søndag 29. april 2012

Stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA

Regjeringen la fredag fram en ny stortingsmelding om veien videre for Innovasjon Norge og SIVA, to av statens næringspolitiske virkemiddelorganisasjoner som skal bidra til at Norge ligger langt fremme når det gjelder, innovasjon, entreprenørskap, internasjonalisering og vekst i næringslivet.

Mange av oss har ventet på en melding som ville reformere både organisasjonene og virkemidlene, slik at de i større grad bidrar til å oppnå mål som har med vekst, innovasjon og internasjonalisering å gjøre, og ikke først og fremst ivaretar smalere distriktspolitiske og bransjepolitiske interesser. Vi som har ventet på en slik modernisering har imidlertid grunn til å være skuffet.

Kortversjonen av det som står i stortingsmeldingen er omtrent som følger: I stedet for å endre på virkemiddelorganisasjonens struktur og virkemåte, og få dem mer i tråd med behovene i et næringsliv som er mer kunnskapsintensivt, tjenestedominert og nettverksorientert, tar meldingen til orde for å endre formål og mål for Innovasjon Norge og SIVA slik at de blir mer i tråd med det disse organisasjonene allerede gjør. Det tas til orde for at virkemiddelporteføljen skal forenkles og tydeliggjøres, men det sies ikke noe konkret om hvordan dette skal skje.

Man må i grunnen lese ganske lenge i denne meldingen, helt til side 102 av 133 totalt, før man kommer til et kapittel som omhandler hvordan virkemiddelporteføljen skal utvikles i årene som kommer. Kapitlet sier en hel del fornuftig om hvordan man skal rette inn virkemidlene mot å yte praktisk assistanse til de mest vekstkraftige små og mellomstore bedriftene, at man skal arbeide mer systematisk for å trekke utenlandske investeringer til Norge gjennom et nytt "Invest in Norway", at man skal etablere seks nye såkornfond, at man skal videreføre inkubatorprogrammene og at samspillet mellom Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet og andre virkemiddelaktører skal bli langt bedre.

Problemet er ikke at det mangler gode forslag, man at det ikke er noe av det man gjør i dag man skal slutte å gjøre. Man skal heller ikke gjøre noe vesentlig for å modernisere selve organisasjonene. Da er det dessverre sterkt begrenset hvor mye nytt som vil komme ut av denne Stortingsmeldingen. Jeg hadde nok håpet at meldingen i større grad ville bruke Et kunnskapsbasert Norge som inspirasjonskilde og være tydeligere i forhold til hva målene i næringspolitikken er, og hvordan et statlig virkemiddelapparat kan bidra på en fornuftig måte til å avlaste risiko, bidra med kompetanse og nettverk, overvinne markedssvikt og utvikle felles infrastruktur.

Det eneste nye og virkelig interessante jeg har klart å finne på de 133 sidene i denne Stortingsmeldingen er en liste på åtte punkter med tittelen "kriterier for god virkemiddelbruk". Den står på side 116 i meldingen og lyder slik:

"Regjeringen mener næringspolitisk virkemidler bør vurderes mot følgende åtte kriterier:

1. Det må foreligge markedssvikt som hemmer verdiskaping og vekst i samfunnsmessig forstand.
2. Markedssviktens konsekvenser må være større enn kostnaden ved å gripe inn i markedet.
3. Virkemiddelet som implementeres må være egnet til å korrigere markedssvikten på en ønsket måte.
4. Det skal være et klart definert mål på hva virkemiddelet skal bidra til.
5. Det må ikke være alternative virkemidler som er bedre i stand til å oppfylle virkemiddelets mål.
6. Seleksjonskriteriene for når virkemiddelet vil komme til anvendelse skal være tydelige og forutsigbare.
7. Det skal være enkelt å administrere virkemiddelet, slik at kostnadene med å ta det i bruk er små i forhold til gevinstene som oppnås.
8. Aktørene som søker å komme inn under virkemiddelet må kunne forvente en klar avgjørelse innen rimelig tid."


Dette er en ryddig og god liste som tydeliggjør begrunnelsen for statlig næringspolitikk og hvilke kriterier som må være oppfylt for at staten skal bidra. Tar man denne listen på alvor er det mange formål som i dag mottar statlig næringsstøtte som vil falle utenfor. Det vil i så fall gjøre det mulig å satse mer kraftfullt på de virkemidlene som virkelig er innovasjonsfremmende.

Tidligere innlegg om Innovasjon Norge her på bloggen:
Lite innovasjon i Innovasjon Norge (november 2008)
Det Regjeringen ikke har levert (1): Innovasjonspolitikk (september 2009)
Enda mindre innovasjon i Innovasjon Norge (november 2010)