12 varige samfunnsendringer

Det var en fin forside på Morgenbladet denne helgen, men det er i enda større grad innholdet i artikkelen om Høyre/FrP-regjeringens iverksatte endringer de siste to årene som er oppmuntrende. Ikke fordi Morgenbladet støtter alle disse endringene (de har i artikkelen prøvd å la være å mene noe om dem), men fordi Morgenbladet gjør noe så sjeldent som å være mer opptatt av innholdet i politikken og av de langsiktige samfunnsendringene som kommer som et resultat av politikken, enn av spillet og retorikken,

Saken er den at Morgenbladet har prøvd å finne ut hva  H/FrP-regjeringens viktigste vedtatte og varige samfunnsendringer er. Endringer som er varige i den forstand at det er lite sannsynlig at de vil bli omgjort, selv om det kommer et regjeringsskifte. Måten de har kommet frem til en liste med Topp tolv er å få 47 eksperter på samfunn og politikk nominere sine kandidater og ut fra disse innspillene lage sin egen liste.

Nå skal man huske på at to år er ganske kort tid til å planlegge og gjennomføre store endringer i samfunnet, og slik Morgenbladet har laget spillereglene her må endringene være iverksatt og ikke bare påbegynt, men som en vil se av listen er det fult mulig å gjøre mye på kort tid. For som Morgenbladet skriver så tar kynikerne feil hvis de hevder at det ikke spiller noen rolle hva som står i partiprogrammene eller hvem som vinne valg. Politikk virker:

"Vårt panel ble ikke bedt om å være for eller imot noe. Denne artikkelen har heller ingen oppfatning om hva som er endringer til det gode og hva som er til det verre. Men en gledelig konklusjon kan trekkes: Politikk virker. På påfallende normal måte. Det vi har lært av kynikerne, er feil. Det er ikke først og fremst slik at partiprogrammene er som dasspapir å regne straks et parti har kommet til makten. Vi kan ramse opp endringene som fremheves i rundspørringen, og går vi tilbake til partiprogrammene, så står disse sakene sannelig der, de fleste: Midlertidige ansettelser. Nytt veiselskap. Strengere innvandringspolitikk. Fusjoner innen høyere utdanning. Kommunesammenslåing. Fiskekvoter. Fjerning av arveavgift. Kjønnsnøytral likestilling."

Interessant nok er det ikke bare store strukturreformer som kommer høyt på Morgensbladets liste over varige samfunnsendringer av stor betydning, men også endringer som bidrar til at innbyggerne får bedre tjenester og en enklere hverdag. Allers øverst på listen er de såkalte pakkeforløpene for kreftbehandling som gjør at pasientene får en langt mer forutsigbar og standardisert behandling der man både sparer tid og sikrer at de riktige behandlingsmetodene brukes. Dette er en måte å bedre offentlige tjenester som også vil være aktuell å tilpasse og ta i bruk på flere områder Et annet eksempel på en slik reform som setter brukeren i sentrum er fritt behandlingsvalg som sikrer innbyggerne større valgfrihet i valg av sykehusbehandling. En annen reform som ikke er med på listen, men som jeg ville tatt med, er retten til brukerstyrt personlig assistanse for folk med et stort bistandsbehov.

På topp 12-listen er også et par viktig endringer vi i Kommunal og moderniseringsdepartementet har hatt ansvaret for. Det gjelder forenklinger i plan- og bygningsloven som gjør det billigere og enklere å bygge. Her kunne man også lagt til endringer som gjør det lettere å leie ut en del av boligen. Listen nevner også  flyttingen av planavdelingen til KMD, noe som flere peker på at styrker både helheten og lokaldemokratiet i arealsaker på bekostning av smalere sektorinteresser. På listen finne vi også fjerning av arveavgiften, innstramminger i asylpolitikken, mer fleksibilitet i arbeidsmiljøloven og heving av aldergrensen for å kunne bli stående i jobb. 

De strukturreformene som nevnes i Morgenbladets oversikt er politireformen, med en reduksjon i antall politidistrikter som vil skape en sterkere organisasjon og mer politi i nærmiljøet, sammenslåinger innenfor høyere utdanning og etableringen av Nye veier AS, et helt nytt utbyggingsselskap som har ansvaret for å bygge ut noen definerte motorveistrekninger.

Det stopper naturligvis ikke her. Mange flere endringer er igangsatt, både strukturreformer og reformer som vil øke valgfriheten og bedre brukeropplevelsen i det offentlige tjenestetilbudet. En viktig igangsatt reform som nevnes av Morgenbladet er kommunereformen som er godt i gang og der de sammenslåingene som blir vedtatt neppe kommer til å bli omgjort senere. Morgenbladet kunne også nevnt jernbanereformen som skape en langt mer fornuftig inndeling mellom de rene forvaltningsoppgavene, oppgaver som har med felles infrastrukturutbygging- og drift å gjøre og oppgaver som egner seg for konkurranse. 

Jeg tror dessuten slike lister kan undervurdere noen typer tverrgående reformer, som ikke handler om enkeltsektorer direkte, men som har en systemendrende virkning over tid, ved at de endrer på kostnader og insentiver og virker på tvers. Et eksempel på dette er innføringen av nøytral merverdiavgift i statlig sektor for å motvirke konkurransevridning mellom offentlige og private. En annen slik tverrgående endring er lov- og forskriftsendringen som legger til rette for digitalt førstevalg i offentlig sektors kommunikasjon med innbyggerne. Fredag la regjeringen frem forslag til en ny lov om offentlige anskaffelser som blant annet gjør det mulig å stille krav om at leverandører skal ha lærlinger.

Det viktigste ved Morgenbladets liste er at den er med på å vise at politikk virker. Politikk handler ikke bare om å mene noe, men om å gjennomføre endringer som har betydning for innbyggere og næringsliv. Og listen til Morgenbladet viser at det har vært mulig å gjøre mye i løpet av to år. Og fordi det er mye mer som er igangsatt, blir neste oversikt enda bedre.