Norge lykkes bedre med EU-forskning

I følge Forskningsrådets nettsider er norsk deltagelse i EUs store forskningsprogram Horisont 2020 på vei oppover. Norge har et høyt BNP, og må som ikke-medlem i EU-betale en høy kontingent for å delta i dette programmet, men nå nærmer norsk deltagelse seg regjeringens mål om å hente hjem 2 prosent av midlene.

Horisont 2020, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, dreier seg om å identifisere Europas mest lovende forskningsprosjekter, bygge grensekryssende team og støtte dem med 75 milliarder euro de neste syv årene. Det handler dels om verdensledende grunnforskning, men også om forskning og innovasjon som skal skape fremtidens næringsliv og forskning som skal løse noen av vår tids største samfunnsordninger.

Skal Europa klare seg bedre i konkurransen med USA og Asia om å være i forskningsfronten holder det ikke at forskningsmiljøene holder på i lukkede nasjonale siloer. Kunnskap og forskning er per definisjon grenseoverskridende og de beste miljøene må samarbeide med andre for å bli enda bedre. Dette er selve grunntanken bak de tidligere rammeprogrammene for forskning og utvikling i EU, som i sin nyeste utgave heter Horisont 2020.

Artikkelen på Forskningsrådets nettside forteller også om hvor Norge gjør det best og på hvilke områder og temaer vi har en jobb å gjøre for å nå opp. De skriver:

"Hvor stor del av kaka norske prosjekter fikk varierer sterkt fra temaområde til temaområde, og fordelte seg slik ved denne siste opptellingen:
● Samfunnsutfordringer 2,6 %
● Konkurransedyktig næringsliv 1,7 %
● Fremragende forskning 1,1 %

Aller best gjorde norske forskningsprosjekter det innenfor samfunnssikkerhet og energi, hvor de fikk tildelt henholdsvis 3,9 og 3,7 % av de totale midlene til slike prosjekter i Horisont 2020. Norge gjør det best på samfunnsutfordringene, jevnt på industrielt lederskap og svakere på fremragende forskning, (...) Blant de store utlysningene er det særlig innen helse og det europeiske forskningsrådet ERC at vi har utfordringer."

Artikkelen beskriver også hvordan virkemidlene for å støtte opp om norske forskningsmiljøer og forskningsprosjekter som har ambisjoner om å delta i Horisont 2020 er styrket. Det er etablert en ordning med nasjonale kontaktpersoner i Forskningsrådet (NCP) på de ulike temaområdene, de anvendte forskningsinstituttene har fått en egen medfinansieringsordning (Stim EU), det er laget en egen støtteordning for prosjektetablering (PES2020) for å avlaste kostnadene ved utforming av prosjektforslag, det foregår en utstrakt kurs- og opplæringsaktivitet og det er etablert flere nye faglige EU-nettverk for å mobilisere enda flere prosjekter.

De positive tallene kan tyde på at disse tiltakene virker. Det er veldig gledelig. Og så skal vi også huske på at de fleste som deltar i EU-forskningsprosjekter sammen med partnere fra mange andre land pleier å si at den viktigste grunnen til at de deltar ikke er at de går med overskudd økonomisk, Begrunnelsen er at de blir bedre av å få samarbeide og bli utfordret av noen av de beste i verden. Gjennom Horizon 2020 bygges langsiktige partnerskap som skaper virksomhetens fremtid.