mandag 16. juli 2012

USA - The comeback kid

I denne ukens The Economist er det en meget god "briefing" om hvorfor det er USA som nå virker som det største lyspunktet i den globale økonomien. Artikkelen har overskriften "Points of light", og det er også en egen lederartikkel om "Comeback kid". Både  lyspunktet og "the comeback kid" er altså USA.

Kort oppsummert er det omtrent fire grunner til at USA ser ut til å være bedre posisjonert enn andre land når det gjelder å komme seg ut av de vanskelige økonomiske tidene verden opplever nå. For det første har USA vært langt mer kraftfulle enn for eksempel EU-landene når det gjelder å reparere feilene som var der, spesielt i finanssektoren:

"Nonetheless, in the past three years that repair has proceeded fast. America’s houses are now among the world’s most undervalued: 19% below fair value, according to our house-price index. And because the Treasury and other regulators, unlike their euro-zone counterparts, chose to confront the rot in their financial system quickly, American banks have had to write off debts and raise equity faster than their peers."

For det andre er den amerikanske eksportsektoren sterkere enn mange tror. Økt eksport forklarer 43 prosent av den amerikanske BNP-veksten på vei ut av krisen (en vekst som i gjennomsnitt har vært på 2,4 prosent av BNP de siste tre årene), mens forbruk og boligbygging forklarer 65 prosent av veksten. Det betyr at eksportens andel av veksten er langt høyere enn i de to foregående oppgangene, i 1991-93 og 2002-04, rett etter at økonomien var i resesjon. Det har ført til at USAs underskudd på handelsbalansen er redusert til 4 prosent av BNP i dag, mot 6 prosent i 2006.

For det tredje er det slik at at USAs styrker innenfor kunnskapsbaserte tjenester påvirker eksporttallene og handelsbalansen positivt. Innenfor "high-value services", tjenester som arkitekttjenester, rådgivende ingeniører, prosjektledelse og finansielle tjenester skjer det nå en sterk økning i eksporten, og en stadig større del av denne kunnskapsintensive eksportveksten skjer i vekstmarkeder som Kina, Brasil og India. Dessuten er det en fremvoksende "app-økonomi", der terskelen for at små leverandører av nyttetjenester og underholdningstjenester kan selge til andre land er senket. The Economist skriver:

"This trend has been pushed on by digital technology, which makes effortless the sale of many services across borders. Michael Mandel of the Progressive Policy Institute, a think-tank, reckons there are now 311,000 people employed making applications, games and so forth for smart devices such as Apple’s iPhone, and for Facebook. Zynga, one of the largest makers of online games and mobile entertainment applications, recorded $1.1 billion in revenue last year, largely from the sales of virtual goods in its games. A third of this came from players who live outside America."

Fjerde grunn til at USA kan se lysere på fremtiden handler om energi. Landet bruker mest energi i verden pr innbygger, og har blitt stadig mer avhengig av import, mye energi kommer fra politisk ustabile deler av verden og til stadig høyere priser. Det har gått hardt ut over handelsbalansen. Men dette er nå i ferd med å snu etter at det er satt i gang storstilt produksjon av skifergass og skiferolje i USA. Mens man bare for få år siden planla nye LNG-terminaler for å importere dyrere gass fra Europa, er det mulig USA snart blir en gasseksportør. Utnyttelsen av disse nye energiressursene har også lagt grunnlaget for nye arbeidsplasser, blant annet kjemisk industri, og det har også ført til at importen av rålolje til USA nå er på det laveste nivået siden 1995. 

Nå er det mange land som har store reserver av skifergass og skiferolje, også i Europa, men også her virker det som USA har tatt ledelsen når det gjelder teknologisk innovasjon for å få nyttiggjort seg ressursene til en akseptabel pris. Dessuten har de vært raskere enn mange andre land når det gjelder å legge til rette for å bygge opp denne industrien, gjennom et tilpasset lov- og regelverk, og har dermed skaffet seg et forsprang. Det står faktisk mye interessant om dette temaet i en annen og enda lengre artikkel i denne ukens The Economist, en egen special report på 14 sider om "An unconventional bonanza". Akkurat det er dessuten et tema jeg tror jeg må komme tilbake til her på bloggen senere.