mandag 23. mai 2011

Behov for kunnskapsinnvandring

Det har vært noen litt underlige utspill de siste dagene om at Norge taper på ikke-vestlig innvandring. Derfor var det godt å se at både Statoil og Aker Solutions i E24 i dag slår fast at de er helt avhengige av å skaffe spesialister fra utlandet. Jannik Lindbæk jr i Statoil sier det slik til E24:

"Vi er avhengige av å rekruttere ikke-norske spesialister for å dekke våre behov for riktig kompetanse. Innenfor enkelte kjerneområder mangler Norge spesialister som oljeselskapet trenger. Da går de utenlands og rekrutterer fra hele verden. Land som USA, Canada, Storbritannia og Sverige står høyt på listen, men vi ansetter også fra Russland, Kina, Nigeria og Brasil."

Slik er det i kunnskapsintensivt og konkurranseutsatt næringsliv. Media ville fått omtrent samme svar hvis de snakket med Det Norske Veritas eller Telenor. Eller med små forskningsbaserte bioteknologi- eller softwarebedrifter som skal ansatte nye medarbeidere. Er det noe vi som jobber i Abelia stadig får høre fra våre medlemsbedrifter så er det hvor viktig det er å legge bedre til rette for innvandring til Norge av de høyt utdannede spesialistene personene bedriften trenger. Kommer ikke de unge talentene til oss må bedriftene flytte dit kunnskapen er.

Bakgrunnen for debatten og utspillene den siste tiden er Brockmannutvalgets utredning om innvandringens effekter på den norske velferdsmodellen. Noen har i den påfølgende debatten valgt å gjøre det det et stort poeng at ikke-vestlig innvandring i seg selv utgjør en stor utfordring for velferdsmodellen vår. Ja også NHO har sendt ut en pressemelding med tittelen "Innvandring utfordrer velferdsordningene". Det er en upresis beskrivelse av utfordringen, av to grunner. For det første fordi det er mulig å gjøre noe med velferdsordningene hvis de ikke virker slik de burde, noe NHO også tar til orde for. Det er ikke innvandrerne som har vedtatt velferdsordningene, det er norske politikere. De kan også justeres av norske politikere.

For det andre er det ikke slik at Brockmannutvalget sier at innvandring truer velferdsordningene. Grete Brockmann var langt mer presis da hun la fram utvalgets innstilling og sa følgende:

"Utredningen viser imidlertid at ”innvandring” er en for grov kategori for slike analyser. Innvandring er ikke som sådan et problem for den norske velferdsmodellen, men antallet som kommer må sees i forhold til hvilke ressurser de bringer med seg og hvor godt de lykkes med å komme inn i det norske arbeidsmarkedet."

Og det er jo dette som er kjernen. Når vi har det arbeidsmarkedet i verden som har færrest jobber til de som bare har grunnskoleutdanning kan vi ikke bli overrasket over at innvandrere ikke får jobb når vi tar imot veldig mange uten den kompetansen som kreves i arbeidslivet i Norge. Det er kompetanse som er problemet, ikke nasjonalitet. Jeg vil for øvrig anbefale alle å lese Grete Brockmanns innlegg fra overleveringen til Regjeringen 10. mai, det er en glimrende redegjørelse for dilemmaene vi møter. Og de som har behov for å lese mer bør lese hele NOUen på 500 sider, der er det ikke minst mye viktig faktakunnskap.

Når vi vet at det er kompetanse som er nøkkelen til å lykkes i det norske arbeidsmarkedet, og at kompetanse blir enda viktigere i fremtiden, så er det interessant å se på hvor mange innvandrere som tar høyere utdanning sammenlignet med den norske befolkningen. Og kanskje enda viktigere, hvor mange barn av innvandrerforeldre som tar høyere utdanning. Hvis barn av innvandrere tar høyere utdanning på samme nivå som norsk ungdom er vil jo forskjellene utjevnes ganske raskt. Statistisk Sentralbyrå kom med ny statistikk på fredag som gir oss noen svært interessante svar på dette:

Kort oppsummert sier SSBs tabeller, som er oppsummert i grafen til høyre, at det i aldergruppen 19-24 år er slik at bare 16,4 prosent av innvandrerne er studenter, mens 32,9 prosent av de norske er det. Men blant norskfødte med innvandrerforeldre er det hele 38,3 prosent som er studenter. Dette går igjen i alle landsdeler og det er omtrent samme forhold også i aldersgruppen 25-29 år. De som er registrert som norskfødte med innvandrerforeldre i statistikken er i all hovedsak fra Asia og Afrika.

Derfor har næringspolitisk direktør Knut Sunde i Norsk Industri helt rett når han sier til E24 at det er grunn til optimisme når vi ser på hva barna til innvandrerne velger. Ikke bare er det flere studenter i den gruppen, men i følge Sunde er det slik at de i større grad velger studier innen realfag og teknologi som næringslivet i Norge trenger: 

"Det vi kaller andregenerasjons innvandrere har høyere studietilbøyelighet og bedre gjennomføringsgrad. I tillegg studerer de i større grad matematikk, natur- og teknologifag. Dette er fag der industrien trenger mange nye ansatte i årene fremover. Vi mener derfor det er på sin plass i innvandringsdebatten å få frem dette perspektivet."

Brockmannutvalget gjør helt rett i å reise noen vanskelige debatter om robustheten i velferdsordningene våre i møtet med økt migrasjon. Det er mulig vi må fjerne eller justere noen av velferdsordningene dersom de motvirker deltagelse i arbeidslivet. Vi må også tilpasse innvandringen til det arbeidsmarkedet vi faktisk har i Norge, og være varsomme med å ta imot mange som mangler den kompetansen som kreves for å kunne få jobb i Norge. Men det ville være en stor feil å begrense bedriftenes mulighet til å rekruttere kloke hoder fra utlandet, det er krevende nok som det er å få fatt i kompetansen man trenger. 

Dersom vi fortsatt skal være et av verdens beste land å bo i må vi ha et kunnskapsbasert og innovativt næringsliv som tåler et høyt kostnadsnivå. Det vil kreve at det kommer flere og ikke færre kunnskapsarbeidere til Norge fra utlandet i fremtiden.

7 kommentarer :

  1. Ingen er vel imot å slippe inn spesialister med høy kompetanse, Chaffey, særlig folk fra USA, UK, Australia, Canada, osv (dvs. Vesten).

    Spørsmålet er hva som er nytten med å importere nomader fra Eritrea eller sauebønder fra Somalia. Er dette noe vi trenger? Sannsynligvis ikke. Statistikken viser også at kostnaden ved disse innvandrerne er større enn gevinsten.

    Da må vi tørre å innrømme at det å ta imot slike innvandrere, med lav kompetanse og en helt annen kultur enn vår, er et tapsprosjekt.

    Selv ser jeg gjerne at Norge tar et nasjonalt initiativ for å tiltrekke oss kompetente mennesker fra f.eks. Island og Irland og andre land som sliter midlertidig nå. Dette kan være en gylden sjanse for å få tak i kompetente mennesker med tilnærmet samme kultur som oss!

    SvarSlett
  2. @Anonym: Jeg synes du blander kortene her. Helt enig i det du sier om behov for kompetanse. Men det er da ikke slik at kompetanse har noe med å være vestlig å gjøre?

    USA er et godt eksempel på et land som lykkes nettopp ved å importere høyt utdannet arbeidskraft, master- og doktorgradsnivå innen teknologi og realfag, fra ikke-vestlige land. Spesielt India og Kina. Når egen ungdom ikke velger de utdanningsretningene det er størst etterspørsel etter i arbeidsmarkedet må man hente kompetanse der den finnes. Slik er det også her i Norge.

    SvarSlett
  3. Helt enig i dette, men det er en ting som kjennetegner alle de vellykkede inderne og kineserne jeg har møtt ved toppuniversiteter. Hva? De er ekstremt vestlige i sin tilnærming, nesten mer vestlige enn amerikanerne og britene.

    "Mer katolske enn paven".

    La oss for all del forsøke å tiltrekke oss disse, men takke meg for alle disse uskolerte som vi importerer fra landsbygda i Pakistan.

    SvarSlett
  4. Paul, siden du nevner NHO: "Innvandring utfordrer velferdsordningene" som NHO har skrevet, er en kortfattet og helt presis måte å beskrive situasjonen på. "Velferd og Migrasjon. Den norske modellens fremtid" har Borchmannutvalget kalt sin utmerkede rapport. Det er jo akkurat det samme, og det som diskuteres i svært mange europeiske land, jf David Camerons tale i april: http://www.guardian.co.uk/politics/2011/apr/14/david-cameron-immigration-speech-full-text

    Når det gjelder etterkommere i utdanning og arbeid, er nok bildet mye mer sammensatt og ikke så lyst som det du trekker frem, se for eksempel min blogg av i går: http://blogg.nho.no/blog/innvandrerungdom-i-utdanning-i-jobb/

    Ellers må vi naturligvis prøve å trekke til oss og holde på den høykompetente arbeidskraften. Og da bør vi begynne med å se på regelverket for utenlandske studenter i Norge. Det er en potensiell ressurs.

    Mvh Baard Meidell Johannesen, NHO

    SvarSlett
  5. @Bård: Jeg skjønner ikke helt hva du driver med her. På bloggen din hevder ut at gruppen etterkommere etter innvandrere er så liten i forhold til gruppen innvandrere at det ikke betyr så mye. Men da ville det vel være lurt å øke denne gruppen?

    SvarSlett
  6. Paul, jeg skriver ikke bare at gruppen 2. gen er liten (relativt), men også at den har lavere skoleprestasjoner og lavere yrkesdeltakelse enn majoriteten - men høyere enn 1. gen.

    Spørsmålet om det er "lurt" å øke den gruppen blir litt teoretisk for meg. Men generelt er det lurt å øke den gjennomsnittlige lurheten i samfunnet, og ikke lurt å minske den.

    Baard

    Baard

    SvarSlett
  7. Jeg tror man må tenke litt framover i tid. Arbeidsmarkedet blir stadig mer globalisert. Det var for eksempel helt ganske uaktuelt at man skulle få høykvalifiserte teknikere fra Kina til Norge for 50 år siden. Dersom Norge ikke opparbeider seg kunnskapen som trengs for å takle å motta store innvandrergrupper, så vil man gå glipp av mange skattebetalere og næringslivsledere som kan gi "etnisk" norske barn en godt betalt jobb i fremtiden. Mange innvandringsmotstandere har nok ikke tenkt på at deres motstand mot innvandring med stor sansynlighet vil medføre at deres egne barn kan måtte nøye seg med en dårlig betalt jobb i fremtiden.

    Det er bare å koble to faktum. I år 1800 så bestod verdens befolkning av ca. 1 milliard mennesker. I 2011 så er vi nesten 7 ganger så mange. Det andre faktumet er at fram til i dag så har den store majoriteten av verdens befolkning vært dårlig utdannet. Dette er i rask endring. Ergo: 7 milliarder med brukbart utdanningsnivå er snart realiteten. Statistisk sett så er en liten andel av alle populasjoner genier. Denne statistiske realiteten var bakgrunnen for satsing på matematikk og fysikk i USA og Sovjetunionen for å vinne romkappløpet i sin tid, og det virket! Økonomisk sett så vet vi at de land eller regioner som tiltrekker seg kvalifisert arbeidskraft er de som blir vinnerne. Man kan jo kanskje velge å være en fattig monokultur slik som Moldova, Hviterussland, Kongo, eller man kan være en rik flerkultur slik som USA, Storbritannia eller Frankrike. Men å tro at man kan være en rik monokultur når det er en pool med 7 milliarder mennesker med en raskt økende andel kompetente mennesker, det tviler jeg sterkt på selv om jeg ikke kan mye om dette.

    SvarSlett