tirsdag 25. september 2012

Motstanden mot fargefjernsyn

Sverre Myrlis spørsmål i Stortinget, 1998
Opp gjennom historien har nye teknologier av og til vekket betydelige motforestillinger. I Norge kom det for eksempel sterke motforestillinger mot TV, noe som gjorde at Norge ikke var spesielt tidlig ute. I denne korte videoen på YouTube om fjernsynets historie i Norge kan man se og høre Einar Gerhardsen holde sin første fjernsynstale ved åpningen av NRK i 1960. Der brukte han en del av sin tale på å svare på kritikken, og sa blant annet:

"Mange har vært engstelige for at fjernsynet skal komme til å gripe forstyrrende inn i familelivets rytme og vaner (...) En har vært særlig redd for at barna skal bli så opptatt av fjernsynet at de forsømmer både lekselesing og aktiv lek ute i sol og frisk luft. Det er ingen grunn til å være redd fjernsynet".

Innføringen av fargefjernsyn i Norge var også omstridt. Den 10. desember 1971 vedtok Stortinget med 94 mot 34 stemmer at fargefjernsyn skulle innføres som en prøveordning. De som stemte mot farger på TV var Senterpartiet og Venstre, samt noen enkeltrepresentanter fra KrF og Arbeiderpartiet. Fargefjernsyn var i følge flere av disse kritikerne mer umoralsk enn TV i svart-hvitt fordi man lettere kunne forveksle TV-bildene med virkeligheten når bildene kom i farger. Noe som fikk saksordfører Einar Førde til å gi følgende karakteristikk av motstanderne av fargefjernsyn: "Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar ".

Dagbladet gikk mot fargefjernsyn på lederplass og SVs forgjengere i SF var sikkert også mot farger på TV, men de gjorde et så dårlig valg i 1969 at partiet var helt ute av Stortinget i den perioden fargefjernsyn ble innført. Fargefjernsyn ble satt i gang som en prøveordning i Norge fra 1972, men ingen kan si helt sikkert når denne prøveordningen tok slutt. Kanskje er det en prøveordning fortsatt. Stortingsrepresentant Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet lurte i hvert fall på det da han stilte følgende spørsmål til Kulturminister Anne Enger (dette var i sentrumsregjeringens glansdager) i 1998:

"Hva var bakgrunnen for og hvordan skjedde innføringen av fargefjernsyn i Norge? Er det riktig at fargefjernsyn i utgangspunktet bare var en prøveordning og at prøveordningen formelt aldri er blitt opphevet slik at fargefjernsyn aldri formelt er blitt vedtatt innført?"

Kulturminister Anne Enger svarte blant annet dette:

"Da saken ble debattert i Stortinget 10. desember 1971, jf. Innst. S. nr. 33 (1971-72), ble følgende forslag vedtatt med 94 mot 34 stemmer: ”Norsk rikskringkasting kan setje i gang systematiske prøvsendingar for fargefjernsyn frå årsskiftet 1971/72 med sikte på igangsetjing av regulære sendingar om 3 år", jf. Tidende S. (1971-72), s. 1711. På bakgrunn av gjennomgang av relevante dokumenter i ettertid kan jeg ikke se at Stortinget senere fattet vedtak om fargefjernsyn som permanent ordning. Jeg anser på den annen side ikke dette som nødvendig, jf. at Stortingets vedtak 10. desember 1971 så entydig legger opp til at fargefjernsyn skal innføres som en regulær ordning tre år etter at forsøkene ble satt i gang ved årskiftet 1971/72."

Det er vel ingen grunn til å tro at noen skal foreslå at vi skal avskaffe fargefjernsyn. Teknologiskeptikere finner heller noe annet å være mot. I Norge handlet det om å være mot at andre og mer kommersielle aktører enn NRK skulle få sende TV-programmer. Derfor skulle det gå hele 28 år fra fjernsynet ble åpnet offisielt i 1960 til TV3 og TV Norge fikk sende reklamefinansiert riksdekkende TV via satelitt og kabelnett i 1988. Og først i 1992 kom TV 2 med et TV-tilbud via et bakkenett som gjorde at hele befolkningen fikk et alternativ til NRK.