Lang musikk til lange feriedager (42)

Det er på tide med noe mer komplisert. Gamle sanger om igjen fra deLillos, CC Cowboys og Springsteen er jo flott, men har man en lang dag på stranden bør man noen ganger utforske langt mer krevende ting. Og valget for min del falt på The Jesus and Mary Chain, et band som i norsk sammenheng blant annet er gjort kjent av Tore Renberg og hans romanfigur Jarle Klepp.

Da det skulle lages soundtrack til filmen "Mannen som elsket Yngve" krevde Johnny Marr i følge VG en litt for høy pris for The Smiths "There is a light that never goes out", og den ble erstattet av "Just like Honey", åpningslåten på første albumet "Psychocandy". Men har man lest bøkene vet man jo at The Jesus and Mary Chain måtte få en helt sentral plass uansett.

Men hvor skal man begynne? Hva er inngangen når man vil finne ut mer om dette bråkete skotske gitarbandet, som helt åpenbart var glade i Velvet Underground, og som kombinerte Phil Spector-lyd og sukkersøt Beach Boys-surfepop med store doser fuzz og feedback? Noise-pop har noen kalt det. Det finnes en "Original Album Series"-samleboks med de fem første studioalbumene, men fordi jeg kjøpte Honey's Dead da den kom på 90-tallet (ja, jeg oppdaget JAMC alt for sent) og senere har hørt en del på debutalbumet "Psychocandy" er ikke en slik albumsamling ideelt. Heller ikke den enda enklere "21 Singles", som er en helt utmerket samleplate, men dårlig som oppdagelsesreise og dypdykk.

Svaret, for de som er forberedt på både støy og ujevnheter i jakten på musikalske pop-perler, er samlingen "The Power of Negative Thinking - B-sides and rarities", med hele 81 sanger. Da den kom i 2008 var den fordelt på fire CD-er. Sangene er i mer eller mindre kronologisk rekkefølge. Den er helt gjennomført på at ingen originale albumsanger er med her. Det som derimot er med er andre versjoner av de samme a-sidene og albumsangene, for eksempel akustiske versjoner, demoversjoner og annerledes produserte versjoner, som i en del tilfeller går at melodiene kommer bedre frem. Her er også flere glimrende coverlåter, som også viser en litt annen side av bandet enn albumene.

Hvis vi holder oss til CD-logikken, med fire CDer, er det slik at første del som er fra før og under Psychocandy-perioden omkring 1985, i tillegg til mange b-sider og en underlig cover av Syd Barrets "Vegetable Man", har fine alternative versjoner av "Just Like Honey", "Taste of Cindy", "Never Understand", "Some Candy Talking", "Cut Dead" og "You Trip Me Up". Og så er sangen "Psychocandy" som ikke ble med på albumet "Psychocandy" med her.

Andre del handler om perioden inn mot "Darklands"-albumet i 1987 og videre til "Automatic i 1989. Akkurat her er noe av det mest interessante coverlåtene og en del annet USA-inspirert. Som "Kill Surf City", to versjoner av "Surfin' USA", "Bo Diddley is Jesus", "Who Do You Love" og "My Girl". Men også bra egne ting som "Don't Ever Change" og "Sidewalking".

Tredje del tar det videre til og forbi "Honey's Dead". Her er det mindre demoer og alternative versjoner av de beste låtene, dessverre, men en del fullt hørbare b-sider og covere som Leonard Cohens "Tower of Song" og 13th Floor Elevators "Reverberation". Fjerde del tar det fra 1994 og videre. Også her må jeg vel medgi at dette er mest for de spesielt interesserte, men det er spennende ting også. Shane McGowans "Ghost of a Smile" for eksempel. Og "Easylife, Easylove" og "40 000K". Før det, i hvert fall som bonuslåter i iTunes-versjonen, avsluttes med en utmerket alternativ miks av "Reverence" fra 1992, den første sangen jeg hørte med bandet og like bra akustisk utgave av "Some Candy Talking".

Tidligere episoder i serien "Lang musikk til lange feriedager":

Trykk her for lenke til alle tidligere og alle fremtidige episoder i denne serien.