Langtidsvarsel for verdensøkonomien

Her er en riktig godbit for alle som er bekymret for at økonomer bare er kortsiktige og opptatt av hvordan det går med inntekter, kostnader og resultater fra det ene kvartalet til det neste. OECDs rapport "The Long View: Scenarios for the world economy to 2060" er det stikk motsatte. Den er et økonomisk langtidsvarsel for flere tiår fremover.

Rapporten forteller hvordan verdensøkonomien vil utvikle seg frem til 2060 dersom vi legger til grunn et "business-as-usual"-scenario, og ser deretter på hvordan ulike markedsreformer, strukturtiltak og strategiske investeringer på viktige områder vil påvirke utviklingen i verdensøkonomien som helhet og hvert enkelt land i OECD. Disse alternative utviklingsbanene er presentert som syv alternative scenarier.

Hovedbudskapet i rapporten er at veksten i verdensøkonomien vil avta ganske kraftig fra nå og frem mot 2060 dersom vi forlenger dagens trender. Kina har de siste 15 årene vært en viktig motor i verdensøkonomien, men den sterke veksten der vil avta kraftig. Og selv om Indias vekst utgjør en stadig større del av veksten i verdensøkonomien, kompenserer det ikke for nedkjølingen i andre store økonomier. OECD skriver:

"In a “business-as-usual” reference scenario without significant reforms, living standards (GDP per capita) in the OECD countries improve by between 1½ and 2% per annum over the coming 40 years. Living standards in the BRIICS countries (Brazil, Russia, India, Indonesia, China and South Africa) grow faster, but decelerate from the 6% annual growth achieved over the last decade to just over 2% by 2060, leaving them at less than half the level seen in the leading countries. India and China nevertheless take up a rising share of world output – between 20-25% of world GDP each by 2060, versus a bit more than 40% for the OECD countries – as the world’s economic centre of gravity continues to shift toward Asia. Meanwhile, demographic change weighs on living standards in advanced countries and creates substantial fiscal pressures, forcing governments to raise tax revenue by an average of 6½ percentage points of GDP to meet health and pension needs while preventing government debt from rising."

Så går rapporten igjennom ulike måter å få mer ut av ressursene slik at vi kan oppnå høyere levestandard og bedre tjenester. Dette er presentert som seks ulike alternative scenarier der en ser på: 1) markedsreformer for å få mer effektiv konkurranse, 2) arbeidsmarkedsreformer for å få flere i arbeid, ikke minst unge og eldre, 3) pensjonsreformer for å få flere til å arbeide lengre når levealderen øker, 4) økte investeringer i forskning og innovasjon, 5) satsing på bedre offentlig infrastruktur, blant annet i transportsektoren og 6) bedre kontroll på kostnadsveksten i helsesektoren. 

Tallfestingen av gevinstene ved å gjennomføre ulike reformer handler ikke om at OECD anbefaler ting ingen har prøvd før, eller finner på noe helt nytt, men tvert imot om å beregne hvor stor effekt det har dersom alle land gjennomfører endringer som allerede er på plass i de landene som fører den mest vellykkede politikken i dag. For eksempel skriver OECD dette i sin analyse av satsing på bedre offentlig infrastruktur:

"In the five leading OECD countries, namely Luxembourg, Hungary, New Zealand, Slovenia and Norway, public investment averages 6% of GDP, but many governments invest much less. In a scenario where all OECD countries gradually raise public investment to this level between 2019 and 2030, the median effort is around 2½ percentage points of GDP. Higher investment in turn raises potential output per capita growth in the OECD area by nearly ¼ percentage point at the peak in 2030, driven entirely by higher capital intensity The cumulative impact on total OECD productive capacity rises throughout the projection period, reaching over 4% by 2060.

Rapporten avsluttes med et siste scenario der OECD i stedet for å se på gevinstene av ulike strukturtiltak og reformer, ser på hvor galt det kan gå dersom den frie globale handelen reverseres og verden innfører nye tollmurer. Om dette står det i rapportens sammendrag at:

"Slipping back on trade liberalisation – returning to 1990 average tariff rates – depresses long-run living standards by 14% for the world as a whole and as much as 15-25% in the most affected countries."