Det denne rapporten gjør er å analysere FoU-investeringen i de 1400 bedriftene i verden som forsker mest, 400 bedrifter i EU og 1000 utenfor. Øverst på listen er Toyota, som investerte € 6,77 mrd i forskning i 2009. Deretter følger Roche (Sveits), Microsoft (USA), Volkswagen (Tyskland), Pfizer (USA), Novartis (Sveits) og Nokia (Finland). På listen over de største innenfor hvert land, kan en se at i Kina investerer Huawei mest i FoU, i Russland er det Gazprom, i Brasil Vale og i Sør Korea Samsung (som er nr 10 på listen totalt). I Norge er Statoil størst foran Telenor og DnB NOR.
Hva er så de viktigste trendene? Det første en merker seg er at investeringene i FoU i de største bedriftene gikk litt ned i 2009, med 1,9 prosent. 2009 var et spesielt og vanskelig år for mange og denne nedgangen er lavere enn nedgangen i omsetning på 10 prosent og fortjeneste på 21 prosent. Reduksjonen i FoU er imidlertid ujevnt fordelt geografisk. Størst nedgang er det i USA med en reduksjon på 5,1 prosent, mens EU-bedriftene reduserte med 2,6 prosent. I Japan var FoU-innsatsen stabil tross en kraftig nedgang i omsetning. Og i land som Kina, India og Sør Korea var det kraftig vekst i bedriftenes FoU.
En annen interessant trend er utviklingen i FoU-innsats i de ulike sektorer i næringslivet. Bil- og bildelindustrien opplevde et forferdelig år i 2009, og FoU-innsatsen falt med hele 11,6 prosent. Det var også en kraftig nedgang i forskningen innenfor ikt-hardware. Samtidig var det kraftig vekst i FoU-innsatsen i farmasi og bioteknologi, der FoU-innsatsen i bedriftene gikk opp med 5,6 prosent. Også i energisektoren, både petroleumssektoren og i fornybar energi, økte FoU-innsatsen markant i 2009. I denne sektoren skjedde veksten i FoU til tross for en svak utvikling i omsetning og fortjeneste for bedriftene.
Det tredje og sannsynligvis aller viktigste å vurdere når man skal se på disse trendene er om man som land og region er posisjonert riktig i forhold til fremtidens vekstmuligheter. Har landet en overvekt av gamle bedrifter i lite forskningsintensive bransjer eller har man unge bedrifter i de mest forkningsintensive bransjene? Rapporten ser på ulikhet i FoU-intensitet mellom bedrifter som er etablert før og etter 1975 og konkluderer med at bedrifter etablert etter 1975 har dobbelt så høy FoU-intensitet som de eldre bedriftene. Om man setter skillet ved 1985 blir resultatet omtrent det samme. Og USA har langt flere av disse unge bedriftene enn EU. Dessuten er unge amerikanske bedrifter mer forskningsintensive enn unge bedrifter i EU
Dessuten er noen bransjer i sin natur langt mer forskningsintensive enn andre. Det er for eksempel slik at bilindustrien i absolutte tall bruker mer penger på forskning enn softwareindustrien, men softwareindustrien er mer forskningsintensiv i forhold til omsetning. De aller mest forskningsintensive sektorene i forhold til omsetningen er bioteknologi (som er i særklasse mest FoU-intensiv), software, ikt-hardware og helseteknologi og -tjenester. Disse blir gjerne klassifisert som "high R&D intensity" og bruker over 5 prosent av omsetningen på FoU (se tabell S4). De som er "medium-high R&D-intensity" er sektorer som bilindustri, elektronikkproduksjon, fly- og forsvarsindustri, industriell engineering og kjemisk industri. De forsker også ganske mye, men ikke mest. Og dette er noe av EUs utfordring, for USA har flere bedrifter i den øverste gruppen, mens EU har flere i den nest øverste. Det oppsummerer rapporten på denne måten:
"As highlighted in previous Scoreboard editions, the difference in industrial structure (i.e. the fact that EU high R&D intensity sectors are relatively much smaller than those of their US counterparts) explains most of the EU's aggregate corporate R&D intensity gap with the US. Increasing the number of large European companies in high R&D intensity sectors would therefore help to reach the overall EU R&D intensity targets. Considering the age of the Scoreboard companies as an additional variable in this comparative analysis provides additional insights concerning the origin of the EU's R&D intensity gap. Younger companies (i.e. those created after 1975 but not acquired by other companies) show a higher R&D intensity than older ones (6.1% vs 3.3%), and are much more numerous in the US than in the EU (54.4% vs 17.8%). Moreover, the younger companies based in the EU are less R&D intensive than their US counterparts (4.4% vs 11.8%)."
For oversiktens skyld kan det være grunn til å nevne at det når man deler opp bransjer i forhold til FoU-intensitet er det to grupper til. De med medium-low R&D-intensity som inkluderer næringsmiddelindustri, media, fastlinjetelefoni, elektrisitetsbransjen og reiseliv. Og så har vi de som bruker under 1 prosent av omsetningen på FoU som kalles low R&D-intensity, som oljeselskaper, metallindustri. byggebransje og varehandel. Tar man en titt på de 11 norske selskapene som er med på listen over de 1400 som forsker mest, er de ganske typiske for sine bransjer. De største olje- og råvarebaserte bedriftene forsker mye i absolutte tall, men relativt lite i forhold til omsetning. De norske bedriftene i denne listen med størst forskningsandel er innen software (Visma), telekom-hardware (Eltek og Tandberg) og bil (Kongsberg Automotive).
Nå må en selvsagt legge til at det er fullt mulig å ha både høy vekst og høy lønnsomhet uten å være i de mest forskningsintensive nisjene i næringlivet. Man kan også være god på innovasjon uten å ha investert en stor del av omsetningen i forskning. EU-kommisjonens poeng er nok heller at det er et tankekors dersom et land eller en region utvikler en for umoderne næringsstruktur og faller for langt bak andre når det gjelder å trekke til seg bedrifter som investerer mest i forskningsbasert innovasjon
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar