Hva Kina vil dominere i neste runde

"What China will dominate next" er forsideoverskriften på helgens The Economist. Ikke med spørsmålstegn bak. Ikke en problematisering av om Kina kan klare å å holde de sterke posisjojnene de har før, innen elektriske biler, solenergi og kunstig intelligens (KI). Nei, The Economist er opptatt hva Kina gjør i tillegg. Om de neste teknologiene der Kina ser ut vil å ta ledelsen:

"Those who worry about how to cope with China’s leadership in technology—and there are plenty of them—think hard about electric vehicles (EVs), solar panels and open-source artificial intelligence. For such people, we have some bad news. This week we report how China is rapidly pressing ahead in two other frontier technologies, autonomous vehicles and new drugs. As these industries spread around the world, they will exemplify the power of Chinese innovation."

Selvkjørende drosjer

Forsiden har en tilhørede lederartikkel med samme overskrift, og med undertittelen "The country’s high-speed innovation holds lessons for the world". Inne i nettavisen er det i tillegg en artikkel om hvordan førerløse drosjer endelig tar av i USAs byer, med Waymo i ledelsen, og en artikkel om "Why China is pulling ahead in the robotaxi race", der påstanden er at Kina vil vinne det globale kappløpet om å være ledenede på førerløse drosjer på grunn av en kombiasjon av de utvikler billigere teknologi og også har mer vennligsinnede regulatoriske myndigheter:

"China’s robotaxi industry is “on the cusp of commercial breakout”, reckons HSBC, a bank. Revenues will grow from a little over $50m this year to nearly $50bn by 2035, according to Goldman Sachs, another bank, by which time a fleet of 1.9m robotaxis in China will account for 25% of all ride-hailing vehicles. UBS, one more bank, is even more bullish, forecasting that the market could be worth around $180bn by the late 2030s. By some measures China’s robotaxi industry is already pulling ahead of America’s. Over 50 Chinese cities allow testing of self-driving cars on public roads. In at least ten of them commercial operations are up and running, twice the number in America."

Nå der det ikke bare enkelt å ungå reguleringer og byråkrati i Kina heller, og også der er det mange drosjesjåfører som ikke er så begeistret for den nye konkurransen. Derfor har vi så langt ikke sett noen selvkjørende drosjer som opererer i bykjernen i Beijing eller Shanghai, bare i spesielt utpekte testområder. Men, skriver the Economist,  Kinas suksess når det gjelder selvkjørende drosjer vil bli drevet at vekst helt andre steder, og særlig i andre land, der drosjeselskaper er interessert i å kjøpe og operere førerløse kinesiske biler.

Kinesiske legemindler

Mer overraskende er det kanskje at Kina er i ferd med å ta andreplassen i global legemiddelutvikling, bak USA, og foran Europa. Dette omtales i artikkelen "Chinese pharma is on the cusp of going global", som kan fortelle om hvor raskt Kina erobrer en ledende posisjon innenfor forskning, utvikling og produksjon av legemidler, og der det også for legemidler etter hvert er slik at eksporten vil bli større enn hjemmemarkedet:

"After America, China is the world’s largest developer of new medicines. Its companies ran nearly a third of the planet’s clinical trials last year. That is up from just 5% a decade before. It is also rising to the top in several critical areas of research, including those related to cancer. Investors have taken note. Shares in Chinese biotech companies have surged by 110% this year, which is more than three times as much as their American peers."

En slik transformasjon kommer ikke av seg selv, men er resultatet av en bred satsing på helse- og legemiddelindustri. Elementer i strategien er, i følge The Economist , en kraftig satsing på legemiddelutvikling og klinisk forskning, en styrking av de relevante utdanningene og en systematisk satsing på å få kinesere som har studert og jobber som forskere ved lendende universiteter og i legemiddelindustrien i andre land, til å vende tilbake til Kina. Dessuten er det investert mye i å få de regulatoriske myndighetene til å spille på lag med industrien:

"The workforce at China’s drug regulator quadrupled between 2015 and 2018, and a backlog of 20,000 new drug applications was cleared in just two years. The time taken to secure approval for human trials shrank from 501 days to 87. And the output of new medicines soared. In 2015 China approved only 11 treatments, mostly Western imports. By 2024 the figure had risen to 93, with 42% developed domestically."

Kan Kina lykkes?

Felles for satsingene på selvkjørende drosjer og på utviklingen av nye legemidler, er at det så langt har vært lettere å oppnå vekst enn å lykkes med lønnsomhet. På samme måte som i andre industrier der Kina har tatt lederroller, som solenergi, batteriproduksjon og elektriske biler, virker det som volum er viktigere enn lønnsomhet i fasen der de bygger markedsposisjoner. Det er naturligvis en risikabel strategi, og det er grenser for hvor mange ulønnsomme ting det er mulig å gjøre samtidig, selv om Kina er stort. 

Radikal innovasjoner, både når det gjelder utvikling av nye teknologier og nye forretningsmodeller, er i sin natur slik at ikke alle vil lykkes. Det er vinn eller forsvinn. Det er store gevinster for de som lykkes, og store tap for de som ikke når opp. Og selv om man lykkes i første runde, er teknologiinnovasjonens natur at det alltid kan komme en ny teknologi, eller en ny virksomhetsmodell, rundt neste sving. 

Derfor er det ikke enkeltselskapers suksesser eller nederlag som er avgjørende, men om det større økosystemet forforskning og innovasjon leverer en strøm av nye selskaper, at universitetene leverer tilstrekkelig med gode kandidater, at private invesetorer er villige til å ta risiko og satse penger, og at de offentlige regulatoriske myndighetene gjør sin del av jobben. Da kan det komme en strøm av nye ideer, og nye selskaper, til markedet. Selskaper som kan lykkes globalt, og ikke bare på hjemmemarkedet. 

Når Kina har klart å lykkes med dette globalt innenfor blant annet elbiler, solenergi og kunstig intelligens, er det slett ikke umulig at de vil klare det samme i andre høyteknologiske vekstnæringer. Jeg synes ikke vi skal gi opp Europa når det gjelder teknologisk lederskap innenfor verken legemidler eller biler, men akkurat nå er det Kina som erobrer nye posisjoner.