger og avklare hvilke fellesløsninger som skal brukes, på tvers av sektorer. Det er ikke nytt at dette er vanskelig. Men digitaliseringen gjør det mye mer synlig når det ikke fungerer.

Det er Joakim Lystad som er utnevnt av regjeringen som ny leder i Digitaliseringsrådet. Han har tidligere ledet både Mattilsynet og NAV, og har erfaring med  å bli kalt inn på teppet i kontrollkomiteen i Stortinget for å svare på vanskelige spørsmål om store digitaliseringsprosjekter som ikke gikk slik det skulle. En solid bakgrunn for å gi andre gode råd om hva de bør gjøre, og absolutt ikke gjøre, i digitaliseringsprosekter, med andre ord. Og han skriver i forordet til erfaringsrapporten at han selv savnet å ha et Digitaliseringsråd å gå til den gang han selv stod midt i alle problemene og ikke innså hvor digitalt umodne de egentlig var. 

Han inviterer derfor alle ledere i statlige etater som kjenner seg igjen i utfordringene som beskrives i  erfaringsrapporten til å ta kontakt med Digitaliseringsrådet. Det er en invitasjon man bør takke ja til.