tag:blogger.com,1999:blog-2792762015872722357.post4853969588180150214..comments2024-02-08T21:07:00.921+01:00Comments on Chaffeys blogg: Universitetsforskere arbeider ikke mer enn førPaul Chaffeyhttp://www.blogger.com/profile/07485065576984242593noreply@blogger.comBlogger4125tag:blogger.com,1999:blog-2792762015872722357.post-66140019424140980002012-01-28T17:20:25.405+01:002012-01-28T17:20:25.405+01:00@Colin: Takk for god og reflektert kommentar og fo...@Colin: Takk for god og reflektert kommentar og for lenke til bloggen din. Jeg skal følge med på den fremover.<br /><br />Du peker på noen viktige poenger. Når jeg (i likhet med Åmås, Tora Aasland, og Forskningsrådet) kan oppleves som både kritiske og ironiske tror jeg det må skyldes at en del forskere har klaget mer enn det er grunnlag for. Jeg satt selv i Handlingsromutvalget der flertallet (alle minus Arvid Hallèn og jeg) vedtok at forskernes arbedisvilkår er blitt mye dårligere de siste årene. Det viser denne undersøkelsen at de ikke har. Det er nyttig å vite.<br /><br />Når det er sagt så viser undersøkelsen et par andre ting som det definitivt er grunn til å tak i. For det første viser tallene at det generelt arbeides mye. Nå er ikke et i seg selv nødvendigvis noe stort problem, mye er høyst frivillig og drevet av faglige ambisjoner, mye er biarbeid, men det er likevel grunn til å stille spørsmålstegn ved å ledere på ulike nivåer tar tilstrekkelig ansvar for å sørge for at enkelte ikke har en helseskadelig arbeidssituasjon.<br /><br />For det andre er byrdene svært ulikt fordelt i denne sektoren, noen produserer omtrent tingen ting, noen er ekstremt produktive og står for en uforholdsmessig høy andel av både forskingen, undervisningen og fomidlingen. Vi ville fått mye mer ut av ressursene hvis det ble gjort noe med all ressursene som brukes der det ikke fører til resultater-<br /><br />Og for det tredje, og det er vel et mer indirekte forhold i forhold til undersøkselsen, så er det ganske paradoksalt at denne sektoren er full av midertidig ansatte, mens dette er som hovedregel er forbudt i arbeidslivet ellers, og i hvert fall ikke er noe andre kunnskapsvirksomheter verken kan eller bør satse på. Det er mye bedre å ha en endringsvillig og omstillingsvillig kultur med fast ansatte, som forstår behovet for å gjøre endringer og tilpasse seg kravene i omgivelsene, enn å ha en situasjon der de yngre medarbeiderne ikke har de samme rettighetene som de eldre. I andre virksomheter er midlertidige ansettelser - i den grad det er tillatt i det hele tatt - begrunnet i sesongmessige svingninger, vikariater og andre svært kortsiktige hensyn. Universitetene er en del av staten og er noe av det mest langsiktige vi har og burde ha helt andre verktøy for å håndtere sine behov for endringer.Paul Chaffeyhttps://www.blogger.com/profile/07485065576984242593noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-2792762015872722357.post-65613756216296076892012-01-28T14:20:27.194+01:002012-01-28T14:20:27.194+01:00Hei, Paul
Jeg er livende redd for at det trekkes...Hei, Paul <br />Jeg er livende redd for at det trekkes for vidtrekkende konklusjonber av en rapport. Tar man rapporten bokstavelig så ser det jo unektelig ut som norske forskere er noen klagefanter. Slik bl.a. Åmås også sier rett ut i Aftenposten. Det blir jo ikkke noe bedre når man tenker på hvor mange vitenskaplige ansatte som ikke publiserer. Men man kan også snu alt på hodet å si at det jaggu er imponerende at norske forskere greier å øke sin publisering såpass mye som de har gjort i de siste årene, når de faktisk ikke arbeider mer med forksning nå enn det de gjorde for 10 år siden! Her er det mange som arbeider mer effektivt enn før. Og det er jo positivt. Det er veldig uheldig at man bruker rapporten til å "stigmatisere" norske forskere som surmulere og folk som aldri blir fornøyd. Hvilket forbilde er det for den oppvoksende slekt som søker seg til akademia? Det andre poenget er at tall over tidsbruk ikke sier noe om kvaliteten på det arbeidet som utføres. Hvis man bruker mindre tid på administrativt arbeid enn før kan det også være et utslag at man tvinges til å gjøre mindre pga. undervisnings- og forskningsbyrdene er blitt større. Ikke fordi man faktisk har fått færre administrative oppgaver. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Det kan jo være at man rett og slett forsømmer det administrative arbeidet. Det er derfor tidsbruken ikke har økt. Det tredje poenget er at NIFUs internasjonale undersøkelse viser at det er ingen forskere i de syv landene som klager så mye på mangel på studie- og forskningsmessig støtte som de norske forskerne. Selv om den totale tiden brukt på forskning og utdanning forblir uforandret kunne kanskje et enda bedre støtteapparat bidratt til å gjøre norske forskere enda mer produktive. Se forøvrig innlegget på min nyopprettede blogg http://colmurph.blogspot.com/Colin Murphyhttps://www.blogger.com/profile/09456122576186070850noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-2792762015872722357.post-30967983872569185992012-01-27T12:34:55.817+01:002012-01-27T12:34:55.817+01:00@Bjørn: Helt enig i at det er utfordringen. Det je...@Bjørn: Helt enig i at det er utfordringen. Det jeg har vært opptatt av å formidle i en del sammenhengen er at dette er en nokså lik utfordring som man har i andre kunnskapsvirksomheter, også i privat sektor. Folk jobber mye fordi de liker faget sitt, jobben sin og brenner for å formidle det de driver med. <br /><br />Det kan lett oppleves som at det er en konflikt mellom dette og en virksomhets nødvendige krav økonomisk og administrativ kontroll og en eiers krav til at det leveres resultater. Etter mitt syn er det i denne balansen det må utøves klokskap. Jeg har ikke noe fasitsvar på hvordan dette gjøres best, jeg tror blant annet det handler om å lage gode arenaer for å snakke om det med andre ledere og ansatte slik at forståelsen for dilemmaene er der.<br /><br />Er for øvrig helt enig i at det er alt for enkelt å påkalle "mer ledelse". Mer ledelse i denne sammenheng kan godt være mindre detaljstyring og kontroll og tilrettelegging for mer handlingsrom for den enkelte.Paul Chaffeyhttps://www.blogger.com/profile/07485065576984242593noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-2792762015872722357.post-68459394340460146082012-01-27T09:40:22.130+01:002012-01-27T09:40:22.130+01:00Paul, som vanlgi interessante poenger, men på ett ...Paul, som vanlgi interessante poenger, men på ett punkt synes jeg analysen din er altfor enkel. Heller enn å igjen påkalle "mer ledelse" kunne det vært interessant å lese dine betraktninger om hvordan man utøver klok ledelse i en virksomhet der det dokumenteres at arbeidstagerne i snitt jobber 25% mer enn det arbeidgiver betaler for. (Jeg tar ikke nå stilling til om det er en grei tilstand eller ei.)<br /><br />Noen ville jo peke på at dersom vi behandler de vitenskapelige ansatte som "vanlige arbeidstagere" så risikerer vi at de begynner å behandle universitetet som en "vanlig arbeidsplass." Når så mange oppgir "faglig engasjement og faglige forplitelser" som drivende for arbeidsinnsats betydelig utover normalarbeisuke, så er vel ledelsens fremste utfordring å sørge for at dette engasjementet bevares og styrkes?Bjørn Haugstadnoreply@blogger.com