Om Hellas, EU og gjeting av katter

Dagens dårlige nyhet i finansmarkedene var at S&P har nedgradert Hellas kredittverdighet til "junk status". Noe som betyr at renten på den greske stats lån er så høy at de ikke har noen realistisk vei ut av dette på egenhånd. Som Wall Street Journal skriver så er valgmulighetene som gjenstår svært få. Hellas vil før eller senere bli satt under administrasjon av EU, IMF eller begge.

Et interessant spørsmål når dette utfallet egentlig er gitt, er hvorfor det skal ta så vanvittig lang tid å komme opp med den pakken som skal redde Hellas? Og siden dette er ting IMF har kompetanse på og gjør relativt ofte og raskt, hvorfor driver EU og roter til dette og også skal redde Hellas?

Financial Times har en kritisk og tankevekkende analyse av dette mystiske forholdet mellom EU og IMF. FT skriver først om fordelene ved å få lån fra IMF:

"One, you get cheap loans. The interest rates for an IMF stand-by arrangement currently start at a reasonable 1.26 per cent for small amounts and go only a couple of percentage points higher. Two, you import the policy credibility of the IMF’s brand. You can quibble about the “conditionality” attached to fund lending, but its arrival in a crisis-racked capital is rarely followed by a wild public spending spree. Three, you gain a valuable political shield to deflect public anger. It is easier for a government to slash public spending or raise interest rates by shuffling off responsibility to the fund than it is to claim original authorship. If you don’t like being unpopular, get the IMF to do it for you. They’ve been doing it a long time and they’re good at it."

Men her ligger også nedsiden. Den dagen du ber IMF komme innrømmer du at du har tapt. Det er sannsynligvis derfor EU har insistert på å sette sammen sin egen pakke. Det skulle bidra til at Hellas ikke taper ansikt. Problemet er at EU ikke har de instrumentene og den beslutningsprosessene som skal til. Noe som i følge FT har ført til at Hellas får alle ulempene i en IMF løsning, men foreløpig ikke ser noe til fordelene.

"Repeated inconclusive meetings of European finance ministers; public squabbling over lending conditions; debates about the role of the IMF; doubt, even, whether bail-outs are permitted by EU and national law. A bizarre diversion halfway into talk of creating a European Monetary Fund completed the picture of an exercise in cat-herding. The delay and confusion has made default more likely and squandered the benefits of IMF involvement."

Å gjete katter er som kjent ikke spesielt enkelt og gir erfaringsmessig ikke noe godt resultat. Hensikten har nok vært å vise europeisk handlekraft og samhold. Resultatet har vært omtrent som det må bli når det ikke finnes verken virkemidler eller enighet, et sant kaos som ennå ikke er over:

"Even now, approving the loan in each of the 16 eurozone states will take another week. Adherence to constitutional niceties is admirable, but this is a debt crisis in the capital markets of the 21st century, not the Congress of Vienna. If it takes nearly three months to get agreement in the eurogroup, then the eurogroup should not be leading a financial rescue. The house is burning down, and the eurozone is sitting around debating the constitutionality of calling the fire brigade or filling a bucket of water."

Og som sagt haster det å få på plass en løsning for Hellas. Etter dagens nedgradering av kredittverdigheten steg renten Hellas må betale for et toårig lån til 15 prosent. Det er enda høyere enn Venezuelas 11 prosent rente og Argentinas 8,8 prosent, to av landene i verden det for tiden er mest risikabelt å låne penger til.