søndag 5. juni 2011

Forskerflukt til Norge

Jobbseksjonen i søndagens Aftenposten tar opp den fascinerende historien om hvordan Norge de siste årene er blitt invadert av utenlandske doktorgradsstudenter. En nedkortet nettversjon ligger her. Mye av den offentlige debatten for tiden handler om hvordan vi skal holde innvandringen nede for å unngå at vi ender opp med flere på trygd i forhold til de som er i arbeid. Det Aftenposten minner oss om er at innvandring langt fra er et problem når de som kommer har den kompetansen et teknologi- og kunnskapsbasert næringsliv trenger.

Her er det snakk om utenlandske studenter med langt høyere kompetanse enn de aller fleste andre i samfunnet vårt. Unge talenter vi må prøve å beholde i Norge hvis vi kan fordi de har en kompetanse innen områder alt for få norske studenter velger å satse på. En av de Aftenposten nevner i artikkelen er den 29 år gamle Tranh Trung Ngyen, doktorgradsstipendiat ved institutt for Informatikk ved UiO og ekspert på nanoelektronikk. Han er vietnameser og tok mastergraden sin i Korea. Kona jobber i det kinesiske selskapet Huawei på Fornebu. Stort mer globalt blir det ikke. De fant frem til Norge ved å søke på nettet.

Jeg vet ikke om de har fått med seg den pågående norske debatten om innvandrere som gruppe utgjør en kostnad for Norge. I så fall synes de kanskje det er litt rart at en doktorgradsstipendiat i nanoteknologi omtales som en del av samme gruppe som folk uten fullført grunnskole. Og fordi ikke-europeiske innvandrere nå er største gruppe på mange av våre av våre fremste realfagsutdanninger, og er en arbeidskraft vårt næringsliv har stor interesse av å beholde i Norge, kan det ikke være spesielt fremtidsrettet å putte alle innvandrere i en felles sekk og kalle dem kostnader.

Aftenposten refererer tall fra fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU som viser at av 505 doktorgradsstudenter er 65 prosent ikke-norske. Ved institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo er 28 prosent av de som ble tatt opp som nye doktorgradsstudenter i 2010 fra Norge. 40 prosent kommer fra asiatiske land. Dagens Næringsliv skrev for et år siden om at bare en av 96 søkere til doktorgradsprogrammet i petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger kom fra Norge. Nå er det ikke like stor andel utenlandske studenter over alt, men innenfor teknologi- og realfag er andelen stor og økende.

Hva kommer denne forskerflukten til Norge av? Aftenposten er inne på et par forklaringer i sine artikler. Den ene er et slags "push", at krise i forskningsbudsjetter i andre land, spesielt i Europa, gjør Norge mer attraktivt for folk som vil gjøre forskerkarriere og trenger ressurser. Den andre et "pull", at Norge kan tilby ren natur og friluftsopplevelser mange unge er interessert i. Det er sikkert noe riktig ved begge forklaringer, men ingen av dem forklarer vel egentlig hvorfor det er langt flere asiater som kommer enn europeere. Det må være noe annet i tillegg, og kanskje er det så enkelt som at en kombinasjon av et bra faglig nivå med en meget billig doktorgradsutdanning i forhold til andre land er noe som gjør Norge spesielt attraktivt for mange asiatiske studenter. Uansett, utfordringen blir å få enda flere av disse unge talentene til å bli.

Oppdatering 06.06.2011: Instituttleder Morten Dæhlen ved Institutt for Informatikk har lest Aftenpostens artikler og blogget om saken. Hans presiseringer og refleksjoner om utviklingen over tid er også verdt å få med seg. Det er jo et viktig poeng at det totale antallet PhD-studenter har økt de siste årene, så selv om andelen asiater har økt mye så er det likevel slik at også antall norske doktorgradssudenter har økt.