tirsdag 23. oktober 2012

Oslo Innovation Week

Forrige uke ble Oslo Innovation Week arrangert, et arrangement for hele hovedstadsregionen med en rekke ulike møter og seminarer i løpet av uken. I tillegg til å delta på Oslo Global Mobility Forum (som jeg blogget om her) var jeg også med som innleder på det såkalte åpningssymposiet forrige mandag (jeg har lagt ut presentasjonen min om Oslos rolle som kunnskapshovedstad på Slideshare).

Det virker ikke like opplagt som i resten av landet at politikere i Oslo skal bry seg om næringslivets vekst, innovasjonskraft og lønnsomhet, og innse at dette er en forutsetning for alt annet de vil oppnå. Derfor er det bra at kommunene i Oslo-regionen arrangerer Oslo Innovation Week for å minne om hvor viktig innovasjon i næringslivet er og for å skape gode møteplasser mellom bedrifter, forskning og politikk. Og Oslo Rådhus er en flott fysisk arena for flere av møteplassene, men det foregikk også ting både i Næringslivets Hus og i Forskningsparken.

I åpningssymposiet snakket byråd Hallstein Bjerke om Oslo kommunes strategier for vekst og innovasjon i næringslivet, Leo Grünfeldt snakket om hvordan næringslivet i Oslo-regionen egentlig er satt sammen, og hvilke deler som lykkes. Og byforsker og arkitekt Erling Dokk Holm holdt et veldig godt innlegg om byenes betydning i et kunnskapssamfunn. Han hadde en helt strålende spissformulering om at "det er ikke mangel på boliger i Norge, det er mangel på byer å ha dem i".  Og han minnet om at byer oppstod ved veikryss der folk byttet varer. Byenes kjerneaktivitet har alltid vært å være en kommersiell møteplass Uten handel, ingen byer. Noe av utfordringen nå er utvide byen, inkludert den kommersielle aktiviteten, ved hjelp av blant annet investeringer i samferdselsinfrastruktur.

I mitt innlegg la jeg vekt på at det å være hovedstad, og den i særklasse største byregionen i Norge, gir noen fantastiske muligheter i et kunnskapssamfunn der det å ha en kritisk masse av talenter og  bedrifter betyr mye. Det betyr at det er viktig for nasjonen Norge å satse på å bygge opp ledende forsknings- og kunnskapsmiljøer i Oslo, der Oslo ikke konkurrerer med Bergen eller Tromsø, men med London og Singapore.

Men hovedstadens fordeler og muligheter gjør også at Oslo må ta en nasjonal lederrolle og trekke med seg andre deler av landet i satsinger. Oslo-regionen nyter godt av å være kunnskapsleverandør inn i mange av de tradisjonelle norske råvarebaserte næringene ellers i Norge, og dette er en rolle det er viktig både for Oslo og landet ellers å videreutvikle. En kunnskapshovedstad  kan ikke være arrogant og vende ryggen mot resten av landet, men bør være raus og inkluderende i forhold til landet ellers. Samtidig må man være opptatt av å stille høye krav både til seg selv og andre når det gjelder kvalitet og omstillingsvilje.