onsdag 31. mars 2010

Lysglimt for solenergi

Finanskrisen har ikke vært spesielt snill mot bedriftene i solenergibransjen. Som en kan forvente i en næring med enorme vekstambisjoner og høy lånefinansiering, går det hardt utover aksjekursene når ting ikke går helt som planlagt. Og når ting tar litt lengre tid og man slipper opp for penger må man enten gi opp, eller be eierne om enda mer penger.

I øyeblikket ser vi flere eksempler på slike effekter, der solenergiaktører enten legger ned, endrer strategi eller henter mer penger:

Et ferskt eksempel på en nedleggelse er BP Solar som legger ned sin solpanelfabrikk i Maryland. Noen hevder at det reiser spørsmål med BPs "Beyond Petroleum" strategi, andre reiser spørsmål ved Obamas strategi for nye grønne arbeidsplasser i fornybar energi:

We’re creating green jobs, for sure, but they’re in China or Malaysia or India,” Maryland State Senator Alex Mooney, a Republican whose district includes the shuttered BP factory, said today in a telephone interview."

Et ferskt eksempel på endret strategi er tyske Q-Cells som nå skal konsentrere seg om å bygge solcellemoduler og installere systemer, og går ut av andre deler av verdikjeden:

"Q-Cells, which has long focused on making solar cells, and more recently on building turnkey utility-scale solar arrays, will now begin making crystalline solar modules and installing mid-sized solar systems ranging from 5 kilowatts to 5 megawatts (MW) for industrial clients. The firm will transform itself from “a solar-cell manufacturer to a provider of photovoltaic solutions”, as it looks to cover more profitable areas of the value chain and improve its risk position."

Og i dag fikk vi et eksempel på en aktør som henter mer penger når ting tar lengre tid enn opprinnelig planlagt. Den norske solgiganten REC skal hente inn fire millarder kroner i en ny emisjon. Samtidig har de ryddet i gjelden og fått på plass reforhandlede lånegarantier på 10 milliarder kroner. Slike plutselige nyheter om emisjoner pleier å føre til kraftige fall i aksjekursene, slik det var sist REC gjennomførte en emisjon. Men i dag gikk REC-kursen opp ni prosent etter nyheten. Sannsynligvis både fordi nyheten var ventet og fordi REC ser ut til å være i rute med investeringene slik at risikoen er redusert. Men viktigst er det nok at markedet for de som driver i solenergibransjen endelig ser ut til å vise noen lyspunkter.

Det hjelper selvsagt at det skjer en restrukturering og at noen aktører gir opp og legger ned fabrikker, det gir høyere markedsandeler for de som er igjen. Men aller viktigst er det at markedsutsiktene fremover virker mer optimistiske igjen. Nå er det fryktelig vanskelig å spå om etterspørsel selv i inneværende år i en bransje som solenergi, ting endrer seg så raskt. Men et par nye analyser av markedet i 2010 virker interessante.

For det første sier European Photovoltaic Industry Association (EPIA) at markedet for nye installasjoner av solceller globalt vil øke til mellom 8,7 GW og 12,7 GW. Det innebærer en økning i den innstallerte kapasiteten på mellom 40 og 60 prosent fra 2009. Vi snakker med andre ord om en inntallert base ved starten av året på 20 GW og nye 8-12 GW på toppen av det bare i løpet av et enkelt år. Og deretter enda mer. Det er ikke rart at man kan bli litt usikker på tallene. I pressemeldingen fra EIPA står det for øvrig også en del interessante opplysninger om solenergiens politiske geografi:

"The global solar photovoltaic electricity (PV) market counted an additional increase in installed capacity of about 6.4 GW in 2009, reaching a total capacity of over 20 GW world-wide. This has been the most important annual capacity increase ever and is particularly impressive in light of the difficult financial and economical circumstances during the past year. In 2010, global cumulative installed PV capacity is expected to grow by at least 40%, while the annual growth is expected to increase by more than 15%. During 2009, Germany remained the largest market, with Italy ranking second and Japan and the U.S. markets to follow. Germany most probably will remain the largest market in 2010, while new markets in particular from Southern Europe, Asia and the U.S. will grow significantly."

Og Credit Suisse har i et nytt notat kommet med noen prognoser som legger seg i øvre enden av dette spennet til EPIA og mener veksten i solenergi i 2010 vil være enda høyere enn de tidligere har trodd:

"Credit Suisse had previously been among the most bullish on the solar sector demand profile for 2010 with an existing forecast of more than 10 GW. Credit Suisse has not just upped the demand ante with its 12.7 GW forecast, but is calling for solar demand to double year-over-year. Estimates for 2009 year-end global solar installed capacity have come in between 6 GW and 6.5 GW."

For ordens skyld må jeg også opplyse om at jeg eier aksjer i REC. Både miljøet og min privatøkonomi vil derfor nyte godt av at markedet for solenergi vokser mye.

mandag 29. mars 2010

The Big Short - Michael Lewis

Min favorittforfatter når det gjelder bøker og artikler om finansverdenens merkverdigheter er Michael Lewis. Jeg har tidligere blogget om hans artikler The End (i Portfolio om boliglånskollapsen i USA) og Wall Street on the Tundra (i Vanity Fair om Islands vei til konkurs). Og jeg har også skrevet om boken Panic, som er en artikkelsamling om finansuro fra "Black Monday" i 1987 fram til i siste finankrise.


Michael Lewis skriver drivende godt, og derfor er det en hyggelig nyhet når hans siste bok The Big Short er kommet, akkurat tidsnok til å lastes ned til en Kindle i påsken. Steven Pearlstein beskriver boken slik i sin anmeldelse i The Washington Post:

"If you read only one book about the causes of the recent financial crisis, let it be Michael Lewis's, "The Big Short." That's not because Lewis has put together the most comprehensive or authoritative analysis of all the misdeeds and misjudgments and missed signals that led to the biggest credit bubble the world has known. What makes his account so accessible is that he tells it through the eyes of the managers of three small hedge funds and a Deutsche Bank bond salesman, none of whom you've ever heard of. All, however, were among the first to see the folly and fraud behind the subprime fiasco, and to find ways to bet against it when everyone else thought them crazy."

Nå er svært mange av personene som flytter rundt på milliarder i de store bankene og meglerhusene ganske sære individer. Lewis forklarer hvordan de ansvarlige, inkludert både selgerne og topplederne, ikke forstod eller brydde seg om å sette seg inn i hvordan instrumenter som Credit default swaps (CDS) eller Collaterelized debt obligations (CDO) egentlig fungerte. De var sikre på at boligprisene ikke kunne falle. Og selv da de begynte å falle, var både topplederne og ratingbyråene sikre på at de ikke var noen sjanse for at store deler av obligasjonsmarkedet kunne kollapse.

Noe slikt hadde jo aldri skjedd før, så det var ingen grunn til å regne seg fram til noen nøyaktig pris for å ta denne type risiko. Man kunne etter hvert kjøpe forsikring mot at denne gjelden ikke ville bli betalt tilbake og det til en svært lav pris, noe noen få klarsynte aktører begynte å gjøre da de så hvilken vei det bar. Noe av det utrolige er at AIG og de store investeringsbankene gjerne ville selge flere slike forsikringer og forsikre enda flere pakker av boliglån mot tap, så de laget syntetiske instrumenter som kopierte og mangedoblet veddemålet om at pakkene av verdipapirifiserte lån var sikre, selv om det i den andre enden var titusenvis av mennesker som hadde kjøpt et nytt hus de ikke hadde råd til med et lån som var i ferd med å få en mye høyere rente.

Det fascinerende med The Great Short er at Lewis forteller historien om boblen ved å fortelle historien om noen få personer som hver for seg så at boblen måtte sprekke og lette etter måter å sette pengene sine på at det ville gå galt. Disse ganske eksentriske personene, som Steve Eisman i Frontpoint, Michael Barry i Scion Capital, Greg Lippman i Deutsche Bank og de unge investorene i Cornwall Capital har det felles at de har ganske korte sosiale antenner, for å si det forsiktig, rett og slett litt utenfor det gode selskap. Kanskje nettopp dette nerdete, kombinasjonen av de litt spesielle sosiale egenskapene og det store intellektet, var noe grunnen til at akkurat disse gikk motstrøms da alle andre lot seg rive med. Resultatet ble enorme gevinster.

Mer om Steve Eisman kan man lese her i et utdrag fra boken i The Guardian. Og om den eksentriske Dr Michael Burry som lukket seg inne på kontoret i California og bare kommuniserte med resten av verden med epost, kan man lese i et utdrag fra boken i Vanity Fair. Det er til dels ganske komplisert stoff dette, men Michael Lewis gjør en svært god jobb når det gjelder å forklare og forenkle så mye det lar seg gjøre.

lørdag 27. mars 2010

Valg i Storbritannia

Om kort tid, sannsynligvis første uken i mai, skal det være et veldig interessant valg i Storbritannia. Selv om et valg i Tyskland kanskje er enda et hakk viktigere for Europas videre retning, er det noen viktige grunner til å følge med på det som skjer i Storbritannia. La meg nevne tre:

For det første er det en slags dom over et sosialdemokrati som nå har styrt sammenhengende siden 1997. Det er helt unikt i britisk historie at Labour har klart noe slikt. Noe som først og fremst skyldes den enorme populariteten til Tony Blair og måten han moderniserte partiet, som gikk fra å være et av Europas mest bakstreverske sosialistpartier til å omfavne markedet, globaliseringen og privat sektor.

Men derfor er valget for det andre også et mål på i hvor stor grad de konservative har klart å gjenfinne sin identitet og gjenvinne tillit etter at Tony Blair stjal klærne deres på slutten av 90-tallet. Det ser ut som David Cameron har lykkes med en modernisering av de konservative som ligner på det Blair klarte med Labour. Det er et grønnere, mer sosialt og mer sentrumsorientert konservativt parti vi ser nå. Men begge de store britiske partiene er brede koalisjoner, og noe av utfordringen er å overbevise velgerne om at en partileder virkelig klarer å forandre partiet, og at ikke alt er som før når hverdagen kommer.

For det tredje handler valget også om troverdighet i forhold til å svare på de utfordringene finanskrisen har gitt Storbritannia, et land med en åpen økonomi og en stor finanssektor, og derfor blant de hardest rammede av krisen. The Economist skriver i en leder i siste nummer at:

"The figures right now look dire. Between early 2008 and the autumn of 2009, GDP shrank by 6.2%. The recession lasted six quarters, longer than in any other G7 economy. Thanks to Chancellor Brown’s profligacy and overoptimism in the good years, government borrowing as a share of GDP is forecast by the IMF to be the highest in the entire G20 in 2010."

Det er en dyster situasjon. Men The Economist skriver i sin leder og i en lengre analyse av situasjonen i UK at man ikke må undervurdere den britiske økonomiens evne til å komme tilbake. Selv om mange i resten av Europa gleder seg over den engelske liberalismens problemer (ja, mange i Frankrike mener at Gordon Brown også er liberalist), er det kanskje slik at nettopp reformene under Thatcher som ble videreført av Blair og Brown har lagt grunnlaget for den fleksibiliteten og omstillingsevnen som skal til for å fornye næringslivet og prestere bedre enn mer rigide systemer ellers i Europa:

"So long as the next government tackles the problem courageously, Britain’s prospects do not look too bad; for the openness and flexibility first fostered by Margaret Thatcher should allow the economy to regain some of its former strength. Growth may be more sluggish than before the crisisbut Britain should still be friskier than its less open neighbours."

Og valget om noen uker kan bli svært spennende. De konservative har vært foran i samtlige meningsmålinger i flere år, men nå ser det ut som det jevner seg ut. Noe som kan ha sammenheng med at de konservative har tatt til orde for smertefulle tiltak for å gjenopprette budsjettbalansen og økonomien i landet i orden igjen. Et bra sted politiske nerder kan finne siste nytt om meningsmålinger i Storbritannia er bloggen UK Polling Report som oppdateres med interessant nytt stoff hver dag.

Og som en ser har det bare de siste ti dagene variert mellom 13 og 2 prosentpoengs forsprang til de konservative over Labour. Men det store bildet er at David Cameron mest sannsynlig blir ny statsminister, men at den konservative ledelsen krymper og at det kommer til å bli en veldig spennende valgkamp de 40 dagene og 40 nettene som gjenstår før valget

onsdag 24. mars 2010

Trond Giske snakker om smart grønn vekst



Abelias kanal på YouTube begynner å få en del spennende innhold, blant annet noen videoklipp fra konferansen om smart grønn vekst i forrige uke. I det korte klippet over kan man se og høre næringsminister Trond Giske snakke om hvorfor det er viktig å se klimautfordringene og innovasjon i næringslivet i sammenheng. Og her kan man se en del andre videoklipp fra det som ble en veldig spennende konferanse, blant annet Kronprins Haakons beskrivelse av hvorfor han engasjerer seg i globale miljøspørsmål og fattigdomsbekjempelse.

Og når jeg først er i gang med å drive litt reklame for dette temaet vil jeg anbefale den Manualen Abelia presenterte for næringsministeren. Det er blitt en slags håndbok for smart grønn vekst, som ikke er en ferdig liste med alle svar, men en idebok som har som mål å gjøre tre andre ting: For det første handler det om å presentere konkrete og troverdige fortellinger om hvordan tjenesteinnovasjon kan bidra til at vi når klimamålene ved at vi jobber smartere, bor smartere og reiser smartere, og utnytter ressursene bedre. For det andre handler det om å vise at næringslivet ikke er problemet, men at det tvert imot er næringslivets innovasjonsevne som er løsningen på problemet. Og for det tredje handler det om å få på plass politiske rammebetingelser som fremmer innovasjon og samarbeid på tvers av offentlig og privat og på tvers av sektorer og bransjer.

tirsdag 23. mars 2010

USAs helsereform på baksiden av en serviett


Forfatter Dan Roam, som man kan treffe på nettstedet www.thebackofthenapkin.com, skriver bøker og holder foredrag om hvordan man kan løse problemer og kommunisere sammenhenger ved å bruke enkle bilder. Bilder av den typen man tegner på baksiden av en serviett på en cafe når man plutselig kommer på noe man gjerne vil beskrive med en illustrasjon.
Presentasjonen over er en firetrinns gjennomgang av USAs nye helsereform, forklart gjennom enkle bilder. Denne presentasjonen er riktignok noen måneder gammel og tar for seg de ulike alternative modellene man hadde til vurdering før man i siste runde skulle si ja eller nei. Men den gir uansett en god og pedagogisk beskrivelse av trepartsforholdet mellom pasienter, de som selger helsetjenester og de som selger helseforsikringer. Og hvordan det nye systemet er annerledes enn det gamle.
Flere presentasjoner av Dan Roam finner man her på Slideshare, (som er et bra nettsted der man kan dele presentasjoner med andre). Han har også en blogg. Og et nettsted med mer informasjon om bøkene han har skrevet.

mandag 22. mars 2010

Hva kjennetegner god ledelse av innovasjon?

Det er flere blogger hvor man kan finne kloke og inspirerende tanker om innovasjon og om ledelse. En av bloggene jeg prøver å kikke på med jevne mellomrom er Blogging Innovation. Bloggen er redigert av strategi- og innovasjonsrådgiver Braden Kelley, men har flere forskjellige skribenter.

I dag fant jeg en tankevekkende artikkel der skrevet av Paul Sloane med overskriften Key to Successful Innovation Leadership? I følge artikkelen er gode ledere av innovasjon ledere som trives med en viss uklarhet og usikkerhet om den videre retningen. De er opptatt av å stille spørsmål og utfordre egen organisasjon, og vet at det er flere veier til mål:

"Innovative leaders are comfortable with ambiguity. They know that there are many ways forward. They are evangelical about the vision but agnostic about how to achieve it. They have a clear strategy but are quite prepared to change tactics. They recognise the need for different leadership styles at different times. When it comes to innovative ideas they are alternately arsonists and firefighters. They go around starting fires under people - challenging them."

Skal man tro artikkelen er en god leder av innovasjon en nysgjerrig og rastløs leder, men også en leder som kan framstå som ganske schizofren for egen organisasjon.

"Innovative leaders are a little schizophrenic. They strive for success but fear it. They love to win yet they applaud failure. They are coldly analytical some times and hotly passionate at others. They use left brain and right brain techniques. Their management styles are sometimes tight and sometimes loose. They start fires and they put them out."

Nå skal man sikkert være varsom med for brede generaliseringer om personlige egenskaper hos ledere. Men dette er en interessant analyse. For det er utvilsomt noe i det at noen ledere og bedrifter evner å både starte og slukke branner på en slik måte at det fører til en jevn strøm av vellykket innovasjon.

Litt mer om hvordan dette skjer i praksis i en stor bedrift kan en lese om på Gary Hamels blogg i Wall Street Journal der han skriver om: W. L. Gore: Lessons from a Management Revolutionary. W. L. Gore er bedriften som utviklet Gore-Tex og har ganske spesielle tanker om innovasjon og ledelse. Konsernsjef Terri Kelly sier blant annet i intervjuet med Hamel at:

‘If you call a meeting, and no one shows up, you’re probably not a leader, because no one is willing to follow you.’ At Gore, the test of leadership is that simple: are others willing to follow you?

søndag 21. mars 2010

Om klimaforskning og usikkerhet

The Economist tar i siste nummer opp den økende skepsisen som har sneket seg inn i klimadebatten i det siste. En skepsis som dels skyldes noen feil og unøyaktigheter hos noen klimaforskere. Men også at noen forskere har vært så overbevist om hva konklusjonen er på forhånd at de har underkommunisert opplysninger som trekker i en annen retning.

Men sannsynligvis er det ikke selve forskningen som er hovedårsak til denne opplevelsen av unøyaktigheter og overdrivelser, men politikere som overforenkler når de bruker forskningsresultater til politiske formål. The Economist skriver i lederartikkelen:

"But the ambiguities of science sit uncomfortably with the demands of politics. Politicians, and the voters who elect them, are more comfortable with certainty. So “six months to save the planet” is more likely to garner support than “there is a high probability—though not by any means a certainty—that serious climate change could damage the biosphere, depending on levels of economic growth, population growth and innovation.” Politics, like journalism, tends to simplify and exaggerate."

Er det nå blitt slik at unøyaktighetene er så store at hele klimaproblemet er overdrevet? At politikken går for langt i å gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslipp? At tiltakene er helt hinsides i forhold til problemene som skal løses? The Economist har en meget edruelig gjennomgang av hva forskningen egentlig sier i en lengre artikkel. Og konklusjonen deres i lederartikkelen er:

"Plenty of uncertainty remains; but that argues for, not against, action. If it were known that global warming would be limited to 2°C, the world might decide to live with that. But the range of possible outcomes is huge, with catastrophe one possibility, and the costs of averting climate change are comparatively small. Just as a householder pays a small premium to protect himself against disaster, the world should do the same."

Dette perspektivet er jeg helt enig i. Det er ingen grunn til å underslå at det er stor usikkerhet og at det er komplekse sammenhenger, men usikkerheten går begge veier. Det kan hende klimaendringene blir såpass små at vi fint klarer å tilpasse oss. Men det kan også hende vi setter i gang noen kjedereaksjoner som gjør at tilpasning blir ekstremt kostbart og kanskje umulig. Derfor er sammenligningen med å investere i en brannforsikring god. Forsikringspremien er billig i forhold til prisen vi må betale dersom ting går veldig galt.

lørdag 20. mars 2010

Tre nye Stabæksanger fra Bare Egil Band

Som oppvarming til dagens store kamp på Telenor Arena mellom Stabæk og Vålerenga kan dette morsomme videoklippet med Bare Egil på Stabæk TV anbefales. I intervjuet forklarer han hvordan gode fotballsanger er skjevt fordelt mellom lagene, og hvordan han i ren sympati med Stabæk har hele tre Stabæksanger på sin nye CD I Fyr og Flamme.

Bare Egil Bloggen forklarer han hva slags personlig krise det har påført en mann fra Bøler å skrive sanger for en klubb på vestkanten han ikke kan fordra.

Bare Egil har gravd fram den gamle Stabæk bandyklassikeren "Krutt i Kølla", en sang som opprinnelig ble laget en gang tidlig på 90-tallet for Stabæks Bandy. Refrenget lyder: "Kutt i kølla/spillere av stål/med krutt i kølla stormer vi mot mål". En sang det hevdes er skrevet at Dag Ingebrigtsen tidlig på 90-tallet. Så har vi "Innkast til Stabæk", en sang skrevet i sympati med et lag som ikke scorer mål, men kan synges hver gang man får et innkast.

Og så er det Stabekk Kino, en slags Stabækversjon av Vålerenga kirke, om enn noe mindre dramatisk. Den handler om hvordan lerretet i Stabekk Kino ble tilgriset og måtte sendes til rens i Tyskland slik at de viste film rett på veggen. Noe som førte til at publikum ikke kom lenger og Kinoen gikk konkurs. Det er jo bare å takke Bare Egil Band for bidraget. Her er Stabekk Kino med en forklaring av hva den handler om fra YouTube:

torsdag 18. mars 2010

Smart grønn vekst med Kronprinsen på besøk

Onsdag arrangerte Abelia Næringslivskonferansen NÅ, konferansen om smart grønn vekst. Det ble en inspirerende og begivenhetsrik dag. Blant annet overrakte vi Abelias Manual for smart grønn vekst til næringsminister Trond Giske. Innholdet i den er noe jeg vil komme tilbake til her på bloggen, og som man kan lese mer om på Abelias webesider.

Men det største høydepunktet på konferansen var naturligvis besøket til Kronprins Haakon. Vi hadde en svært hyggelig lunsj der en gruppe næringslivsledere fikk anledning til å fortelle om hvorfor og hvordan de jobber med smarte og grønne tjenester. Så fikk Kronprinsen anledning til å møte Team Extreme, seks trettenåringer fra Brandbu som skal forsvare Norges ære i finalen i First Lego League i Istanbul. Møtet mellom Kronprinsen og Team Extreme kom på Dagsrevyen onsdag kveld.

Kronprins Haakon var også med i selve konferansen og hørte på noen presentasjoner av forretningsideer som er kommet ut av smart grønn vekst-prosjektet. Han brukte også litt av sin tid til å fortelle om sitt engasjement for for miljøet og andre store globale utfordringer. På kongehusets websider er det laget en flott nyhetssak om konferansen der de blant annet skriver:

"Kronprinsen fikk først anledning til å svare på spørsmål fra ordstyrer Jan Henjesand om hvorfor det er viktig å engasjere seg i fremtiden akkurat nå og hva turen til Grønland i 2009 hadde gjort med han. Smart Grønn Vekst handler om forretningsmodeller som utnytter ressursene bedre og gjør livet smartere. Kronprinsen overvar presentasjonen av tre ulike tjenestekonsepter. Disse er et direkte resultat av et næringslivsmøte på Soria Moria i november som samlet 50 toppledere fra ulike sektorer og bransjer."

Det er en konsis og god oppsummering. Soria Moria toppmøtet i november som samlet 48 næringslivsledere kan man lese mer om her og her. Onsdagens konferanse ble en flott markering som fikk vist fram det som kom ut av denne prosessen. Styreleder Terje Wold i Abelia skriver om konferansen på sin blogg i dag. Og også Teknisk Ukeblad har skrevet om konferansen og er opptatt av hvordan næringsminister Trond Giske skal innrette næringspolitikken slik at Norge ikke står stille mens resten av verden bruker finanskrisen til omstilling:

"Giske er tilhenger av uttrykket «Never waste a good crisis».– EU konkluderer at såkalt smart grønn vekst vil bli morgendagens kunnskapsbaserte økonomi i Europa. Også USA og Kina satser tungt på nye, grønne tjenester og teknologier. Overgangen kan komme raskt, fordi mange land og globale aktører trolig vil handle samtidig, sa Giske."

tirsdag 16. mars 2010

Facebook har passert Google i USA

Facebook.com passerte i forrige uke google.com, målt i antall besøkende i USA. Og fordi Facebooks vekstrate er langt brattere, slik grafen til venstre fra Hitwise viser, er nok dette noe som kan vedvare.

Det er med andre ord slik at disse to store nettsidene står for til sammen fjorten prosent av alle nettbesøk i USA. Legger man sammen de ulike nettstedene til Google (YouTube, Google Maps, gmail osv) er situasjonen litt annerledes. Da står Google for 11 prosent av alle nettbesøk i USA, Yahoo (inkludert Yahoo mail og Flickr) har også 11 prosent og Facebook har 7 prosent, i følge Financial Times.

Financial Times er inne på noen mulige forklaringer og skriver at dette handler om kampen om å være størst på sosiale medier, noe Facebook er er blitt verdensledende på, mens Google ikke har lykkes like godt. Men lite er sikkert når det gjelder fremtiden innenfor sosiale medier:

"Facebook’s trajectory suggests it will soar ahead of Google.com in the coming months. However, social networking sites have fallen back in the past. Google.com had led since September 2007, when it overtook News Corp’s MySpace.com. Internet users worldwide spent more than five and half hours a month on social networking sites such as Facebook and Twitter in December 2009, an 82 per cent increase over the previous year, according to the Nielsen Company research firm."

Venturebeat.com har en interessant analyse av veksten til Facebook i det siste og mener at det ikke bare handler om kontakt via sosiale medier, men at en avgjørende tilleggsårsak til den eksplosive vesten er sosiale spill generelt og Farmville spesielt:

"In early 2008, there were reports of Facebook’s traffic plateauing, but now it doesn’t seem like the site needs to worry about that too much. I would attribute the major rise in Facebook’s traffic in 2009 to the release of Farmville in June, and similar social games throughout the year. Looking at the graph above, there’s a distinct rise in traffic starting in June. In late August, we reported on Zynga’s claims that Farmville was the fastest growing social game ever. In little over two months, Farmville had acquired over 11 million active users. As of today, the game has over 83 million active users."

Jeg tror dette er et viktig poeng. I følge en presssemelding fra Zynga som lager disse lettere irriterende spillene som Farmville og Mafia Wars, er det i løpet av under ni måneder blitt 85 millioner som spiller Farmville løpet av en måned og 30 millioner daglige spillere. Ganske utrolige tall for noe som ble lansert så sent som i juni 2009.

lørdag 13. mars 2010

Hvorfor Lehman Brothers kollapset

I januar 2008 la Lehman Brothers frem et årsresultat for 2007 som viste en rekordomsetning på 60 milliarder dollar og 4 milliarder dollar i overskudd. 15 september 2008 var Lehman Brothers konkurs. Og ikke bare litt konkurs, det var den største konkursen i amerikansk historie. En begivenhet så alvorlig at den utløste den globale finanskrisen.

Men hvordan kunne det gå så galt så raskt? Fredag ble det lagt fram en rapport på 2200 sider skrevet av Anton Valukas for en amerikansk domstol som forsøker å gi noen svar på dette.

Rapportens konklusjoner er ganske rystende. Et sentralt grep Lehman Brothers brukte var noen spissfindige transaksjoner som flyttet eierandeler og gjeld ut av balansen på slutten av regnskapsåret. Effekten av dette var å å skjule verdien av eierandeler og dermed også den reelle gjeldsgraden. Bloomberg beskriver det slik:

"Unbeknownst to shareholders, the firm was hiding $50 billion in assets through off-balance-sheet transactions known as Repo 105s that temporarily removed holdings until days after the quarter closed, according to Valukas."

Rapporten til Valukas beskriver disse finansielle instrumentene som skulte den reelle situasjonen i selskapet slik:

"Lehman employed off‐balance sheet devices, known within Lehman as “Repo 105” and “Repo 108” transactions, to temporarily remove securities inventory from its balance sheet, usually for a period of seven to ten days, and to create a materially misleading picture of the firm’s financial condition in late 2007 and 2008. Repo 105 transactions were nearly identical to standard repurchase and resale (“repo”) transactions that Lehman (and other investment banks) used to secure short‐term financing, with a critical difference: Lehman accounted for Repo 105 transactions as “sales” as opposed to financing transactions based upon the overcollateralization or higher than normal haircut in a Repo 105 transaction. By recharacterizing the Repo 105 transaction as a “sale,” Lehman removed the inventory from its balance sheet."

Parallellen til Enronskandalen er naturligvis helt oppe i dagen her, noe blant annet Huffington Post og Financial Times minner oss om. I Enron var det også såkalte "off-balance sheet devices" som var helt sentrale og som gjorde at regnskapstallene ga et misvisende bilde av tilstanden i selskapet (boken The Smartest Guys in the Room kan anbefales om Enron). Og interessant nok hevder tidligere konsernsjef Richard Fuld i Lehman Brothers at han ikke visste om disse transaksjonene, akkurat slik konsernsjef Kenneth Lay i Enron hevdet han var helt uvitende om det som skjedde der.

Nå er ikke rapporten til Anton Valukas del av noen straffesak mot ledere, regnskapsførere eller revisorer i Lehman Brothers, og det er visst uklart om noen slik sak vil bli reist av påtalemyndighetene i USA. Men det er reist en hel rekke sivile søksmål mot ledere i Lehman, så posisjoneringen for å vise at man ikke visste noe er godt i gang.

torsdag 11. mars 2010

Listen over verdens rikeste blir mer global

Forbes offentliggjorde i dag listen over de rikeste personene i verden. Den viser at globalisering også setter sitt preg på millardærlisten. Av de fem øverste på listen er det nå en fra Mexico, to fra USA og to fra India.

Verdens rikeste mann er den meksikanske telecomentreprenøren Carlos Slim Helu. Så følger Bill Gates og Warren Buffet. På fjerdeplass finner vi Mukesh Ambani, eier av Indias største selskap Reliance Group. Og på femteplass er Lakshmi Mittal, en inder bosatt i London som eier stålprodusenten ArcelorMittal.

Det er i alt 1011 dollarmillardærer i verden. Av disse kommer 403 fra USA. Men landet med nest flest millardærer er Kina med 89 navn på listen. Landet med tredje flest millardærer er Russland med 62 personer. I India er det blitt 49 millardærer, og 18 millardærer kommer fra Brasil.

Øverste nordmann på denne listen er John Fredriksen som har klatret til en 88 plass. Men her er han oppført som en kypriotisk borger bosatt i London. De fire norske på listen er Stein Erik Hagen, Olav Thon, Kjell Inge Røkke og Arne Wilhelmsen. Fra Danmark er det to på listen og fra Finland er den bare en, Antti Herlin som eier Kone Heis. Den eneste islandske millardæren, Thor Bjorgolfsson, har falt ut av listen siden i fjor. Men suveren nordisk mester i antall millardærer er Sverige. Det er i alt 10 svensker på listen og to av dem er svært rike, Ingvar Kamprad (Ikea) på 11. plass og Stefan Persson (Hennes og Mauritz) på 13. plass.

Antall dollarmillarderer er kommet opp i 1011, opp fra 793 for et år siden. Av de nye på listen kommer 104 fra Asia. Skal vi tro senior editor i Forbes Matthew Miller er denne veksten i antall millardærer svært gode nyheter for verdensøkonomien. Financial Times skriver:

Judging by the number of new tycoons, the rich have rebounded from the 2009 doldrums. “What was shocking to me was how much the global economy has recovered,” said Matthew Miller, senior editor of Forbes, who added that recovery was seen across nearly all sectors.If you look at the number of billionaires a country has and how the country is faring, they go hand in hand. The number of billionaires a country has is a leading indicator in how the country will fare in the coming year.”

Noe som tyder på at finanskrisen er i ferd med å slippe taket og at det er Asia som skal vokse sterkest i tiden som kommer.

onsdag 10. mars 2010

De største fotballklubbene - målt i omsetning

Hvilke fotballklubber i verden er det som har høyest omsetning? Konsulent- og revisjonsfirmaet Deloitte lager hvert år en ligatabell der de presenterer de største fotballklubbene målt i hvor mye penger de henter inn.

Årets tabell er nettopp presentert og viser at Real Madrid er størst og den første klubben i verden med en omsetning på over 400 millioner Euro i året. På andre plass følger Barcelona som har passert Manchester United siden i fjor. Selv om Uniteds omsetning har økt, har Barcelonas fantastiske suksess det siste året åpenbart virket bra for inntektene.

Ellers er det jo interessant å se på de to største Londonklubbene og konstatere at Arsenal har passert Chelsea. Mens Arsenals omsetning har økt har Chelseas gått ned. I kampen om å være størst i Milano har Inter i år har passert AC Milan, men begge Milanklubbene er passert av Juventus (fra Torino), en klubb som var nede for telling for et par sesonger siden da de måtte ned i Serie B, men som har reist seg igjen. På Wikipedia finner man en oversikt over disse listene tilbake til 2004-05 sesongen.

For å ha sammenlignbare tall er kjøp og salg av spillere og noen kapitalkostnader ikke tatt med. Og så må man huske på at det engelske pundet er svekket kraftig mot Euro siste året, noe som bidrar til at Barcelona har passert United på listen. Deloitte skriver at dersom valutakursen i dag hadde vært slik den var i juni 2007 ville Manchester United vært øverst på listen.

tirsdag 9. mars 2010

Ti år siden dot.com-boblen sprakk

Det er nøyaktig 10 år siden dot.com boblen sprakk. Den 10. mars 2000 nådde Nasdaq-indeksen 5048 poeng, etter å ha doblet seg på under et år. Det var omtrent da America Online (AOL) kjøpte Time Warner og etablerte et nytt medieselskap verdsatt til 350 milliarder dollar, den største og sannsynligvis mest mislykkede fusjonen i amerikansk historie.

Nedgangen etter mars 2000 ble minst like bratt som oppgangen. I oktober 2002 var Nasdaq nede i 1139 poeng. Selv nå, ti år senere, har ikke den teknologitunge Nasdaq-indeksen hentet seg inn igjen, men ligger rundt 2300 poeng. Under halvparten av nivået på toppen i 2000.

Det var mye galskap i dot.com tiden. Mange skulle tjene penger på svært luftige og ofte svært tvilsomme forretningsideer, som pets.com boo.com og Webvan. Bedrifter med omsetning mindre enn en middels bensinstasjon ble verdsatt som om de skulle erobre hele verdensmarkedet, bare de hadde laget seg en nettbutikk. I mediebedrifter som skilte ut nettavisen i eget selskap ble datterselskapet gjerne verdsatt høyere enn hele konsernet ellers. Selv Enron kastet på seg internettbølgen og inntektsførte fremtidig inntjening fra Enron Broadband Services. Et datterselskap som egentlig ikke hadde verken infrastruktur eller kunder, men som inngikk en avtale med Blockbuster om å distribuere leievideo via bredbånd.

Dagens Næringsliv har i dag en god oversikt over hva som skjedde med de norske it-bedriftene som var børsnotert i mars 2000. Bare seks av de 35 selskapene er på børs fortsatt, blant annet EDB Business Partner, Eltek og Atea (som het Merkantildata). Noen er konkurs. Noen er tatt av børs, men lever videre. Og flere er kjøpt av andre bedrifter, for eksempel Netcom, Tandberg, Proxima og Tandberg Television som alle er kjøpt av utenlandske bedrifter.

Det var mye snakk om "ny økonomi" rundt årtusenskiftet. Mange tapte penger på å investere i temmelig luftige forretningsideer. Men galskapen gjør at en lett glemmer at en god del av visjonene fra den tiden faktisk har slått til, selv om det kanskje tok litt lengre tid. Internett og mobilkommunikasjon har forandret verden. Bransjer har blitt fullstendig forvandlet, for eksempel finansnæring og musikkbransje. Og flere av bedriftene som vokste frem i denne perioden har satt sitt preg på næringsliv og samfunn de siste ti årene, som eBay, Amazon, Yahoo, Cisco, Nokia og Google. Og selv om mange av de egentlige dot.com bedriftene forsvant igjen like brått som de dukket opp, ble ikke det eksisterende næringslivet helt det samme igjen.

Konferansen om smart grønn vekst

Jeg har tidligere skrevet her på bloggen om hvordan Abelia samlet 48 ledere i 24 timer for å jobbe frem morgendagens miljøløsninger. Der utgangspunktet for arbeidet var at selve nøkkelen til å gjøre noe med klimautfordringene ligger i næringslivets innovasjonsevne. Politikk kan bidra til å bremse eller fremme den nødvendige omstillingen. Men politikere kan ikke skape de nye og mer miljøvennlige tjenestene og forretningsmodellene, det er det bedriftene selv som må gjøre.

I løpet av denne prosessen har det vært med ledere i bedrifter som Telenor, Hafslund, Microsoft, IBM, Teleplan, Sweco, Tandberg, Ergo Group og mange andre. Nå skal prosjektet gjøre opp status med en veldig spennende konferanse 17. mars. Her skal noen av konseptene det har vært jobbet med presenteres og det skal overrekkes en sluttrapport til næringsminister Trond Giske. I rapporten står det noe om hvordan dagens rammebetingelser på flere områder er innrettet på å beskytte mot omstilling og derfor ikke i tilstrekkelig grad fremmer grønn tjenesteinnovasjon og en overgang til grønn eksportindustri. Og så sier rapporten noe om hva vi kan gjøre for å endre på dette.

Selve rapporten er klar først til konferansen om en uke, men som en oppvarming kan jeg anbefale en titt på en ganske fersk felles høringsuttalelse fra Telenor og Abelia om "det manglende kapittel 9 1/2" i NOU 2009:16 om Globale miljøutfordringer, norsk politikk.

Hovedpoenget med konferansen 17. mars er å få i gang en mer konkret diskusjon om de virkemidlene som må til for å fremme en omstilling i retning smart grønn vekst. Der poenget er å legge til rette for fremtidens konkurranseutsatte næringsliv. Vi regner med at Trond Giske har synspunkter på dette og har også invitert noen andre spennende innledere. Konferansen foregår på Vindern Konferansesenter. Og selv om det er mange påmeldte allerede er det fortsatt plass til noen flere.

lørdag 6. mars 2010

Moderniseringen av India - og cricket

Skal man forstå et land må man forstå sporten de er mest opptatt av. I India er den sporten cricket. En sport som i følge dette foredraget av den indiske cricketkommentatoren Harsha Bhogle er blitt modernisert i parallell med at India selv er modernisert. Og selv om inderne i utgangspunktet har vært konservative og skeptiske til endringer i cricketsporten, omtrent som nordmenn og ski, er de opptatt av å tilpasse seg de nye reglene og vinne når endringene først er der.

En av disse endringene i cricket handler om lengden på kampene. Kamper før i tiden varte i dagevis, og fortsatt varer en ordinær landskamp i fem dager. Men for å få en mer TV-vennlig og sponsorvennlig form for cricket startet man for noen år siden med noe som heter Twenty20 cricket i England. Her varer en kamp i bare i litt over tre timer i stedet for i fem dager. Selve kampen endrer naturligvis karakter når man har mye dårligere tid. De som skal slå ballen må ta større risiko, noe som gjør det hele betydelig mer fartsfylt og offensivt. Inderne var motvillige, men de vant det første verdensmesterskapet og ble overbevist om at dette var fremtiden, i følge Harsha Bhogle.

En annen viktig endring i indisk cricket er at det nå handler om penger. Før i tiden var det prinser og fyrster som eide cricketlag. Det var en del av deres samfunnsoppdrag. I dag er det rike forretningsmenn, popstjerner og Bollywoodstjerner som sponser cricket. Cricket er blitt underholdningsindustri og big business. Forvandlingen fra et langsomt og omstendelig spill spilt av dannede menn i hvite skjorter og bukser er enorm. Nesten like stor som endringene i selve India.

tirsdag 2. mars 2010

Science and Engineering Indicators 2010

USAs National Science Board har nettopp gitt ut en ny utgave av Science and Engineering Indicators. En fantastisk kilde til både amerikansk og internasjonal statistikk om forskning og innovasjon som kommer ut annenhvert år.

Årets rapport virker enda mer spennende enn tidligere utgaver, både fordi det er lagt mer vekt på en nettbasert og anvendbar presentasjonsform (det er blant annet en egen side med de viktigste grafene i ulike dataformater) og fordi den inneholder enda flere interessante internasjonale sammenligninger enn før. For meg som holder en del presentasjoner om globalisering, forskning og innovasjon er dette et utrolig bra sted å hende figurer og grafer.

Der er så mye interessant stoff her at det nesten er umulig å nevne noe spesielt. Men jeg kan jo nevne underkapitlet om tilstanden i skolen, med mye stoff om TIMSS og PISA, underkapitlet med internasjonale sammenligninger av høyere utdanning og doktorgradsutdanning, underkapitlet om arbeidskraft og migrasjon innen science and engineering. Samt hele kapittel 4 som handler om forskningsinnsats, innovasjonspolitikk, teknologiutvikling, og som har flere sammenligninger av ulike lands forskningsinnsats.

Mot slutten er det et omfattende kapittel 6 som omhandler temaer som:
Knowledge- and Technology-Intensive Industries in the World Economy, Worldwide Distribution of Knowledge- and Technology-Intensive Industries og Innovation-Related Indicators of U.S. and Other Major Economies. Svært viktige oversikter som illustrerer hvilken enorm og raskt økende betydning kunnskapstjenestesektorene har i verdiskapingen i verden i dag.

Det er en del interessante poenger man kan lese ut av de ulike tabellene og grafene når det gjelder forholdet mellom USA, Europa og Asia. La meg nevne ett: forskjellen på konkurranseforholdet innen kunnskapsintensive produkter og kunnskapsintensive tjenester. Når det gjelder high-tech produkter er det slik at Kina, India og de andre asiatiske vekstøkonomiene har slått USA, Europa og Japan ned i støvlene (Trade balance in high-technology goods ). Så hvis fremtiden avgjøres av hvem som er best til å lage høyteknologiske industrivarer er det grunn til å være pessimist på USA og Europas vegne.

Men når det gjelder eksport av tjenester er situasjonen annerledes. Kunnskapsbaserte tjenester er en stadig viktigere del av verdens BNP. Kunnskapstjenester er i følge denne grafen viktigere for verdiskapingen enn high-tech varer. Og hvis vi ser på Value added of commercial knowledge-intensive services så er bildet at USA og EU fortsatt holder en klar lederposisjon. Så hvis man tror, slik jeg gjør, at evnen til å drive tjenesteinnovasjon er nøkkelen til vekst og velstand i fremtiden, så er det ikke fullt så stor grunn til å være pessimist på Europas og USAs vegne. Det er veksten innenfor de kunnskapsbaserte tjenestene som gjør at det går ganske bra selv når industrien krymper.

mandag 1. mars 2010

14 dager med uhemmet elitedyrking

OL var en god opplevelse denne gangen. Det var stor idrett, spennende TV og norske utøvere i toppen i mange ulike øvelser. Så mange at Norge til slutt ble nummer fire på medaljestatistikken. Bare slått av Canada, Tyskland og USA. Men foran Russland og Kina.

Jeg har brukt min faste kommentar i Dagsavisen i dag til å undre meg litt over hvorfor den entusiastiske elitismen mediene og nordmenn flest dyrker under et vinter OL ikke smitter over til andre områder. Vi forventer og forlanger at norske idrettsutøvere skal være best i verden. Og bruker store ressurser på å få det til:

"I idrettens jakt på å være aller best i verden er det helt greit at vi satser millioner på flotte anlegg, heltidsansatte skismørere og uker med høydetrening. Skal man vinne må man være best når det gjelder. Men det hjelper å utkonkurrerer andre ved å satse mest penger på utvikling av en elite. I et land som ellers er så opptatt av rettferdig fordeling, er det fascinerende hvor sterkt kravet er om at Northug og Bjørgen skal vinne."

Det er flott at vi har forventninger om at norske utøvere skal hevde seg blant de beste i verden og satser systematisk for å få det til. Det som er litt rart er et vi i Norge så opptatt av å få frem enere i idrett, men ikke like opptatt på å satse systematisk for å støtte opp om talenter på andre områder, områder som sannsynligvis betyr mer for samfunnet. De samfunnsmessige gevinstene ved å være ledende innenfor forskning eller næringsliv er mer opplagte enn ringvirkningene av å vinne et skirenn.

Dersom vi får fram nobelprisvinnere i medisin eller kjemi er det et signal til forskere og næringsliv verden over om at vi satser tungt på kunnskap og på å få fram framtidas vinnere innenfor områder samfunnet trenger. Og dersom vi får fram verdensledende kunnskapsbedrifter som lykkes i en tøff global konkurranse er det et signal om at Norge satser på å skape vinnere i næringslivet. Slikt blir det både skatteinntekter og spennende arbeidsplasser av.

Noen vil hevde at satsing på verdensledende utøvere eller miljøer går ut over breddesatsing. Jeg ser ikke helt motsetningen. Bredde i form av at mange driver med idrett og mange tar høyere utdanning er viktig. Men det er ikke sånn at bredde gjør at elitemiljøene kommer av seg selv. Man må jobbe systematisk for å få det til, enten der handler om idrett eller sentre for fremragende forsking. Og det er ikke slik at satsing på fremragende miljøer går ut over bredden. Det er nok heller slik at det å lykkes med å få frem verdensledende miljøer innen idrett. forskning eller innovasjon er motiverende for veldig mange andre.