onsdag 30. juni 2010

Norge har den dyreste maten i Europa

Kanskje ingen stor bombe akkurat, men EUs siste oversikt der de sammenligner en matkurv med ulike matvarer og ikke-alkoholholdige drikkevarer viser at maten i det dyreste EU-landet (Danmark) er dobbelt så dyr som i det billigste (Polen). Og Norges prisnivå ligger langt over nivået i de dyreste EU-landene, Danmark, Finland og Irland.

"In 2009, the price level of a comparable basket of food and non-alcoholic beverages was more than twice as high in the most expensive EU27 Member State than in the cheapest one. Denmark was nearly 40% above the EU27 average and had the highest price level for food and non-alcoholic beverages in the EU27 in 2009. Ireland, Finland, Luxembourg, Austria, Belgium, Germany and France were between 10% and 30% above the EU27 average. Italy, Cyprus, Sweden and Greece were up to 10% above the average, while the Netherlands, Spain, the United Kingdom, Slovenia, Malta and Portugal were up to 10% below. Latvia, Slovakia, Estonia, Hungary, the Czech Republic and Lithuania had price levels for food and non-alcoholic beverages which were between 10% and 30% below the EU27 average, while Bulgaria, Romania and Poland were between 30% and 40% below."

Norske priser ligger 54 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU, mens det andre utenforlandet, Sveits, ligger 41 prosent over EU i matvarepriser. I Norge er kjøttprisene 62 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU, mens melk, ost og egg koster hele 69 prosent mer enn i EU. Vårt naboland Sverige er derimot ganske tett på EUs gjennomsnittspriser på alle typer matvarer, så grensen mellom Norge og Sverige må være en av de grensene i Europa der prisforskjellene mellom to naboland nå er aller høyest. Ikke så rart at det blir mye grensehandel når en så stor del av Norges befolkning bor en kort kjøretur unna. Tar man alkohol inn i regnestykket blir forskjellen enda større, men det er en litt annen diskusjon siden vin og sprit er akkurat de samme produktene, og stort sett produsert utenfor eget land, og det derfor er avgifter som er årsaken til prisforskjellene.

Når det gjelder matvarer er det ikke særnorske avgifter som er årsak, men et importvern som gjør at vi må kjøpe dyre norske varer fremfor billigere utenlandske varer. Tabellen viser hva dette importvernet koster forbrukerne. Men den viser ikke hele kostnaden, for i tillegg betaler vi for matvarer over skatteseddelen hvert år, fordi norske matprodusenter også finansieres over statsbudsjettet. Det gjør også matprodusenter i EU, men også her ligger de norske subsidiene på et høyere nivå.

søndag 27. juni 2010

Don't mention the war


På det utmerkede bloggen History Matters! minner forfatteren Ingar oss på sammenhengen mellom fotball og europeiske verdenskriger. VM i Sør Afrika er i følge enkelte i ferd med å bli mer og mer lik 2. verdenskrig:

"France collapses even before it's started.
As usual, no one understands what the Italians are up to.
The Americans wait far too long before they show any interest.
- And the Brits, once again, have to fight Germany on their own..."


Krigen er et tema veldig mange europeere helst vil unngå, og de blir ikke i særlig mye bedre humør hvis britene glemmer dette og begynner å snakke om analogiene mellom krigen og VM i fotball. "Don't mention the war" er en bok av Stewart Ferris og Paul Bassett med reiseskildringer med utgangspunkt i Europas jernbanenett. "Don't mention the war" er også en bok av John Ramsden, en bok om forholdet mellom England og Tyskland siden 1890 og frem til i dag. Og så har vi "Don't mention the wars - A travel through European stereotypes" av John Connely.

Men klart mest berømt for å ha lansert begrepet er John Cleese i episoden "The Germans" på Faulty Towers:


I følge Wikipedia var John Cleese skuffet over reaksjonene på denne episoden og har sagt at: "Everybody thinks that was a joke about the Germans but they missed it. It was a joke about English attitudes to the war and the fact that some people were still hanging on to that rubbish". Nå var det ikke bare i England man kanskje reagerte av feil grunn, i Tyskland ble ikke denne episoden vist i det hele tatt da resten av den første serien (dette er episode 6) gikk på tysk TV for følge gang. John Cleese laget for øvrig en musikkvideo til England i VM i 2006 som i følge ham selv tok sikte på å presisere enkelte forhold:

lørdag 26. juni 2010

Fotball VM: 16 lag igjen - og veien mot semifinalene

Gruppespillet er slutt og 32 lag er blitt til 16. Mest spektakulære frafall er Italia og Frankrike, finalister fra fire år siden. Litt overraskende er det kanskje også at alle de afrikanske lagene bortsett fra Ghana ble slått ut, mens det amerikanske kontinentet har med sju lag og Asia to. Fra Europa er det seks lag med videre.

Som tabellen over viser gjør trekningen at de 16 lagene kan deles i fire grupper med fire lag i hver, som skal kjempe om en semifinaleplass. Tettheten av favoritter er litt ulik i de fire gruppene, noe som blant annet skyldes at resultatene i gruppespillet ikke alltid blir slik seedingen på forhånd legger opp til.

Øverst i venstre hjørne spiller Uruguay, Sør Korea, USA og Ghana. Det var her England og Frankrike skulle spilt hvis de hadde levd opp til eget selvbilde, men slik det nå ser ut er dette gruppen der et virkelig overraskelseslag kan komme lengst. Uruguay er vel det nærmeste man kommer en favoritt i denne gjengen, men både USA og Ghana kan spiller tidvis veldig god fotball. Så, selv om vi neppe finner vinneren av VM i denne gruppen er det i hvert fall en ganske overraskende semifinalist her.

Nederst til venstre i kampoppsettet er Nederland, Slovakia, Brasil og Chile. I prinsippet skal to av de store favorittene, Brasil og Nederland spille kvartfinale 2. juli, og sjansen er vel stor for at en av disse deretter går hele veien til finalen. Begge vant som forventet sine grupper. Det største spenningsmomentet før vi kommer til kvartfinalen er vel om Chile kan spille så godt at de utfordrer Brasil. På en god dag er nok ikke det helt utenkelig.

Nederst til høyre finner vi Paraguay, Japan, Spania og Portugal. Det var her Italia skulle vært og slåss med Spania om en semifinaleplass, men uten Italia er Spania storfavoritt. Men kampen mot Portugal tirsdag kveld blir neppe spesielt lett for et foreløpig litt ustabilt Spania.

Øverst til høyre finner vi Argentina, Mexico, Tyskland og England, i det som ser ut som VMs mest krevende vei til semifinale. Argentina og Tyskland er her fordi de gjorde jobben og vant sine grupper, England fordi de scoret for få mål og ikke vant gruppen. Det gjør at det ligger an til noen store historiske revansjeoppgjør, først England-Tyskland søndag, som er reprise på både VM-finale i 1966, kvartfinale i VM 1970 , semifinale i VM 1990 og semifinale i EM 1996. Vinner England kan vi få England-Argentina, reprise av kvartfinalen i 1986 (Guds hånd) og kvartfinalen i 1998 da Beckham ble utvist. Vinner Tyskland mot England vil Tyskland-Argentina bli en slags reprise av VM finalene i både 1986 og 1990, begge ganger med Maradona i en sentral rolle. Spennende blir det uansett.

Motsatt kan det jo også være interessant å se på kampoppsettet på hvilke lag som ikke kan møte hverandre før i en eventuell finale. Som en ser er Brasil og Nederland plassert i motsatt halvdel av både Argentina, Tyskland, Spania og England. Det betyr at de som drømmer om at Brasil-Argentina spiller finale for første gang kan få ønsket oppfylt. Men vi kan også få reprise av Tyskland-Nederland fra 1974 eller Argentina-Nederland fra 1978. Selv håper jeg på Brasil-England, men Nederland-England er også helt i orden. Knapp favoritt hos bettingselskapene er Brasil-Spania.

torsdag 24. juni 2010

Generaltabbe

Hvis noen var i tvil om hva generaltabbe betyr, kan man jo spørre general Stanley McChrystal. Han lot seg intervjue av Rolling Stone og hele intervjuet kan leses her. Hvorfor han i det hele tatt lot seg intervjue av Rolling Stone kan man jo lure på, kanskje han trodde han skulle bli en rockestjerne. Når man ser hva han faktisk har uttalt så var det ikke mange andre alternativer enn at generalen måtte gå. I følge New York Times tok det ikke lang tid å ta en beslutning. I et demokrati må det være slik at generalene er underordnet den øverste representanten for den utøvende makten, i USAs tilfelle en demokratisk valgt president. Og som Monticello Society skriver, det må alltid være slik at øverste sivile myndighet har det siste ordet om strategi i en en krig.

Generaltabben gir for øvrig godt med brensel til diverse amerikanske talkshowverter, inkludert David Letterman, Jay Leno, Jon Stewart og Stephen Colbert:

mandag 21. juni 2010

Åtte egenskaper som bidrar til dårlig ledelse

Den leseverdige bloggen Blogging Innovation har stadig vekk interessante artikler om innovasjon, kreativitet, markedsføring - og ledelse. Nå i helgen kom jeg over en interessant artikkel om "8 traits of ineffective leaders". Men de karaktertrekkene som beskrives handler ikke bare om ineffektivitet, de handler enda mer om god eller dårlig ledelse.

Kort oppsummert er det åtte egenskaper artikkelforfatteren mener ledere ikke bør ha:

1. Mangel på integritet
2. Få eller ingen tidligere suksesser å vise til
3. Svake kommunikasjonsevner
4. Mest opptatt av seg selv
5. Bare en måte å lede på, uansett situasjon
6. Manglende gjennomføringsevne
7. Liten evne til å se fremover og forstå forandringer
8. Ikke opptatt av kundene

Nå er naturligvis dette temmelig tabloide beskrivelser som ikke fullt ut fanger opp det som står i artikkelen på de ulike punktene. Og virkeligheten er naturligvis enda et hakk mer kompleks, for eksempel ved at det normalt vil være slik at en virksomhet ledes av en ledergruppe og ikke bare av en enkeltperson - der de ulike medlemmene i ledelsen forhåpentligvis har litt ulik profil. Ingen kan være like dyktig på alle områder, derfor vil teamets profil være viktig. Men også da vil det være et poeng at disse negative karaktertrekkene holdes nede og ikke får prege virksomheten.

Det er ikke så mange norske blogger som reflekterer rundt disse temaene og andre temaer som har med ledelse å gjøre. Men i forbindelse med årskonferansen i Abelia som handlet om ledelse av kunnskapsvirksomheter kom jeg over bloggen til Arne Flåøyen på forskning.no. Flåøyen er avdelingsdirektør ved Veterinærinstituttet og har noe så sjeldent som en blogg som handler om ledelse av forskningsvirksomheter. Han skriver direkte og indirekte om flere av temaene over, og er også opptatt av ubevisst ledelse, et tema vi diskuterte mye på Abelias årskonferanse. Arne avslutter sitt innlegg om ubevisst ledelse på bloggen på følgende måte:

"Et tema som sjelden diskuteres på lederkurs er hvordan vi ledere skal omgås våre medarbeidere i uformelle situasjoner. Har medarbeiderne bevisste eller ubevisste forventninger til at jeg som leder skal oppføre meg annerledes enn de øvrige kollegene? Kan jeg helt legge bort lederrollen når jeg spiser lunsj i kantina, sitter i baren under forskersamlingen, deltar i small-talken ved fredagskaffen, på julebordet, eller når jeg møter medarbeidere i korridoren eller på gata? Det blir oppfattet negativt når en kollega opptrer overstadig berust på jobbarrangementer, klår på kolleger av motsatt eller samme kjønn, unnlater å hilse når man møtes på gata, kommer med sleivete kommentarer eller snakker nedsettende om andre. Mye verre er det når det er en leder som gjør dette. ”Noblesse oblige”- adelskap forplikter, heter et gammelt fransk ordtak. Det samme kan man si om ledelse. Skal man opprettholde autoriteten som leder må man være bevisst på at man blir observert og vurdert. Ledere kan ikke tillate seg like mye som andre ansatte. Ignorerer vi dette kan vi fort miste både respekt og autoritet."

Bloggen til Arne Flåøyen er som sagt en spennende blogg som tar opp noen av de store og små temaene som ledere i kunnskapsvirksomheter er opptatt av.

lørdag 19. juni 2010

Statoil kommer til Fornebu

Der det store parkeringshuset på Fornebu var tidligere, ved siden av en Statoilstasjon som også er blitt borte, er det nå et stadig dypere hull. Men Statoil er ikke blitt helt borte, over dette hullet skal Statoil bygge sitt nye hovedkontor for virksomheten i Oslo som tidligere var spredd på Vækerø, Majorstua og Hamang.

Bildet (klikk for å forstørre) er tatt med ryggen mot sjøen og Sjøflyhavna med min nye HTC Desire Android (telefonen som knuser alt annet). Oppe til venstre i bildet ligger IT Fornebu, som mange vil gjenkjenne som det gamle terminalbygget til Fornebu flyplass. Over hullet til høyre ligger Aker Solutions hovedkontor. Og man kan såvidt skimte en flik av Telenors hovedkontor helt til høyre.

I tillegg til å ha et flott sykkel- og turterreng på Storøya og ved Nansenparken, Sjøflyhavna kro og svømmehall ved Hundsund, er Fornebuområdet også i ferd med å bli vertskap for flere av Norges største bedrifter, og ganske mange av de litt mindre. I tillegg til nevnte Statoil, Telenor og Aker Solutions, er også Norske Skog og Umoe-gruppen rett i nærheten. I det nye byggetrinnet til It-Fornebu finner vi HP og Ventelo, Software Innovation og snart også Ericsson. Og på Lysaker finner vi det nye hovedkontoret til Storebrand, sammen med blant annet Microsoft, PGS, Gjensidige og Wilhelmsen.

Fotball VM: Argentina favoritt, knapt foran Brasil og Spania

Etter at alle lagene i VM har spilt en kamp, og de fleste har spilt to, er listen over favoritter hos bettingselskapene endret en del siden jeg skrev om det rett før VM startet.

Den største endringen på Oddscheckers liste over favoritter til å vinne hele mesterskapet er at Frankrike er helt borte fra toppen. Naturlig nok, siden Frankrike kan bli slått ut i gruppespillet også dersom de vinner sin siste kamp. Et annet lag på vei nedover listene er England. Selv om Englands muligheter til å gå videre fra en svak gruppe fortsatt er ganske store, er det ikke akkurat storspill som har preget England. Tre andre forhåndsfavoritter som har snublet litt i innledningen er Spania, Tyskland og Italia. Men ingen av dem har snublet så fullstendig at de faller veldig mye hos bettingselskapene. Tyskland har faktisk klatret litt på listen og ligger nå på omtrent samme odds som England, med regjerende verdensmester Italia litt bak.

Hva så med de positive overraskelsene? På vei oppover oddslistene er Argentina, som i øyeblikket er knapp favoritt til å vinne hele VM og Nederland som nå er inne i topp fire. Og det er nå tre lag, Portugal, Uruguay og Mexico som har spilt så godt at de i følge bettingselskapene kjemper om plass i kvartfinalen.

Men hva betyr så innsatsen i innledningen for de videre resultatene? Ser vi på historien er det ikke nødvendigvis slik at et dårlig gruppespill trenger å bety så mye. Dersom England skal hente inspirasjon noe sted må det være fra VM i 1982 da Italia ikke vant en eneste kamp i gruppespillet. De spilte 0-0 mot Polen, 1-1 mot Peru og 1-1 mot Kamerun, og gikk videre med samme målforskjell, men et scoret mål mer enn Kamerun. Etter gruppespillet ble spillerne kritisert for å spille uinspirert og kjedelig fotball. Men Italia stokket om på laget, fikk inn Paolo Rossi, og ble som kjent verdensmestre. I finalen i 1982 møtte Italia et Tyskland som også hadde problemer i gruppespillet etter å ha tapt mot Algerie. De måtte vinne mot Østerrike i siste kamp, mens Østerrike kunne gå videre selv om de tapte 0-1. Og resultatet, etter en av tidenes aller mest pinlige VM-kaper (den gang spilte man ikke de siste kampene samtidig, så lagene visste resultatet fra den andre kampen), ble nettopp 0-1 og både Tyskland og Østerrike gikk videre.

VM i 1990 var også interessant i forhold til formstigning for et par lag. Argentina som til slutt kom helt til finalen, kom bare på tredjeplass i gruppespillet, med en seier en uavgjort og et tap. Og England som kom til semifinale (tapte på straffer mot Tyskland etter sitt beste VM siden 1966) begynte gruppespillet med 1-1 mot Irland og 0-0 mot Nederland, før de i siste kamp slo Egypt 1-0 i en meget jevn gruppe. Og apropos jevne grupper, i VM 1994 spilte Italia i samme gruppe som Norge der alle fire lagene fikk fire poeng og lik målforskjell etter en seier, en uavgjort og et tap. Italia kom på tredjeplass i gruppen med et scoret mål mer enn Norge, men Norge var utslått mens Italia gikk videre og kom helt til finalen. Og i VM i Tyskland i 2006 kom Frankrike til slutt helt til finalen etter å ha åpnet gruppespillet med 0-0 mot Sveits og 1-1 mot Sør Korea, før de slo Togo 2-0 i den tredje kampen og gikk videre.

Historien gir med andre ord en viss grunn til håp for England og andre lag med en dårlig start på VM. Turneringen er lang. Men det forutsetter at man begynner å spille fotball på et høyt nivå.

tirsdag 15. juni 2010

If you drill and you spill, you must pay the bill

Mandag falt BPs aksjekurs nye 9 prosent etter at det ble klart at forholdet mellom selskapet og amerikanske myndigheter er blitt enda surere. En presset Obama valgte å sammenligne virkningene av utslippet i Mexicogulfen med virkningene av terrorangrepene 11. september 2001. Der er også blitt antydet at BP kan miste alle sine oljekonsesjoner i USA, noe markedet slett ikke liker. I følge Bloomberg:

"BP Plc may lose control of its U.S. oil and natural gas wells and be barred from doing business with the federal government as punishment for the worst oil spill in U.S. history, industry and regulatory analysts said. President Barack Obama and lawmakers are debating penalties that would cripple the company’s ability to do business in the U.S. as public outrage intensifies."

Grafen over er hentet fra The Economist og viser hvor stort Deepwater Horizon er i forhold til andre historiske utslipp. Det er usikkerhet og uenighet om estimatene, og det at det er kommunisert så ulike tall forsterker BPs problemer ytterligere, men skal vi tro de største anslagene så er utlippet i ferd med å bli det nest største i historien fra en ulykke, bak Ixtoc I utblåsningen i Mexicogulfen i 1979. Selv med de laveste estimatene er dette blant de 20 største utslippene i historien, og i ferd med å klatre videre på listen. Og selv om sammenligningen mellom skadevirkningene av denne ulykken og 9/11 er veldig satt på spissen, og har blitt kritisert, er det ingen tvil om at skadevirkningene er i ferd med å bli betydelige. Og det er ikke bare miljøet som er rammet. Også for oljeindustrien kjennes nok dette ut som en eksistensiell krise akkurat nå.

Onsdag kommer styreleder i BP Carl-Henric Svanberg og konsernsjef Tony Hayward for å møte Barack Obama. Det er Obama som har kalt dem inn på teppet, og det blir neppe et veldig hyggelig møte. Og torsdag skal Tony Hayward grilles i høringer i flere komiteer i kongressen. Der kommer han ikke til å bli møtt av spesielt vennligsinnede utspørrere. Demokratenes leder i senatet Harry Reid har formulert det BP har å forholde seg til slik: "If you drill and you spill, we’re going to make sure you pay the bill". Den regningen kan bli veldig stor, ikke bare i form av penger til å betale for å rense opp, reparere og betale erstatninger, men kanskje særlig i form av skadet omdømme og lavere tillit til at oljeindustrien kan håndtere miljørisiko på en akseptabel måte for samfunnet.

søndag 13. juni 2010

Hand of Clod

Engelske tabloider tilgir ikke lett svake prestasjoner, og i dag er det keeper Robert Green det går ut over. Både Sunday Mirror og News of The World bruker overskriften "Hand of Clod", som naturligvis spiller på Diego Maradonas legendariske "Hand of God" fra 1986.

Dette med keepertabber i store mesterskap er ikke noen lett sak å fordøye i England og VG minner oss om en annen keeperskjebne, Chelseakeeper Peter Bonetti som bare fikk syv landskamper for England. Seks av disse kampene gikk veldig bra, og han slapp bare inne et eneste mål. Problemet var den syvende kampen, som var kvartfinale i VM mot Vest Tyskland i 1970. Førstekeeper Gordon Banks var matforgiftet og Bonetti måtte inn på kort varsel. Det gikk bra veldig lenge, England ledet 2-0 tidlig i andre omgang, men tapte til slutt 2-3 etter ekstraomganger. Minst et av målene var en keepertabbe av Peter Bonetti, som aldri fikk spille for landslaget igjen.

Før kvartfinalen i 1970 var England regjerende verdensmester. Etter kampen skulle det gå hele 12 år før England klarte å kvalifisere seg for et VM igjen, i Spania i 1982. Så det var, for å si det forsiktig, et tungt ansvar å sitte med. Nå må det vel også minnes om at det var trangt om plassen på laget mellom superhelt Gordon Banks og Peter Shilton/Ray Clemence på på 70-tallet, så stakkars Bonetti ville nok vært ute uansett. Bonetti var reservekeeper på det engelske laget som vant VM i 1966, men uten å komme på banen. Og den gang var det slik at de som ikke var på banen i finalen heller ikke fikk medaljer. Dette ble reversert i 2007, da fikk alle som var med i den engelske troppen i 1966, inkludert Bonetti, likevel sine gullmedaljer, 41 år forsinket. Uansett hvor stor tabben til Robert Green var i kampen mot USA har den ikke så veldig store konsekvenser, og kommer nok til å bli glemt mye raskere enn både Bonettis  kvartfinale i 1970, Beckhams utvisning i kvartfinalen i 1998 eller Rooneys utvisning i kvartfinalen i 2006.

Jeg er uenig med alle som nå sier at England har et dårlig lag og ikke kan nå langt i dette mesterskapet. Ja, det er et tankekors at de bruker et spiss som Emile Heskey som aldri scorer mål og en alt for langsom Jamie Carragher i forsvar. Men England er ikke alene om å ha en veldig ujevn tropp, på Argentinas lag i går var det sammen med en glimrende Leonel Messi i startelleveren også en ganske rusten Juan Sebastian Veron. Og hvis man skal ha Liverpoolspillere på laget, hvem vil man helst ha med seg i krigen av Stephen Gerrard, Javier Mascerano og Maxi Rodrigues? De beste engelske spillerne, Rooney, Gerrard, Lampard, Carrick og Ashley Cole er helt på høyde med det beste de andre gode lagene har, utfordringen er å få til en spillestil som gjør at de begynner å spille godt sammen. De har dessuten folk som Glen Johnson, Aaron Lennon og Joe Cole som kan tilføre det lille ekstra som skal til i avgjørende situasjoner. Dessuten har alle lagene, med mulig unntak av Spania, ganske ujevne lag der mye er avhengig av at et par enkeltspillere har dagen. England er definitivt med i kampen fortsatt.

For de som lurer på hvordan en spiller som avgjør et helt VM ser ut ,og  måtte ha glemt hvordan "The Hand of God" foregikk, så er det en påminnelse her:

lørdag 12. juni 2010

Three Lions

Det finnes fryktelig mange dårlige fotballsanger og nesten ingen som er bra. Første verset i originalversjonen av verdens beste fotballsang lyder slik:

Everyone seems to know the score
They've seen it all before
They just know
They're so sure

That England's gonna
Throw it away
Gonna blow it away
But I know they can play
Cos' I remember

Three lions on the shirt
Jules Rimet still gleaming
30 Years of hurt
Never stoppped me dreaming


Det er dette håpet om at neste gang klarer vi det, sammen med smerten og kunnskapen om de gang etter gang roter det til i det avgjørende øyeblikket, som gjør The Lightning Seeds "Three Lions" til verdens beste fotballsang. Fotball handler mest om smerte. Originalen nedenfor ble laget til EM på hjemmebane i England i 1996 som offisiell engelsk VM-sang. Siden har sangen vært med og vært mer populær enn allverdens offisielle VM-sanger som er kommet senere.



Det gikk forøvrig som det det pleier også 1996. England spilte bedre noen gang siden 1990 og kom til semifinale. Men der ble det igjen straffekonkurranse mot Tyskland, og Tyskland vant 6-5 etter at Gareth Southgate bommet på den 6. straffen. Til VM i 1998 laget derfor Lightning Seeds en ny versjon at Three Lions som starter med straffemissen til Southgate og har en oppdatert tekst:



For meg er det England det handler om når det er VM. Nå  har det riktignok opp gjennom oppveksten ikke vært noen selvfølge at England har vært med, 70-tallet var en spesielt svak periode der England etter å ha deltatt som regjerende mester i 1970 var borte i både 1974 og 1978. Siden har det vært litt opp og ned. Aller best i 1990 da det ble et bittert semifinaletap mot et kjedelig Tyskland. Dårligst fire år etterpå da England ble slått ut av Norge og Nederland i kvalifiseringen og ikke var med. Men fra 1998 har England vært med og tapt på straffer og utvisninger to av de tre gangene (mot Argentina i 1998 da Beckham ble utvist og mot Portugal i 2006 da Rooney ble utvist).

Et nytt Fotball VM tenner alltid et nytt håp som at denne gangen vil det holde til å vinne hele greia. Og engelskmenn er sannsynligvis mest optimistiske av alle. Man er jo ikke med for å delta, men for å vinne. Og i anledning nytt VM har Robbie Williams laget en ny versjon av Three Lions. Jeg synes den er dårligere enn originalen, men den er verdt å høre på, og kan jo prøvelyttes sammen med denne fanvideoen på YouTube med engelske fotballhistoriske høydepunkter:

fredag 11. juni 2010

Åpningskamp i fotball VM - og historiens styggeste takling

Fredag er det endelig i gang i Sør Afrika med åpningskamp mellom vertsnasjonen Sør Afrika og Mexico. Det inspirerer jo også til litt nostalgi rundt dette med åpningskamper. Til og med VM i 2002 var det slik at det var regjerende mester som spilte åpningskamp, ikke vertsnasjonen. Dette var gjerne kjedelige kamper som endte 0-0, men et par ganger har det vært virkelige sjokkåpninger. For eksempel i VM i 2002 da regjerende mester Frankrike ble slått 1-0 av Senegal i åpningskampen og så tapte mot Danmark og røk ut allerede etter gruppespillet.

Men klippet under er fra et annet VM-historisk høydepunkt, åpningskampen i VM i 1990 der regjerende mester Argentina møtte Kamerun og tapte 1-0. Argentina gikk senere videre med et nødskrik fra gruppespillet og kom på mystisk vis helt til finalen. Denne utgaven av Argentina var ikke i nærheten av 1986-utgaven, men en kynisk og ganske defensiv spillestil (i 1990 spilte de fleste lagene ganske kjedelig og det ble scoret få mål) kombinert med noen øyeblikks magi fra Maradonna og Caniggia gjorde at Argentina slo ut både Brasil og vertslandet Italia, i en merkelig semifinale der store deler av Napolis publikum holdt med byens store helt Diego Maradona og ikke med det italienske landslaget.

Men klippet er som sagt fra åpningskampen der Claudio Caniggia, en av verdenshistoriens raskeste fotballspillere, blir forsøkt felt to ganger og holder seg på beina, før han blir utsatt for det som kanskje er tidenes styggeste takling i en VM-kamp. Det har vel sjelden vært mindre tvil om et rødt kort:

tirsdag 8. juni 2010

Kristin Skogen Lund valgt til president i NHO

Dagens generalforsamling i NHO har valgt Kristin Skogen Lund til ny president, det vil si at hun blir den øverste tillitsvalgte i Norges største næringslivsorganisasjon. Hun er til daglig konserndirektør i Telenor, en medlemsbedrift i Abelia, og en fremragende representant for den kunnskapsbaserte og tjenesteytende delen av norsk næringsliv.

Telenor har etter at telemonopolet i Norge gradvis ble opphevet i løpet av 90-tallet hatt en særdeles sterk og vellykket vekst og er nå verdens 6. største mobiloperatør med 179 millioner abonnenter. Ny visepresident i NHO er Heine Wang konsernsjef og gründeren bak sikkerhetsselskapet Vakt Service, et selskap som i dag er Nordens tredje største sikkerhetskonsern.

Det er med andre ord to representanter for ulike deler av den voksende tjenestesektoren som er valgt av medlemmene til å lede styrets arbeid i NHO. De skal naturligvis representere hele næringslivet i disse rollene, inkludert industri, byggenæring, energibransje og alt mulig annet som utgjør mangfoldet av næringsliv i Norge. Men det er spennende hvordan tjenestenæringene og kunnskapsbedriftene etter hvert tar større plass, også i NHO. Og god grunn til å gratulere og ønske lykke til.

Om å selge til offentlig sektor

Abelia har laget tre korte videoer som kan være til hjelp for bedrifter som vil selge varer og tjenester til stat, kommune eller helseforetak, og trenger kunnskap om hvordan regelverket for offentlige anskaffelser fungerer. Hvilke krav må man oppfylle som leverandør? Og hvilke krav stilles til offentlige virksomheters anbudsprosesser? Det er advokat Arnhild Dordi Gjønnes som er NHOs fremste ekspert på offentlige anskaffelser som forteller om regelverket i videoene. Første del i serien handler om anbud generelt og er her:



Del to i serien som handler om spillereglene er her. Og del tre som handler om utformingen av tilbud er her. Mer informasjon og lenker til annet relevant og oppdatert stoff finnes på NHOs temasider om offentlige anskaffelser.

søndag 6. juni 2010

Internett vil firedobles innen 2014 - drevet av video

Cisco har nylig lagt fram en prognose for hvordan internett vil vokse i årene som kommer, den såkalte Visual Networking Index. Her er det mulig å generere ulike grafer som viser hvordan ulike tjenester vil øke trafikken på nettet og hvordan veksten vil fordele seg geografisk (og når bildet til venstre er et bilde og ikke en interaktiv graf skyldes dette at jeg ikke fikk til å embedde slik jeg hadde tenkt)

Fra 2009 til 2014 vil global IP-trafikk firedobles, fra 15 exabytes pr måned til 64 exabytes pr måned. Pr år er vi da ikke langt unna en zettabyte, noe Morten Dæhlen reflekterer over på sin blogg. Det er slik at 1000 gigabyte er en terrabyte. 1000 terrabyte er en petabyte. 1000 petabyte er en exabyte. Og 1000 exabyte er en zettabyte. Eller 10^21 byte om man vil.

Her kan man lese litt mer om disse trendene Cisco beskriver. I 2014 regner Cisco med at internettvideo vil utgjøre 60 prosent av all internettrafikk i konsumentmarkedet målt i datamengde og en tredel målt i den tiden vi bruker. I tillegg kommer fildeling der det meste også er videoinnhold. I 2014 regner Cisco med at ti prosent av all nettrafikk vil være live internett TV, en kategori som i dag er ganske liten,  Mobil datatrafikk vil vokse aller raskest, med en faktor på 39 mellom 2009 og 2014. Også i det mobile internettet er det video som vil drive veksten.

lørdag 5. juni 2010

Hvis oljeutslippet var her...

Nettstedet Visualizing the BP Oil Disaster har laget en karttjeneste der man kan ta med seg oljesølet utenfor Louisiana og plassere det et annet sted på kartet. Man får jo et litt mer realistisk forhold til omfanget når man ser det plassert på kartet over et område man kjenner godt.

Karttjenesten tar dataene om utberedelsen av oljeflaket fra de daglige rapportene til National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) og legger dette på toppen av Google Maps. I kartet til venstre har jeg lagt kilden til utslippet til Hirtshals i Danmark. Da ser man hvor stort område det egentlig er snakk om. Aftenposten har også oppdaget denne karttjenesten i dag.

I dag kom det for en gangs skyld noen positive nyheter om arbeidet for å stoppe utslippet i Mexicogulfen. Det virker som den hetten som er montert over den ødelagte oljeledningen klarer å samle opp rundt 1000 fat olje i døgnet og at mengden kan økes.

fredag 4. juni 2010

Litt skuffende jobbtall fra USA

Mye spenning var knyttet til de månedlige jobbtallene fra USA idag, det var nå vi skulle se om økonomien er i ferd med å friskmeldes eller om turbulensen i markedene den siste tiden er uttrykk for at veksten er i ferd med å avta igjen. Og uten økt etterspørsel i USA blir det vanskeligere å trekke Europa ut av krisen, selv om euroen i dag var svakere mot dollar enn noen gang siden 2006.

Og dagens svar på det spørsmålet var vel ganske skuffende. Wall Street Journal skriver:

"The U.S. Labor Department said in its closely-watched jobs report Friday that nonfarm payrolls rose by 431,000 last month, the largest gain since March 2000. That followed an unrevised 290,000 increase in April. Economists polled by Dow Jones Newswires were expecting payrolls to rise by an even higher 515,000. Taking into account revisions to prior months, the U.S. economy added an average of nearly 200,000 jobs a month in the January-May period, a positive sign for the job market as it recovers from the worst recession since the 1930s. However, the May figure was boosted by the hiring of 411,000 temporary workers for the Census. Only 41,000 private-sector jobs were added."

Det er med andre ord slik at grafen over lyver litt fordi en stor del av veksten i sysselsettingen er knyttet til at det en kort periode er ansatt over 400 000 nye midlertidig ansatte for å gjennomføre en folketelling. Allerede neste måned går antall ansatte i folketellingen ned igjen. Markedet var ikke imponert og sendte aksjekursene kraftig nedover fredag. Årsaken er en økende bekymring over at innhentingen etter finanskrisen nå er i ferd med å avta. I så fall vil arbeidsløsheten i USA holde seg på et historisk høyt nivå i lang tid fremover.

torsdag 3. juni 2010

Intervjuet av Teknisk Ukeblad

For noen dager siden ble jeg intervjuet i Teknisk Ukeblad av journalist Camilla Aadland og tatt bilder av på kontoret - blant annet med vår Nintendo Wii - av fotograf Ståle Andersen. Vi var innom mange forskjellige temaer, alt fra den den politiske situasjonen til miljøteknologi og virkemidler for innovasjon til dataspill. Papirutgaven kom fredag og nå ser jeg at det lagt ut på nett også. Jeg synes det ble et bra intervju som tar opp flere viktige problemstillinger jeg er opptatt av, blant annet om hvordan Norge blir et kunnskapssamfunn:

"- Er Norge et kunnskapssamfunn i dag? – Vi har den høyeste andelen i verden med høyere utdanning og et arbeidsliv preget av det. Men det er sammensatt. Næringslivet er preget av at stordelen av eksporten fra Norge er råvare, selv om også dette er mer kunnskapsintensivt enn før. (...) industriene vi har, som møbelindustri, er ikke produsenter av store volumer, men er bygget på designkompetanse. Det samme gjelder skipsnæringen, den er en design- og ingeniørdrevet virksomhet. Det vi er opptatt av, er at ferden bare så vidt har startet. Vi må være gode på de områdene hvor omstillingstakten er høyest, hvor produktene ikke lett kan kopieres og det vil kreve enda høyere kompetanse enn i dag. Forskning handler ikke alltid om å forske frem ny kunnskap, men å sette ting sammen på en ny måte og lage innovasjonsarenaer. Innovasjon Norge må fremme slike arenaer."

Dette er noe av kjernen i budskapet jeg har som leder i Abelia. Det handler ikke om å si at noen bransjer og næringer er viktigere enn andre, men å minne om at dersom Norge skal utvikle seg videre som velferdssamfunn og høykostland må vi har arbeidsplasser og næringsliv som tåler kostnadsnivået i Norge. Da må vi flytte arbeidskraft fra lavproduktive til høyproduktive næringer. Det handler dels om automatisering og smart bruk av ikt for å kutte ned på kostnader og ressursforbruk. Men det handler også om innovasjon og kreativitet som gjør at vi har bedrifter som viser vei når det gjelder fremtidens måter å gjøre ting på. Nye tjenester, nye forretningsmodeller og ny teknologi.

Dette gir for øvrig en god anledning til å reklamere for Teknisk Ukeblad som jeg synes er en flott publikasjon både på papir og nett. I et samfunn der det ikke akkurat er overflod av medier som interesserer seg for forskning, teknologi og næringspolitikk, og hva teknologi brukes til på tvers av bransjer,  er dette et blad som alltid skriver spennende og rimelig forståelig om viktige temaer.

tirsdag 1. juni 2010

BP straffes i markedet - og i sosiale medier

Etter havariet til Deepwater Horizon 20. april der 11 personer omkom, med en brann og en utblåsning som har pågått siden, har veldig mye gått galt for BP. Om selskapet er skyld i noe som er straffbart skal påtalemyndighetene i USA se på, det skal ikke jeg spekulere i, men at dette har enorme politiske konsekvenser for BP spesielt og oljeindustrien i USA generelt, er det vel få som tviler på.

Markedene liker i hvert fall ikke det de ser. Etter at forsøket på å putte golfballer og gamle bildekk ned i brønnen for å stanse utslippet i den såkalte "Top Kill" operasjonen feilet, falt BPs aksjekurs med 13 prosent i dag, det største kursfallet på en dag på 18 år.I løpet av mai har aksjekursen falt 31 prosent, eller rundt 400 milliarder kroner. I følge E24 har det norske oljefondet tapt 6,2 milliarder på BP. En skulle kanskje tro at Norge allerede var i overkant eksponert i forhold til oljerisko, det er jo der store deler av statens inntekter kommer fra, til at vi trenger å reinvestere oljeinntekter fra norsk sokkel i internasjonale oljeselskaper, men det er jo en debatt som kan tas senere.

Men det er ikke bare i markedet det kommer reaksjoner. Alle som er opptatt av hvordan sosiale medier er i ferd med å bli en del av rammebetingelsene for bedrifters omdømme har fått et ekstremt interessant case som kommer til å bli studert nøye i tiden som kommer. For det første er BPs egen innsats i sosiale medier interessant, Sølvi Suongir skrev om det på bloggen sin allerede for et par uker siden. Det handler blant annet om nettstedet Deepwater Horizon Response, egen Facebookside med 28 000 tilhengere, Twitterkonto, Flickrside og YouTubekanal. I en normal situasjon ville dette vært svært imponerende. Problemet er at situasjonen ikke akkurat er normal, og det BP står opp imot av kritiske sosiale medier er ganske formidabelt.

På Wikipedia er Deepwater Horizon oil spill blitt en fortløpende dokumentasjon av alt som skjer rundt hendelsen. Det er nå 250 fotnoter i artikkelen med lenker til annet stoff på internett. Det er interessant å se hvordan Wikipedia ikke bare er et leksikon i tradisjonell forstand, men også brukes til å dokumentere hendelser som er under utvikling. Jeg tipper mange i tradisjonelle nyhetsmedier som dekker miljøkatastrofen i Gulfen går til Wikipedia for å få oppdateringer og kilder.

Både regjering, forurensningsmyndigheter og delstatsmyndigheter bruker også sosiale medier aktivt. President Obama langer ut mot BP i kraftige ordelag i både gamle og nye medier, blant annet i bloggen sin der han sier:

"As far as I’m concerned, BP is responsible for this horrific disaster, and we will hold them fully accountable on behalf of the United States as well as the people and communities victimized by this tragedy. We will demand that they pay every dime they owe for the damage they’ve done and the painful losses that they’ve caused".

Facebookgruppen Boycott BP har fått over 256 000 tilhengere til nå, mer enn 10 ganger så mange som BPs egen Facebookgruppe om utslippet. Fotosiden der er ganske kraftfull, med over 1500 bilder brukerne laster opp, både bilder av skaden som skjer og opprydningen, men også mer kampanjepregede bilder med kritikk av BP. På sidene finner man lenker til diverse andre nettsteder, som Coalition to Restore Costal Lousiana og Audubon Nature Institute som bruker nettet til å samle inn penger til opprydningen og skaffe frivillige.

Og så er det naturligvis YouTube. Denne videoen er en ganske god illustrasjon på hva en bedrift kan bli utsatt for av kreative sjeler i sosiale medier i dag. Den bygger på en av BPs egne reklamevideoer, men utvikler seg noe annerledes: