tirsdag 9. oktober 2012

Danmark frigir sitt "digitale råstoff"

Gode grunddata til alle
For å redusere offentlige utgifter og stimulere til innovasjon og verdiskaping, har det danske Finansministeriet lagt fram en ny strategi for å samordne og tilgjengeliggjøre offentlige grunndata. Hele dokumentet kan leses her. Med grunndata mener de blant annet adresser, eiendomsdata, virksomhetsdata og geografiske data, inkludert kartdata. Dokumentet sier dette om visjonen:

"Visionen er, at grunddata skal være den offentlige sektors fælles forvaltningsgrundlag af høj kvalitet, der effektivt opdateres ét sted og anvendes af alle – også af private virksomheder. Frie grunddata vil være til gavn for både den offentlige sektors effektivitet og for innovationen og værdiskabelsen i hele samfundet. Med grunddata som et nyt digitalt råstof kan der udvikles kommercielle produkter og skabes bedre offentlig information og service, som vil lede til større indsigt og kunne styrke demokratiet."

Som en ser argumenteres det både med offentlig sektors kvalitet og effektivitet, borgernes innsyn, demokrati, og mulighetene for innovasjon og verdiskaping i privat sektor. Jeg har sans for formuleringen om at offentlige grunndata er et slags "digitalt råstoff" som brukes i til å skape verdier i form av nye og innovative tjenester. I dette ligger det at bedriftene må tjene pengene sine selv, men tilgang til offentlige grunndata kan muliggjøre nye tjenester som ellers ikke ville blitt realisert.

Dokumentet inneholder også noen interessante regnestykker som prøver å beregne hva den økonomiske effekten av samordning og frigjøring av data er De beregner at gevinsten i offentlig sektor etterhvert vil bli i underkant av 300 millioner kroner i året og gevinsten i privat sektor vil bli 500 millioner i året, til sammen 800 millioner kroner. For å oppnå dette må det investeres og samordnes, og man er enige om at myndighetene skal gjøre dette gjennom en felles bevilgning i stedet for at hver enkelt etat skal drive sin egen databutikk.

Noe av det mest interessante med den nye danske strategien for digitalisering er at det er finansministeren som står bak, i tett samspill med næringsministeren og kommunesektoren. Jeg tror det ville hjulpet om det også i Norge var slik at Finansdepartementet stilte seg i spissen for denne type tverrgående effektiviseringstiltak i staten, og ikke overlater et så viktig politikkområde til et svakt fornyingsdepartement. Det danske dokumentet nevner også noen interessante erfaringer som er gjort i andre land. Om Finland skriver de:

"Virksomhedernes vækst er 15 % højere i lande, hvor offentlige geografiske data gives frit eller sælges til stærkt nedsatte priser. Det viser en finsk undersøgelse, der omfatter ca. 14.000 små og mellemstore virksomheder i 15 lande i årene 2000-2007. Vel at mærke virksomheder inden for brancher, der typisk er afhængige af adgang til offentlige kort- og geografiske data – som enten brugere eller udviklere af kommercielle produkter baseret på offentlige data."

De viser også til en undersøkelse som ble gjort etter at Australia valgte å frigjøre offentlige data, inkludert kartdata:

"I begyndelsen af dette årtusinde frikøbte de australske myndigheder kort- og geodata, så de var til fri afbenyttelse for alle. Fem år efter frikøbet blev de pågældende datasæt hentet 20 gange så ofte som før. Og i 2011 blev de direkte samlede, årlige nettogevinster ved aftalen skønnet til mindst 150 millioner danske kroner. Alene for de digitale landkort anslås samfundsgevinsten at være 25 millioner kroner om året."

Jeg vil tro at disse gevinstene vil kunne bli enda større i årene som kommer. I løpet av de siste årene har vi fått en "app-økonomi", i form av gründere og og utviklingsmiljøer som, med forholdsvis små kapitalbehov, lager programvare til nettbrett og smarttelefoner. For disse bedriftene kan fri tilgang til offentlige grunndata være selve forutsetningen for å sette igang med å lage en ny tjeneste.